Hvorfor vurderes boikott?

Ofte når en diskuterer boikott av Israel er det sort/hvit argumentasjon som preger debatten. Det er lite om hvorfor en skal boikotte, lite om hvordan, og lite kunnskap om boikott er et presist virkemiddel. Og mange, med rette, spør hvorfor vurdere boikott av Israel når de land som er verstinger, somNord-Korea, Somalia, Turkmenistan, Ekvatorial-Guinea, Eritrea, Sudan, Usbekistan, Syria og Saudi Arabia blir oversett.

Det siste først: de fleste her i landet har lite kunnskap om Turkmenistan og Ekvatorial-Guinea. Få har vært dere, og vi kjenner ingen fra dette landet. Israel derimot kjenner vi «alle». Mange har vært der – men viktigst, det er arnested til den kristne tro. Hele Norge var yr av glede og begeistring i 1948 når Israel fikk selvstendighet, og alle politiske partier hadde gode relasjoner til Israel, ikke minst AP (som solgte tungtvann til Golda Meir) Så politisk, kulturelt, religiøst og sosialt er Israel et land som står oss nært. Derfor er våre øyne i mye større grad vent til Jerusalem enn tilAshkhabad. Så kan en si at det er urett at vi neglisjerer brudd på menneskerettigheter iTurkmenistan,Eritrea, Sudan eller Usbekistan – mens vi påpekte det når det gjelder Israel. Men uretten ligger i så fall på land der opposisjonen ikke blir sett, der brudd på folkeretten ikke rekker forsiden til BBC og CNN – for ikke si NRK. Det er et beklagelig faktum.

Hva er det med israelsk politikk som gjør at mange politiske og humanitære organisasjoner fremmer ideen om boikott?

Kort oppsummert er det følgende forhold som:

10 år har gått siden dommen i den internasjonale domstolen, International Court of Justice – (ICJ) slo fast at muren som er bygget okkupert område, strider mot folkeretten. Den omslynger en rekke av de israelske bosettingene og mange av Vestbreddens vannkilder som blir utilgjengelige for palestinerne. 9,4 prosent av Vestbredden isoleres og flere tusen palestinere blir fanget i den såkalte «som-sonen» på vestsiden av muren. Et stort antall landsbyer mister tilgangen til jorda si, og palestinsk ferdsel og utvikling hindres.

I 2004 vurderte ICJ også lovmessigheten av Israels bosettinger på Vestbredden og Øst-Jerusalem, og konkluderte med at disse er bygget i strid med folkeretten. Israel tiltrådte Den fjerde Genèvekonvensjonene uten reservasjoner i 1951 og har med dette ansvar for ikke å flytte sin egen sivilbefolkning inn i okkuperte områder. Det finnes også en rekke resolusjoner fra FNs sikkerhetsråd som fastslår at bosettingene er ulovlige. Dessuten er okkupasjonen i seg selv ulovlig, noe som også gjelder blokaden av Gaza.

Israel holder en stor mengde palestinere fengslet uten lov og dom.  I Amnesty sin rapport "Trigger-happy: Israel's use of excessive force in the West Bank" fra 2014 kommer det fram at IDF har drept palestinerne, og det ser ut til å ha vært ofre for målrettede likvidasjoner og flere av dem ble skutt i ryggen, noe som er ensbetydende med krigsforbrytelser.

Ja, helt sikkert skjer det overgrepNord-Korea, Somalia, Turkmenistan, Ekvatorial-Guinea, Eritrea, Sudan, Usbekistan, Syria og Saudi Arabia som overgår det som skjer i Israel. Men det kan ikke betyr at vi skal blindt akseptere deler av israelsk politikk. Vi må i solidaritet med menneskeverd og folkeretten gi klart uttrykk for at vi ikke aksepterer de israelske overgrepene.Generalsekretær i Verdensforbundet av KFUK (World YWCA) minnet oss nylig på at «Silence is also a statement». Å la debatten ligge betyr i praksis å akseptere status quo.

Utfordringen er hvordan bryte stilheten.

Amnesty foreslår ikke økonomisk boikott, men ber USA, EU og resten av verdenssamfunnet om å innføre våpenblokade mot Israel og stanse alt salg av våpen, ammunisjon og militært utstyr til landet.

Norges KFUK-KFUM og KFUK-KFUM Global oppfordrer til bred økonomisk boikott av Israel i kampen for at okkupasjonen av Palestina skal ta slutt. De håper dette ikke-voldelige virkemiddelet kan bidra til en løsning med rettferdig fred for begge parter. Gud har skapt alle mennesker i sitt bilde, med samme menneskeverd - og det menneskeverdet krenkes nå daglig i de palestinske områdene.

Utfordringen med boikott er hvordan den skal få den nødvendige oppslutning, og bli presis nok slik at en israelsk politikere må legge om politikken – mens både palestinske og israelske innbyggere ikke rammes unødvendig. En boikott som ikke inkluderer USA. Det monner lite om en marginal gruppering dropper Jaffa appelsiner eller dødehavsproduker. Det er bare en boikott som USA stiller seg bak som vil få effekt.

Jeg har stor sans for Amnesty sitt forslag om åinnføre våpenblokade mot Israel og stanse alt salg av våpen, ammunisjon og militært utstyr til landet. Men da må en vente på nye politiske koster i Washington. Mens en venter på det, rammes vi alle - for «Silence is also a statement».