Børge Brende

3

Utviklingsinnsats forgjeves?

Gjør klimaendringer og katastrofer at fattige lands innsats for utvikling blir forgjeves?

Publisert: 19. mai 2014

(Skrevet sammen med Rachel Kyte, visepresident og spesialutsending for klimaendringer, Verdensbanken.)

De siste tiårene er vi blitt stadig mer oppmerksomme på farene ved naturkatastrofer. Kombinert med befolkningsvekst, rask urbanisering og et klima i endring kan slike katastrofer få enorme konsekvenser i noen av de mest sårbare delene av verden.

En fersk rapport fra Verdensbanken viser at naturkatastrofer, for det meste i form av ekstremvær, de siste 30 årene har ført til økonomiske tap på nærmere fire billioner dollar. De har økt fra ca. 50 milliarder dollar årlig på 1980-tallet til nærmere 200 milliarder dollar årlig det siste tiåret.

Forsterke. Klimaendringene vil forsterke disse trendene. Bare de økonomiske tapene som følge av oversvømmelser i byer kan komme opp i én billion dollar innen 2050, og hardest vil det gå ut over utviklingslandene.

Den femte evalueringsrapporten fra FNs klimapanel (IPCC) påpeker at hvert av de tre siste tiårene har vært varmere ved jordoverflaten enn noe tidligere tiår etter 1850. Rapporten advarer også om at oppvarmingen vil føre til at variasjonene i vannsyklusen på jorden ikke vil være ensartet gjennom det 21. århundret, men vil preges av økte forskjeller i nedbør mellom våte og tørre regioner og mellom våte og tørre årstider. Vi kan altså regne med hyppigere klimarelaterte naturkatastrofer som orkaner, tørke og oversvømmelser. 

Slike hendelser vil kunne sette landene mange år tilbake i utvikling. Det gjør det desto viktigere å sette dem bedre i stand til å takle og forberede seg å katastrofer. 

Styrket beredskap. På Filippinene har for eksempel myndighetene gjort mye for å styrke beredskapen og robustheten overfor katastrofer, og deres erfaring med evalueringsarbeid etter katastrofer kommer direkte til nytte i hjelpeinnsatsen etter tyfonen Hayian. 

I Odisha i India ble kystlinjen i 1999 rasert av en syklon i kategori fem. Over 10.000 mennesker omkom, og det ble gjort enorme skader på boligområder og infrastruktur. I fjor ble det samme området rammet syklonen Phailin, også den i kategori fem. Da mistet mindre enn 40 mennesker livet.

Den store forskjellen mellom de to hendelsene skyldes de omfattende beredskapstiltakene den indiske regjeringen har gjennomført i samarbeid med sine støttespillere – deriblant Verdensbanken og det globale fondet for forebygging av naturkatastrofer – i form av et tidligvarslingssystem og et nettverk av syklonsikre bygninger i Odisha.

Redde liv. Det er opplagt at et utviklingsarbeid som tar høyde for klimaendringer og katastrofer, kan redde liv og forhindre menneskelig lidelse. Dette er en prioritert oppgave for Norge og Verdensbanken, som samarbeider for å sikre utviklingslandene tilgang til verktøyene og sakkunnskapen som trengs for bedre å kunne håndtere risikoer og unngå katastrofer. 

Dagens beslutningstakere får stadig flere virkemidler å velge mellom for å håndtere potensielle katastrofer. En nylig utkommet rapport fra Verdensbanken viser at forbedringer i de nasjonale meteorologiske og hydrologiske tjenestene som leverer ekstremværvarsler, kan spare 23.000 menneskeliv hvert år i gjennomsnitt, hindre folkeforflytninger og bety inntil 30 milliarder dollar årlig i sparte utgifter.

I tiårene som kommer vil det bli investert milliarder av dollar i infrastruktur i raskt voksende byer i utviklingslandene. Kvaliteten på infrastrukturen og systemene som planlegges i dag, vil avgjøre hvor robuste disse byene og deres innbyggere vil være i morgen. Tiltak for å redusere katastroferisikoer bør ikke betraktes som kortsiktige utgiftsposter i budsjettene. De bør heller anerkjennes som langsiktige investeringer som vil redde liv og hindre at års økonomisk framgang skylles på havet.

Innsparinger. Konklusjonen er at vi kan – og må – investere i kapasitet til å håndtere og redusere katastroferisikoer. Bare slik kan vi beskytte våre samfunn og en hardt tilkjempet velstandsutvikling. Investeringer som vi gjør nå for å øke landenes evne til å håndtere slike risikoer, kan også bety vesentlige framtidige innsparinger som kan brukes til annen utviklingsinnsats. Først da kan vi gjøre noe med de økende tapene etter naturkatastrofer og sikre en trygg og mer robust framtid.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 15. MAI 2014

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Noen bør skamme seg
av
Espen Ottosen
20 dager siden / 5409 visninger
Kreftens krigsmetaforer
av
Aud Irene Svartvasmo
18 dager siden / 3733 visninger
Ingen skal leve med skam
av
Tor Håkon Eiken
19 dager siden / 1304 visninger
Nå må vi stå sammen
av
Berit Hustad Nilsen
14 dager siden / 1190 visninger
Småprathelvetet
av
Ann Kristin van Zijp Nilsen
5 dager siden / 1094 visninger
Skal vi forby det vi ikke liker?
av
Paul Leer-Salvesen
14 dager siden / 1028 visninger
HVILKEN ELEFANT?
av
Rikke Grevstad Kopperstad
3 dager siden / 965 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere