Tempelhøyden: Guds eget fjell

Det er dette fjellet Tempelplassen ligg på, og ikke bare på et hvilken som helst sted på dette fjellet, heller, men på et konkret sted som ble kjøpt og betalt av kong David (1Krøn 21:18-28) fra jebusitten Ornan. For dette betalte han 600 shekel gull, noe som tilsvarer 6,84 kg gull, eller (rundet oppover) 226 unser gull. Det betyr at omregnet i dagens gullverdi, betalte David i overkant av 1,5 millioner kroner for stedet. Så at jødane har retten på si side til å be på dette dyrekjøpte stedet, det kan det ikke råde noen tvil om.

Waqfet
Hvorfor vil då ikke det muslimske waqfet tillate at jødar får be her? Jeg viser til Geir Ove Fonn sin mangelfulle artikkel i Vårt Land tidlegere denne uken der det blir framsatt ein del uholdbare og udokumenterte påstander.

Villfarelse

Trond Bakkevig meiner at dette lovforslaget «kan [...] sette den israelsk-palestinske-konflikten i brann.» Det kan ikke bunne i en mangel på kunnskap om Guds Ord og kjennskap til Gud. Jeg siterer her et ord som garantert kan rettes mot Trond Bakkevig: «Dere farer vill fordi dere ikke kjenner skriftene og heller ikke Guds makt.» Dette ble sagt direkte til datidens liberalteologer, de som fornektet både mirakler og oppstandelsen fra de døde – så det passer som hånd i handske.

I profeten Sakarja 12:2-3 leser vi «Se, jeg gjør Jerusalem til et giftbeger for alle folkene omkring. Også Juda rammes under beleiringen av Jerusalem. Den dagen gjør jeg Jerusalem til en tung stein å løfte for alle folk. Alle som prøver å løfte den, skal rive seg til blods. Men alle jordens folkeslag skal samle seg mot henne.» Dette er egentlig en dårlig oversettelse, selv om de færreste av i dag forstår den gamle oversettelsens ord «tumleskål». La meg enkelt forklare hva en «tumleskål» er. For det er noe så godt som alle som har oppdratt barn vet. Det er en «kopp med buet bunn med blylodd i bunnen som ikke velter altfor lett». Slike kopper brukte man gjerne på gamle vertshus, forat at ikke dyrebart brennevin skulle bli «spillet», «sølt ut». Legg så merke til at de som skal drikke seg fulle på Jerusalem er «alle folkene omkring», hvilket igjen primært vil sin araberne. Det folkeslaget som het filisterne har vært utdødd i omkring 2900 år, så det hjelper lite om man latiniserer navnet til «palestinere».

Gud, ikke Allah

I neste vers står det at Gud, JHVH, [dette er viktig å merke: ikke Allah, men JHVH] skal gjøre Jerusalem til ein «tung stein å løfte på for alle folk», på hebraisk står det «even me'æmasah» - en tung byrde. Det står også at alle som forsøker å løfte på Jerusalem skal rive seg til blods. De skal med andre ord ødelegge seg selv.

Hører du, Trond Bakkevig? Geir Ove Fonn? Mahmoud Abbas? Shimon Peres? Pave Frans? Jonas Gahr Støre? John Kerry? Barack Obama? Det er Gud selv, Israels Gud, som advarer dere her.

Jerusalem er kalt «den store kongens by». Gud gir ikke denne byen fra seg til hvem som helst. Den er gitt jødefolket å forvalte, og ingen annen.

Den store kongens by

Mens Jerusalem er nevnt 767 steder i Bibelen – og da er ikke «kjælenavnene» tatt med. Samtidig er ikke Jerusalem nevnt et eneste sted verken i Koranen eller Hadithene. Det fins forøvrig en rekke synspunkter innen islam om hvor «al-haram al-sharif». Noen mener det er Damaskus.

Geir Ove Fonn nærer faktisk opp under løgnene om stedet ved å kalle Klippedomen for «Klippemoskéen», enda det ikke er noen moské. Inne i kuppelen står det ellers beskrevet på arabisk: «Allah har ingen sønn. Si ikke at Allah har en sønn. Tilbe Allah alene.» Dermed kvalifiserer islams guddom seg selv som stikk motsatt av Bibelens Gud som i Ordspråkene 30:4 forkynner: «Hvem steg opp til himmelen og steg ned igjen? Hvem samlet vinden i sin hule hånd? Hvem lukket vannet inne i kappen sin? Hvem fastsatte alle jordens grenser?Hva heter han, og hva heter hans sønn? Du vet jo det...»

Geir Ove Fonn lyver også når han sier at «Høsten 2000 besøkte Ariel Sharon, da lederen for det da største opposisjonspartiet i Israel, Tempelhøyden. Like etter den politiske markering startet den andre folkelige palestinske oppstanden (intifadaen) mot Israels okkupasjon». For det første okkuperer ikke Israel noe område. Det er fastslått i Folkeretten, som Norge ratifiserte i 1922, da Fridtjof Nansen satte sine kråketær under San Remo-traktaten. Og dessuten har arabiske kilder innrømt åpent at den andre intifadaen var planlagt flere måneder i forveien, og slettes ikke ble utløst av Sharons besøk.

Realitetene
Nei, striden om Tempelberget handler, når alt kommer til alt om to arabiske ord: «Allahu Aqbar» på norsk tre ord: «Allah er større!»
For dersom jødene får anledning til å be på Tempelberget mister araberne ansikt. Islam mister ansikt og Allah mister ansikt – det kan jo ikke bety noe annet enn at denne eldgamle arabiske måneguden ikke er «større», ikke engang «stor», men en bitteliten, puslete filleguddom sammenlignet med Ham som skapte verden – JHVH, Han som er, var og være skal fra evighet til evighet.