Opp med engangsstønaden!

Denne uken behandles KrFs forslag i helse- og omsorgskomiteen om hvordan vi ytterligere kan redusere antall svangerskapsavbrudd. Statistikken denne vårenviste en svak reduksjon for 2013.I fjor ble det utført 14 773 svangerskapsavbrudd sammenlignet med 15 232 i 2012. Det betyr 459 færre aborter enn året før og en nedgang på tre prosent. Det er veldig bra og vitner om et steg i riktig retning. Samtidig er det fortsatt slik at aborttallene holder seg jevnt høye. Ett av fem svangerskap ender med abort.

Studier viser at økonomi er en av årsakene til at unge kvinner velger abort. Å bli gravid uplanlagt når man er student, har studielån opp etter ørene eller er på vei inn i arbeidslivet, er for mange en uheldig situasjon å havne i. Som i de 20 foregående årene er det fortsatt aldersgruppen 20-24 år som har den største forekomsten av svangerskapsavbrudd. I 2013 ble det utført 24,5 aborter per 1 000 kvinner.Samtidig er kvinner i denne aldergruppen mest fruktbare og biologisk sett best egnet til å få barn. Dette paradokset har blant annet Anne Eskild, professor ved Kvinneklinikken på Akershus Universitetssykehus, påpekt. Økonomiske faktorer konkurrerer med morsrollen og mange unge gravide ser på det å bli mor som et tapsprosjekt. Dette medfører at vi er på kollisjonskurs med biologien og at valget om abort ofte blir det eneste alternativet.

I samarbeidsavtalen som ligger til grunn for regjeringssamarbeidet loves det at engangsstønaden skal økes. Foreløpig er dette beløpet økt med kun 3 000 kroner. Vi forventer at det blir en reell økning i neste års statsbudsjett. En kvinne i dagens samfunn kan med sikkerhet hevde at denne differansen ikke er utslagsgivende og at en engangssum på 38 750 kroner neppe fungerer som en reell økonomisk støtte. Fordeler du denne summen på barnets første leveår, ender man opp med en et beløp som er helt utilstrekkelig. Til sammenligning får en kvinne i fast arbeid, en hel årslønn utbetalt – som ofte er ti ganger så stor som engangsstønaden. Eskild overdriver derfor ikke når hun hevder at dagens fødselspengeordning er ”tilrettelagt for 50-åringer.”

Det er grunn til å tro at i hvert fall noen unge gravide ville valgt å bære frem barnet sitt hvis den økonomiske tryggheten var tilstede. Mange med oss har i lengre tid hevdet at en økning av engangsstønaden er på høy tid. KrFs konkrete forslag om å øke denne til 2 G eller 170 000 kroner, er en god begynnelse og bør være politisk mulig. Det vi investerer i støtte til unge kvinner og par som velger å føde fram sine barn, blir et gode for vårt samfunn på lang sikt. Når vi vet noe om hvorfor så mange velger abort, etterlyser vi politisk vilje til å prioritere tiltak som kan fungere. Politikk påvirker reproduksjon. Gi gravide en reell valgmulighet.