Karl Johan Hallaråker

36    47

Historieforskyving 17. mai

Grunnlovsjubileet på jubileumsdagen fekk ingen tilknyting til kristendommen. Slik historieforfalskning tener ikkje dei ansvarlege til heider.

Publisert: 18. mai 2014 / 1532 visninger.

17 mai og grunnlovsjubileet er historie. Det er tid for evaluering og ettertanke. Her kjem min første reaksjon.

Vi har vore gjennom ei storslått feiring av grunnlovsjubileet og nasjonaldagen. Mykje av feiringa er det grunn til gleda seg over. Men det står ikkje å nekta at ein må undra seg over noko som mangla både i stortingspresident og statsminister sine talar, så vel som i festmøtet på Eidsvoll som blei sendt på NRK TV.

Det same har vore mykje fråverande i førehandsreportasjar i store deler av media. Det undrar meg at våre fremste leiarar ikkje nemnde eit ord i talane sine om våre kristne røter som nasjon og som viktig sitament bak grunnlova og i utviklinga av demokratiet. For meg blei det eit historieforfalska jubileum når dette var fråverande.

I veka før 17 mai fekk vi høyra om ei ny bok, Gud i Grunnlova. Den kom tydeleg for seint til å gje hjelp mot rotløysa. Det blei naturleg nok nemnt om Menneskerettane og ytringsfridommen sin plass i Grunnlova. Menneskerettane sine kristne røter blei derimot ikkje nemnde med eit ord.

Fakta er at det er kristendommen sin "sivilisatoriske betydning" som har vore den sterkaste drivkrafta i vårt land til utvikling av demokratiet og gitt oss religionsfridom, trusfridom og respekt for andre. Vegen fram mot allmenn røysterett og ikkje minst kvinneleg røysterett har også bakgrunn i haugianismens åndskraft. Det er ikkje islam eller sekularismens intoleranse som har skapt eitt rausare samfunn. Det siste fekk vi eit godt døme på i den nylige reservasjonsdebatten.

Det andre som undrar meg er deltakarane i festmøtet eller rettare sagt - dei som mangla. Igjen var det mykje flott kulturpresentasjon. Det var presentasjon både av innvandrarar, og fleire såkalla rikskjendisar med treffande kommentarar. Nydeleg song av Bergens sangfugl, Sissel Kyrkjebø. Men eg spør: Kvifor var den kristne kyrkja totalt fråverande?

Den norske kyrkja har fått ny relasjon til staten, men har samtidig eigen plass i Grunnlova som vår folkekyrkje. Det burde vore sjølvsagt at det var eit innslag med t.d. Den norske Kyrkja sin preses i festmøtet på Eidsvoll. Kvifor ikkje?

Grunnlovsjubileet fortel oss diverre at det er sterke og historielause krefter som har sterk stilling i det norske samfunnet. Våre røter er visst ikkje lenger sjølvsagde. Det har blitt sagt om Stålsettutvalet, at dei einsidig presenterte kristendommen berre i trussamfunnsperspektiv. Kristendommens sivilisatoriske betydning var fråverande i NOU-innstillinga som bar programmatiske namnet Det livssynsopne samfunn.

Det same må vi seia om grunnlovsjubileet denne jubileumsdagen. ingen tilknyting til kristendommen på jubileumsdagen. Slik historieforfalskning tener ikkje dei ansvarlege til heider.

5 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Lilli Spæren

172 innlegg  2067 kommentarer

Vi lever i en posthaugiansk tid

Publisert over 4 år siden
Karl Johan Hallaråker. Gå til den siterte teksten.
Våre røter er visst ikkje lenger sjølvsagde

Ingen ting er selvsagte, alt flyter.

Utfordringene vi møter idag, er annerledes enn før. Og det er ikke sikkert at det er det værste som kan skje, sett i et evighetsperspektiv.

Kanskje er det slik at lyset blir sterkere, når det mørkner.

Svar
Kommentar #2

Olav Nisi

145 innlegg  4829 kommentarer

Miraklenes år

Publisert over 4 år siden

For tida les eg Karsten Alnæs - "Miraklenes År 1814." Den kan anbefalast til alle som ennå ikkje har hand om boka.  Med det bakgrunnstoffet som er kjent var det ein prestasjon heilt å utelate den sida som Hallaråker  skriv om.   Men, med sidesyn til ein annan tråd her inne, krenking av ateistar og nye landsmenn er langt meire alvorleg enn å såre litt gamaldagse nordmenn.  Så ein må revidere historia i takt med det som til ei kvar tid er moterett.

Svar
Kommentar #3

Ole Petter Erlandsen

18 innlegg  72 kommentarer

Takk

Publisert over 4 år siden
Karl Johan Hallaråker. Gå til den siterte teksten.
Grunnlovsjubileet på jubileumsdagen fekk ingen tilknyting til kristendommen. Slik historieforfalskning tener ikkje dei ansvarlege til heider.

Takk for bra og betimelig innlegg, Hallaråker. Du berører det samme som med i mitt innlegg "ting du ikke får høre på 17. mai", men fra en litt annen vinkel. Det er bare å hamre på, men det er en tungt å rope mot vinden.....

1 liker  
Svar
Kommentar #4

Harald Laugaland Østby

3 innlegg  755 kommentarer

Publisert over 4 år siden

Kanskje Hallaråker kunne opplyse oss om når vi fikk den første kvinnelige presten i Norge?

Med tanke på hvor flott og fantastisk tolerant kristendommen og de kristne er, så var det vel heller ingen protester, men et hallelujarop av glede over hele kristen-Norge?

«Som i alle de helliges menigheter skal kvinnene tie når menigheten samles. Det er ikke tillatt for dem å tale; de skal underordne seg, slik også loven sier. Hvis det er noe de vil lære, så la dem spørre sine menn hjemme. For det er en skam for en kvinne å tale i menigheten.»

Dette er flotte bibelord som viser kristen toleranse og respekt for kvinner. Det er vel slike kloke bibelske ord og tanker at stemmeretten til kvinner ble argumentert ut i fra?

Svar
Kommentar #5

Hans-Petter Halvorsen

43 innlegg  11644 kommentarer

Publisert over 4 år siden
Karl Johan Hallaråker. Gå til den siterte teksten.
Grunnlovsjubileet på jubileumsdagen fekk ingen tilknyting til kristendommen.

Nei, og takk og lov for at vårt samfunn er i ferd med å vokse fra myten om at dets kvaliteter er tuftet på kristendommen. 

Svar
Kommentar #6

Olav Nisi

145 innlegg  4829 kommentarer

Oss revisjonister imellom

Publisert over 4 år siden

Det er mye historie som må glemmes og fornektes om vi skal kunne  gå med rett rygg inn i det tredje århundre etter grunnlovens fødsel. Hadde enda ikke disse potetprestene og en del andre geistlige gått i spissen for å gi vanlige folk utdannelse, ja  til og med jentunger, så kunne vi eiegode og humane mennesker tatt hele æra sjøl.  Men jeg tror det går seg til, om hundre år er allting glemt sies det. I hvert fall det som skal glemmes.

Svar
Kommentar #7

Njål Kristiansen

147 innlegg  20279 kommentarer

Publisert over 4 år siden

Enkel som jeg er følte jeg Guds tilstedeværelse hele veien under forestillingene 17.mai. Uten at hans navn ble nevnt, var han tilstede som en del av bakteppet for at vi ble en nasjon, fikk en grunnlov og at vi kunne samles om denne dagen 200 år senere. Ikke fordi "hvor to og tre er forsamlet er han midt i blandt dem", men fordi han alltid er hos meg på en måte hvor jeg føler at han er i alle ting, slik var han også tilstede som en del av jubiléet, som en som gjorde det mulig, som en kraft som alltid fulgte prosessen. 

Hvis man leser Ja Vi Elsker som dikt noen ganger vil man få frem nye betoninger hele veien. Der vil man finne skatter som betegner vår historie som kommer til uttrykk nettopp denne dagen. For meg fremstår helheten i dette som at Gud er tilstede uten å synes. Som vi vet er den omsorg som ytes i det stille den beste hjelp. Slik opplevet jeg en 17. mai i tråd med mine verdier. 

1 liker  
Svar
Kommentar #8

Kersti Zweidorff

2 innlegg  2304 kommentarer

Publisert over 4 år siden
Njål Kristiansen. Gå til den siterte teksten.
Slik opplevet jeg en 17. mai i tråd med mine verdier.

En nydelig kommentar Njål!

 

Halleråker er betenkt over at våre kristne røtter og kulturhistorie ikke blir nevnt ved navns nevnelse.

 

Synes ikke det er det minste rart at så skjer. Partiet han selv tilhører gjør sitt ytterste for å dempe både Gud og evangelium som bærende verdier. Og kanskje er det en rett utvikling for et politisk parti i vår tid, men da bør ikke konsekvensene overraske.

Svar
Kommentar #9

Toril Søland

113 innlegg  1451 kommentarer

Fin ironi!

Publisert over 4 år siden
Olav Nisi. Gå til den siterte teksten.
Det er mye historie som må glemmes og fornektes om vi skal kunne gå med rett rygg inn i det tredje århundre etter grunnlovens fødsel. Hadde enda ikke disse potetprestene og en del andre geistlige gått i spissen for å gi vanlige folk utdannelse, ja til og med jentunger, så kunne vi eiegode og humane mennesker tatt hele æra sjøl. Men jeg tror det går seg til, om hundre år er allting glemt sies det. I hvert fall det som skal glemmes.

Jeg har fulgt feiringen i 2014 samtidig med lesning av hvordan man markerte jubileet i 1914.

En bemerkelsesverdig forskjell på disse to markeringene er nettopp at for 100 år siden betonte man at det ikke kunne blitt en grunnlov den gangen uten den utdannede elite og den finansierende elite, som i store trekk, på bakgrunn av den franske revolusjon og selvsagt stormaktenes fredstraktat, åpnet for mer demokratisk statsforvaltning. Ved 200års jubileet vil man helst "huske seg selv" (sosialdemokratiet) som dem som ordnet lov og demokrati.

De ville aldri holdt noen lovtale over Carsten Ankers innsats f. eks. Noe 100 års jubilantene, med Koht i spissen, gjorde den gangen.

Som Karl Johan Hallaråker sier:

"Grunnlovsjubileet fortel oss diverre at det er sterke og historielause krefter som har sterk stilling i det norske samfunnet."

Men vi har et nytt historiesyn i våre dager:

Det er ikke viktig hva som var. Det viktige er å si og å gjøre det som kan legge føringene for å skape den fremtiden vi ønsker oss.!

Sett i dette perspektivet hadde vi nok et gjennomtenkt og vellykket jubileum.

2 liker  
Svar
Kommentar #10

Anne Elisabeth Skogøy Fjellstad

34 innlegg  568 kommentarer

Publisert 4 måneder siden

Vi lever i et post-rettssamfunn.

1 liker  
Svar
Kommentar #11

Bjørn Blokhus

0 innlegg  873 kommentarer

Kristendommens semittiske arv

Publisert 4 måneder siden
Harald Laugaland Østby. Gå til den siterte teksten.
«Som i alle de helliges menigheter skal kvinnene tie når menigheten samles. Det er ikke tillatt for dem å tale; de skal underordne seg, slik også loven sier. Hvis det er noe de vil lære, så la dem spørre sine menn hjemme. For det er en skam for en kvinne å tale i menigheten.»

Norsk kultur og rettsoppfatning er tuftet på norrøn, kristen-jødisk og gresk kultur. Rettsoppfatningen bygger i hovedsak på norrøn og romersk rett. Den kristne påvirkningen gjorde seg mest gjeldende i sivilretten.

Det er ikke tilfeldig at den greske Kristus reformerte jødedommens og gikk over i historien som Kristus, kristendommens kilde. 

Den semittiske kulturen ivaretas i hovedsak av Islam med Sharia som rettsystem. 

 Sitatet viser med all tydelighet kristendommens semittiske arv og som i dette tilfellet et fremmedelement i norsk og norrøn kultur. 


Svar

Siste innlegg

Skinne klart
av
Åste Dokka
rundt 8 timer siden / 166 visninger
0 kommentarer
Digitale disipler
av
Ingeborg Dybvig
rundt 8 timer siden / 62 visninger
1 kommentarer
Pisken svinges i feil retning
av
Gunn Pound
rundt 11 timer siden / 36 visninger
0 kommentarer
Opprop til dugnad
av
Alf Gjøsund
rundt 20 timer siden / 1791 visninger
15 kommentarer
Trygt å gå i takt
av
Ingrid Vik
rundt 23 timer siden / 994 visninger
4 kommentarer
Når Norge går til krig
av
Stig Lægdene
rundt 23 timer siden / 125 visninger
1 kommentarer
Stolt av barnevernet
av
Linda Hofstad Helleland
rundt 23 timer siden / 262 visninger
10 kommentarer
En barndom uten mobbing
av
Hans Fredrik Grøvan
rundt 23 timer siden / 132 visninger
0 kommentarer
Les flere

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Skinne klart
av
Åste Dokka
rundt 8 timer siden / 166 visninger
0 kommentarer
Digitale disipler
av
Ingeborg Dybvig
rundt 8 timer siden / 62 visninger
1 kommentarer
Pisken svinges i feil retning
av
Gunn Pound
rundt 11 timer siden / 36 visninger
0 kommentarer
Opprop til dugnad
av
Alf Gjøsund
rundt 20 timer siden / 1791 visninger
15 kommentarer
Trygt å gå i takt
av
Ingrid Vik
rundt 23 timer siden / 994 visninger
4 kommentarer
Når Norge går til krig
av
Stig Lægdene
rundt 23 timer siden / 125 visninger
1 kommentarer
Stolt av barnevernet
av
Linda Hofstad Helleland
rundt 23 timer siden / 262 visninger
10 kommentarer
En barndom uten mobbing
av
Hans Fredrik Grøvan
rundt 23 timer siden / 132 visninger
0 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Lars Slåttå kommenterte på
Opprop til dugnad
rundt 5 timer siden / 1791 visninger
Dan Lyngmyr kommenterte på
Digitale disipler
rundt 5 timer siden / 62 visninger
Dan Lyngmyr kommenterte på
Opprop til dugnad
rundt 6 timer siden / 1791 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Stolt av barnevernet
rundt 7 timer siden / 262 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Stolt av barnevernet
rundt 7 timer siden / 262 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Stolt av barnevernet
rundt 7 timer siden / 262 visninger
Asgeir Remø kommenterte på
Kyrkjeval og vallokale
rundt 7 timer siden / 187 visninger
Torgeir Tønnesen kommenterte på
Trygt å gå i takt
rundt 7 timer siden / 994 visninger
Geir Wigdel kommenterte på
Mer enn én Gud
rundt 7 timer siden / 1636 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Stolt av barnevernet
rundt 8 timer siden / 262 visninger
Marte Ugedal kommenterte på
Opprop til dugnad
rundt 8 timer siden / 1791 visninger
Kåre Kvangarsnes kommenterte på
No-platforming
rundt 8 timer siden / 212 visninger
Les flere