Voldtatt og henlagt

Hun ble overfalt om natten og utsatt for en brutal gjengvoldtekt. Kort tid etter denne traumatiske opplevelse ble hun lagt i jern og avvist av politiet. Begrunnelse: politiet fant henne ikke troverdig fordi hun fremstod som psykotisk. Et halvt år etter at hun ble voldtatt begikk hun selvmord. Rettsaken mot overgriperne ble først gjennomført etter hennes død. 

Nesten hver tiende kvinne i Norge oppgir å ha vært utsatt for voldtekt. Bare et fåtall, én av ti utsatte, anmelder voldtekten til politiet. Halvparten av kvinnene som anmelder voldtekt opplever at politiet ikke etterforsker anmeldelsen deres.

I dag mangler kvinner i Norge et effektivt rettslig vern mot voldtekt og seksuelle overgrep. Riksadvokaten har instruert politiet om å prioritere etterforskning av alvorlige seksuallovbrudd, men dette kommer fremdeles ikke til uttrykk i politiets faktiske prioriteringer. Riksadvokaten påpeker at politiet lar anmeldelser bli liggende uten aktiv oppfølging, eller at etterforskningen kan stoppe opp av uforklarlige grunner. Lang saksbehandlingstid fører til at bevisene forspilles, og gjør det vanskeligere å oppklare saken. Sannsynligheten for påtale og fellende dom blir dermed unødvendig lav. En lang saksbehandlingstid utgjør også en formildende omstendighet under straffutmålingen, slik at straffereaksjonen blir mindre streng enn den ellers burde vært.

Det er ikke tilfeldig hvilke voldtektsanmeldelser som blir prioritert, og hvilke som blir nedprioritert på et tidlig tidspunkt i politiets etterforskning. Det er godt dokumentert at fordommer og stereotype forstillinger om kjønn og seksualitet påvirker politiets vurdering av den voldtektsutsattes troverdighet. Unge berusede jenter har problemer med å leve opp til rollen som «det uskyldige idealofferet». Kvinner med rusproblematikk eller psykiske problemer, papirløse migranter og kvinner med prostitusjonserfaring strever likeledes med å bli tatt på alvor av rettssystemet. Det er grunn til å frykte at diskriminerende holdninger i politiet systematisk hindrer marginaliserte grupper kvinner å få oppreisning etter overgrep.

For få uker siden hevdet politimester Rune B Hansen i Vestfold at voldtekt av en beruset og sovende kvinne ikke er like alvorlig som voldtekt av en våken kvinne. Med slike uttalelser legitimerer Hansen allerede eksisterende fordommer i politiet, og bidrar til at færre kvinner anmelder, og flere saker henlegges. Det forundrer at verken Politidirektoratet eller Justisdepartementet retter opp inntrykket av fordommene nå har fått fritt spillerom i politiet.

Norske myndigheter har en menneskerettslig forpliktelse til å forebygge, etterforske og straffe alle former for kjønnsbasert vold mot kvinner inkludert voldtekt, og til å sikre voldtektsutsatte nødvendig hjelp og rehabilitering. Senest under Norges høring for FNs Menneskerettighetsråd i april 2014 ble norske myndigheter oppfordret til å ta denne forpliktelsen på alvor.

I kjølvannet av den fatale gjengvoldtekten bør norske myndigheter snarest følge opp to av Amnesty Internationals sentrale anbefalinger. For å motvirke fordommer og kjønnsstereotype forestillinger som påvirker politiets påtalevurdering, rettens bevisvurdering og juryens avgjørelse av skyldspørsmålet må det snarest iverksettes systematisk opplæring og kompetansehevende tiltak for ansatte i politi og rettsvesenet som jobber med seksuallovbrudd. Det bør dessuten etableres en uavhengig overvåkningsmekanisme som planmessig kan analyserer alle henlagte voldtektsanmeldelser for å avdekke feilvurderinger og sikre enhetlig nasjonal praksis i etterforskningen og påtalevurderingen av voldtektsanmeldelser.

PUBLISERT I VÅRT LAND 26. MAI 2014