Elin Ørjasæter

26

Uavhengig borger eller betalt agent?

Jeg skal gi et godt råd 
til First House-rådgiver 
Morten Wetland: Han må 
velge hvem han vil være.

Publisert: 2. jun 2014

Går det an å skrive som «privatperson» om Nobelkomiteen ­når man er partner i First House?

Da Morten Wetland i First House skrev i Dagens Næringsliv, var han en uavhengig privatperson, ifølge seg selv. ­Harald Stanghelle mente han var en ­betalt agent for et fremmed diktatur, attpåtil en supermakt. Her var det altså en viss avstand ­mellom partene.

Engasjert borger. Og siden har saken rullet. VG avslørte at Wetland deltok i et møte med ­Rederiforbundet der nettopp ­Kina ble diskutert.

First House­ har i tillegg vært aktive både i norsk-kinesisk ­handelskammer og i annonser for å få kinesiske ­kunder. Dette er ifølge­ First ­House normal forretningsaktivitet, mens det ifølge­ ­Hanne ­Skartveit i VG er det å velge s­ide i konflikten mellom Norge og Kina.

Ikke bare Wetland, men også andre partnere i selskapet hevder at han var «privatperson» og hadde rollen «engasjert samfunnsborger» da han skrev.

Fakturert for lite? Jeg har vært headhunter i mange år og PR-rådgiver i nøyaktig tolv uker. Det er yrker med en del fellesstrekk. Ett av dem er at man stadig tenker framover, mot nye kunder. Min tanke da jeg leste ­Wetlands innlegg, var at han hadde fakturert for lite i det siste. Jeg ­antok at han gjorde seg lekker for ­norske bedrifter generelt – og de som vil selge til Kina spesielt. Norske næringslivsledere hater Jagland og elsker Obama, så slik sett satt nok den Jagland-kritiske­ kommentaren som et skudd.

Det konsulenter skriver i ­avisa, blir gjerne mer styrt av hvilke kunder de ønsker seg i framtiden enn av hvilke kunder de ­alle­rede har. Og én ting er sikkert: Privat­personen Wetland vil veldig ­gjerne at PR-mannen Wetland skal få viktige oppdrag hos store kunder. Kanskje den tidligere diplomaten også hadde ­glede av endelig å kunne skrive sin hjertens mening, det kunne han jo ikke før.

Kastrert puddel. Vinteren 2012 var jeg i samtale med flere ­store PR-byråer om mulig jobb. Samtlige PR-byårer mente det var uproblematisk, ja, til og med ønskelig, at jeg fortsatte å skrive kommentarer i pressen «som privatperson». At jeg var synlig ble regnet som en fordel, ikke som en ulempe.

Jeg startet derfor som PR-rådgiver hos et stort byrå og hadde i tillegg en skribentavtale med min gamle arbeidsgiver E24.

Kombinasjonen føltes feil fra første stund. I møte med hver­dagen var det ikke stort jeg ­­
kunne skrive om uten at det enten var til fordel eller til ulempe for en av selskapets rundt 200 ­
kunder. Jeg var en kastrert 
puddel på ­tur med Mammon i altfor kort lenke. Etter tolv uker sa jeg opp jobben.

Men hva om jeg hadde blitt i selskapet? Da hadde jeg antakelig langsomt vent meg til situasjonen, og som pudler flest, begynt å trives med min nye eier. Langsomt ville radaren skiftet retning. Jeg som privatperson ville bli mer og mer i ett med selskapets kommersielle interesser, slik det er for folk i de fleste jobber. Forlags­folk vil ha mer nullmoms på bøker,­ trailersjåfører vil ha bedre veier. Og dette mener de som privatpersoner, bevares.

Men det spesielle med PR-bransjen er at når de ytrer seg i offentligheten som «engasjerte­ borgere», er det umulig å se bort fra at det å påvirke presse og opinion er kjernen av oppdraget ­deres. I tillegg til det nettet av motiver og ambisjoner som finnes i en bransje med hemmelige kunder og stadig jag etter nye.

Må velge. Det er altså fullt ­mulig at det var privatpersonen som Wetland tok pennen fatt. Enten­ for å ­olje maskineriet til PR-rådgiveren Wetland, eller fordi han som engasjert samfunnsborger, ønsket å blåse ut om Nobel­komiteen.

Men han skal få et annet råd av meg enn han trolig fikk i First House: Du må velge, Wetland. Enten er du PR-mann, eller så er du en fri debattant. I hvert fall hvis du ønsker å bli tatt alvorlig som det siste.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

André Rohde Garder

51 innlegg  1336 kommentarer

Demokratiets femtekolonister

Publisert rundt 6 år siden

Folk som politikere må få øynene opp for hvem disse PR-husene egentlig er.

Kommentar #2

Lars Randby

159 innlegg  5721 kommentarer

Frihetens begrensninger

Publisert rundt 6 år siden

Hvor mange som lever av å skrive er egentlig frie debattanter? Jo mer man har å tape enten det er anerkjennelse, ansikt, troverdighet eller hva det måtte være jo mer legger de flese bånd på seg i debatter. 

Det er jo ikke for ingen ting at de mest profilerte sjeldent deltar i kommentarfeltene der de risikerer å drukne i samme dammen som menigmann.

Kommentarfeltene kan være rene fallgrubene for profilerte skribenter, for de blir fort avslørt i kommentarfeltene. First House sin medarbeider har nok nå forstått at det er klokest å holde munn og ikke gå  til motangrep. Det gir vel størst sjangse for at stormen blåser over, men man kan jo selvfølgelig bidra til mer vind ved å prøve å forklare eller bortforklare seg.

En virkelig fri debattant er vel den som ikke har noe rykte eller noe interesser som kan ta skade eller vinne på det det debattanten skriver. En som debatterer for debattens skyld rett og slett.

Kommentar #3

Ellen Hageman

78 innlegg  1075 kommentarer

Noe jeg ikke skjønner...

Publisert rundt 6 år siden
Elin Ørjasæter. Gå til den siterte teksten.
Jeg startet derfor som PR-rådgiver hos et stort byrå og hadde i tillegg en skribentavtale med min gamle arbeidsgiver E24.

Kombinasjonen føltes feil fra første stund. I møte med hver­dagen var det ikke stort jeg ­­
kunne skrive om uten at det enten var til fordel eller til ulempe for en av selskapets rundt 200 ­
kunder. Jeg var en kastrert 
puddel på ­tur med Mammon i altfor kort lenke. Etter tolv uker sa jeg opp jobben.

PR-bransjen vet jeg lite om. Ikke forstår jeg meg på sånt heller. Men det jeg lurer på er: Hvordan kunne E24 beholde deg som skribent når du samtidig var ansatt i et PR-byrå? Så ikke de faren ved at du da kunne uttale deg på vegne av kunder og ikke lenger var en uavhengig skribent? Du tar problemet på din kappe, og det er jo vel og bra. Men at E24 ikke satte ned foten, det forstår jeg ikke. Og hva med DN i nevnte sak? Burde ikke varsellampene lyst hos dem også? Eller er det noe vesentlig jeg ikke har forstått?

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere