Arild Holta

104

Ingen feiring i år heller

Nå er det 11-12 år siden sist jeg gjorde noe som lignet feiring av 17. mai.

Publisert: 17. mai 2014

Det er vemodig at dette landet ikke er noe å feire.

  • Familiene ødelegges. Barn holdes som fanger ved hjelp av voldsmonopolet.
  • Politikernes vilje går foran lover.
  • Korrupsjon aksepteres i maktbruk og domstoler.
  • Byråkratiet har forbrukt mye av verdiskapningen siden 60-tallet.
  • Samvittighetsfrihet blir forbannet av de folkevalgte.
  • Norge har en lang rekke av dommer mot seg i menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg.
  • Folk og politikere hyller sammenslutningen av de mest kriminelle statene (FN) foran andre organisasjoner.
  • Skolepolitikken er blitt mer autoritær siste 15 år. Kampen om barnas sjel er blitt hardere.
  • Ytringsfriheten forsøkes kontinuerlig å begrenses.
  • Respekt for Grunnlovens ånd finnes ikke hos politikere flest. Det er kunsten å omgå den i stillhet som gjelder.
  • Osv.

Hadde nå bare oljen vert noe å rope hurra for… Men rikdom i hendene på autoritære politikere er skadelig.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #101

Arild Holta

104 innlegg  3883 kommentarer

Kykkeliky

Publisert rundt 5 år siden
Njål Kristiansen. Gå til den siterte teksten.
Slik jeg tolker det har Ose, Barnevernet og jeg det syn at det du kaller objektiv forskning på høyt plan ikke dekker en slik beskrivelse. Opp mot at samfunnet trenger et barnevern faller dine argumenter på jorden da det ikke finnes en ideell måte dette kan utøves på uten å knuse noen egg.

Problemet her er at flertallet av eggene knuses, og at jeg ikke bare har evidens for dette, men evidens på aller høyeste plan.

Så kan jo du og andre fortsette å flykte unna dette ved hjelp av retorikk, ignoranse eller ved å finne svakheter i den sekundære argumentasjonen min.

Kommentar #102

Arild Holta

104 innlegg  3883 kommentarer

Ja, man har statistikk

Publisert rundt 5 år siden
Sølvi Sveen. Gå til den siterte teksten.
Så adopterte barn har man statistikk på angående dette, og som konkluderer helt uten tvil?

Dette finnes det styatistikk om, men jeg sitter på lite slik statistikk. Adopsjon ligger litt på sidelinjen relatert til det jeg driver med.

Kommentar #103

Njål Kristiansen

158 innlegg  20654 kommentarer

Publisert rundt 5 år siden
Arild Holta. Gå til den siterte teksten.
Problemet her er at flertallet av eggene knuses, og at jeg ikke bare har evidens for dette, men evidens på aller høyeste plan.

Du må rett og slett akseptere at Barnevernets opptreden overfor deg og din familie gikk ualminnelig sterkt inn på dere, og at andre takler dette letter og ikke gjør det til en livsoppgave å bekjempe etaten. Så enkelt er det. Noen andre av oss har hatt nytte, glede og sorger ved kontakt med Barnevernet, og for oss er det feil å legge oss på en bekjempelseslinje selv om det finnes skår i gleden. 

Kommentar #104

Arild Holta

104 innlegg  3883 kommentarer

Dårlig teknikk

Publisert rundt 5 år siden
Njål Kristiansen. Gå til den siterte teksten.
Jeg forutsetter at det er en viss mulighet for at du har hørt om historien fra Alvdal. Hva synes du er en naturlig handlemåte i den saken?

Å dra fram det spesielle og ikke det generelle, er en kjekk måte å manipulere på.

Det er ingen som nekter for at det finnes ekstreme tilfeller.

MEN: Av titusener av barn som over tid røves fra sine foreldre her i Norge og Norden, så er det uhyre få tilfeller som avdekker incest. Barna som får nye "foreldre" og som læres opp i at de ordentlige foreldrene var for dårlige, farlige, slemme osv, forteller ikke om voldtekter, sexmisbruk fra mammaen, osv.

Pressgruppenes incestfabling stemmer selv ikke i de påstått dårligste familiene.

Med det samme vi er inne på dette med sexmisbruk. Filmskaper og prisvinner Kathrine Haugen hevder hun har dokumentasjon på at et barnevernskontor hevder sexmisbruk er mindre farlig for barna enn om foreldrene har psykiske problem.

Jeg har undret meg over hvorfor barnevernet tillater folk som har drevet med incest å ha barna sine. Eller hvorfor de tillater større barn å misbruke mindre på institusjoner. De fornekter gjerne også sexmisbruk hos fosterforeldre. I Alvdal-saken relaterte vel misbrukerne til barnevernsleder.

Kan det være en sammenhang mellom sexmisbruk og barnevernsideologi? Vi vet ikke enda.

Kommentar #105

Arild Holta

104 innlegg  3883 kommentarer

Ikke tillegging men tillegging

Publisert rundt 5 år siden
Njål Kristiansen. Gå til den siterte teksten.
Ingen av dere skriver nevneverdig om noe annet og med et utpreget og sterkt hat mot barnevernet basert på en tilsynelatende bunnløs bitterhet.

Hmm...

Kommentar #106

Arild Holta

104 innlegg  3883 kommentarer

Og litt mer tillegging

Publisert rundt 5 år siden
Njål Kristiansen. Gå til den siterte teksten.
Du må rett og slett akseptere at Barnevernets opptreden overfor deg og din familie gikk ualminnelig sterkt inn på dere, og at andre takler dette letter og ikke gjør det til en livsoppgave å bekjempe etaten. Så enkelt er det.

Motiver vet du ikke mye om.

Du ignorerer fortsatt forskningen.

Kommentar #107

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert rundt 5 år siden
Njål Kristiansen. Gå til den siterte teksten.
Så enkelt er det. Noen andre av oss har hatt nytte, glede og sorger ved kontakt med Barnevernet, og for oss er det feil å legge oss på en bekjempelseslinje selv om det finnes skår i gleden.

Dette er greit nok, men hvorfor aksepteres systematiske svakheter som gjør skade på barn? Det burde man i det minste kunne samles om, at dersom vi først har et barnevern som skal jobbe for barnets beste, så må man kunne forvente en stor grad av faglighet, og det må være konsekvenser av dårlig arbeid. Uten dette blir det ingen forandringer.

Jeg vil hevde at en grunn til underrapportering av bekymringer til barnevernet er at man ikke har tiltro til det arbeid som gjøres og at man av den grunn avventer en melding til en er sikker.

Kommentar #108

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert rundt 5 år siden
Njål Kristiansen. Gå til den siterte teksten.
Opp mot at samfunnet trenger et barnevern faller dine argumenter på jorden da det ikke finnes en ideell måte dette kan utøves på uten å knuse noen egg. Foreldrene forutsettes i Barnevernets virke å være en sterkere part enn barnet, og loven er basert på dette.

Her forutsetter du at det er en motsetning mellom barnets beste og foreldrenes interesser. Det er tilfelle i noen saker, i andre ikke.

Det man må forvente er at barnets interesser faktisk blir ivvaretatt, både når det er behov for inngripen og når det ikke er behov.

Kommentar #109

Njål Kristiansen

158 innlegg  20654 kommentarer

Publisert rundt 5 år siden
Morten Christiansen. Gå til den siterte teksten.
Her forutsetter du at det er en motsetning mellom barnets beste og foreldrenes interesser. Det er tilfelle i noen saker, i andre ikke.

Det man må forvente er at barnets interesser faktisk blir ivvaretatt, både når det er behov for inngripen og når det ikke er behov.

Interessekonflikten mellom barn og voskne kan være de voksnes overdrevne tro på egne evner mht å ta vare på barnet til tross for at de er sterkt preget av rus, og ser sitt behov for å mestre, unngå krenkelsen det er å bli fratatt barnet, å bli administrert over..... fremfor å se at dette livet ikke er noe for barn slik foreldrene oppfører seg. Klart dette kan være konfliktfyllt for de voksne, slik som det også vil være om de er voldelige, ekstremt kontrollerende etc. Om foreldrene har en eller annen psykisk defekt er det ikke selvsagt at de har innsikt i denne eller dens påvirkning av omgivelsene og da først og fremst barna. 

Kommentar #110

Njål Kristiansen

158 innlegg  20654 kommentarer

Publisert rundt 5 år siden
Morten Christiansen. Gå til den siterte teksten.
Dette er greit nok, men hvorfor aksepteres systematiske svakheter som gjør skade på barn? Det burde man i det minste kunne samles om, at dersom vi først har et barnevern som skal jobbe for barnets beste, så må man kunne forvente en stor grad av faglighet, og det må være konsekvenser av dårlig arbeid. Uten dette blir det ingen forandringer.

Jevnt over har vi en stor grad av faglighet. Innen omsorgssysmtemet, hvori opptatt NAV, er vel Barnevernet den mest konsistente og bestfungerende av alle etater. Her er det fagkunnskap om de ulike sider. Jeg må trekke fra litt for små kommuner som kanskje ikke alltid er godt nok bemannet, men flere steder finnes det interkommunale samarbeidsordninger for å bøte på dette slik at helheten trenger ikke å være fatal. Budskapet om at foreldre ikke er skikket er nok vanskelig å fordøye for mange foreldre, men vi skal heller ikke lukke øynene for de som villig innrømmer at "dette ble faktisk mer enn jeg kan makte". Ikke alle er som Holtas. 

Kommentar #111

Njål Kristiansen

158 innlegg  20654 kommentarer

Publisert rundt 5 år siden
Arild Holta. Gå til den siterte teksten.
Det er ingen som nekter for at det finnes ekstreme tilfeller.

Vel, du har store problemer med å forholde deg til ekstreme tilfeller. Etter at jeg en gang tidligere presset deg på historien om de tre unge menn som satt og gråt i en Lørdagsrevy kunne du over fire sider varsomt antyde at det kunne tenkes å være noe i deres historie så fremt de ikke var fra en annen planet, deres mor var en tiger, eller de var flasket opp på LSD fra barnsben. Du måtte gå til ytterligheter i bortforklaringer for å kunne innrømme at akkurat den saken var en stygg en, slik du nå forsøker å bortforklare Alvdalsaken som altså har versert i rettsinstans etter rettsinstans og foreldrene har tapt så det fiser etter. Du understreker her at det er hatet til Barnevernet som gjennomsyrer og at du ikke er mottagelig for realiteter, langt mindre fremstiller "objektiv empirisk forskning" som med din bakgrunn blir totalt uinteressant når du ikke mestrer større troverdighet ellers. Da ender du i det du selv kaller psykobabbel. 

Selv om ikke Barnevernet er 100% perfekt, men kanskje bare 90 eller 95, kan du uansett ikke støtte det. Dette er ikke Barnevernets problem, men ditt.  

Kommentar #112

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert rundt 5 år siden
Njål Kristiansen. Gå til den siterte teksten.
Jevnt over har vi en stor grad av faglighet.

Jeg kan ikke en gang si at alle som jobber i BV er enige, når man snakker med dem under fire øyne. Men vi kommer ingen vei så lenge man nøyer seg med å tro at BV har ressurser, kompetanse og rammeverk til å gjøre en god nok jobb, og man antar at alle som er en tur innom BV "sliter psykisk, drikker, misshandler" osv. Det er lett å si at enten har du gjort noe galt, eller så har du ingen selvinsikt. Det forutsetter at en part altid har rett, den andre altid feil. Er det slik så er jo alt greit.

Slik sett er det trist at den offentlige kritikken kommer fra personer som blir svært ekstreme, og at resten av kritikken fra de rundt BV kommer under fire øyne.

Igjen så er den tapende part barnet. Både når BV ikke griper inn når de burde, og når de griper inn med gale tiltak. Begge kan være like ille.

Kommentar #113

Arild Holta

104 innlegg  3883 kommentarer

Hva snakkes det om her egentlig

Publisert rundt 5 år siden
Arild Kvangarsnes. Gå til den siterte teksten.
Min ideologi? Jeg kan ikke se å ha presentert noe slikt.

Jeg forstår heller ikke hva som ligger i "biologisk betinget familievesen".

Jeg har heller ikke påstått at barn ikke har behov for sine foreldre, men det bør da være åpenbart for alle og enhver, at kjærlighet, stimulering og omsorg, fremstår som enda mer grunnleggende.

Er det virkelig noen som bestrider dette?

Dersom foreldrene kontinuerlig voldtar og mishandler sine barn, sperrer de inne i en lydtett boks ti timer hver dag, samt at de ikke responderer på samfunnets protest - så bør det vel være et selvsagt tiltak å fjerne barna fra sitt biologiske opphav?

Eller, hva snakkes det om her egentlig?

Jo, vi snakker om at det såkalte barnevernet tar barn uten faglig grunn og med manglende bevis.

Ang. ideologi:

Alle ord har i seg et begrepsinnhold som kan plasseresi en eller flere filosofier. Ideologi er moralfilosofi. Man kan altså ikke bruke språket uten å avsløre ideologier man er påvirket av.

Ang. "biologisk betinget familievesen"

Mennesket er lykligest hos sine egne alltid.

"Stimulering"

Stimulering er en del av ordene som går igjen i hjernevasken. Hva er stimulering, og hvor mye må man ha av det. Stimulerer barnet seg selv i rett miljø? Holder andre kulturer på med stimuleringshysteriet? Finner man dette i historien? Blir barn normale voksne uten barnevernsideologiens stimuleringshysteri? Jo, faktisk blir det normale voksne i kulturer hvor men er regelrett imot å dikle slik med barna.

Dette er eksempel på ideologi man er opplært med.

Sitat: Dersom foreldrene kontinuerlig voldtar og mishandler sine barn, sperrer de inne i en lydtett boks ti timer hver dag, samt at de ikke responderer på samfunnets protest

Siden dette i all hovedsak ikke forekommer i barnevernets statistikk, så er det ikke så dramatiske tilfeller vi diskuterer. Jeg diskuterer overgrep mot familien basert på ideologi, moralisering, osv, som ikke kan forsvares utfra naturlige rettigheter, menneskerettigheter, forskning av grei kvalitet, osv.

Det som åpenbart er kriminalsaker og som åpåenbart relaterer til straffeloven er ikke hva jeg diskuterer. Det er jo kun en liten del av tilfellene. Det er alt det andre som er så veldig problematisk.

Kommentar #114

Arild Holta

104 innlegg  3883 kommentarer

Uredelig er ikke dekkende nok om debatteknikken din

Publisert rundt 5 år siden
Njål Kristiansen. Gå til den siterte teksten.
Vel, du har store problemer med å forholde deg til ekstreme tilfeller. Etter at jeg en gang tidligere presset deg på historien om de tre unge menn som satt og gråt i en Lørdagsrevy kunne du over fire sider varsomt antyde at det kunne tenkes å være noe i deres historie så fremt de ikke var fra en annen planet, deres mor var en tiger, eller de var flasket opp på LSD fra barnsben. Du måtte gå til ytterligheter i bortforklaringer for å kunne innrømme at akkurat den saken var en stygg en, slik du nå forsøker å bortforklare Alvdalsaken som altså har versert i rettsinstans etter rettsinstans og foreldrene har tapt så det fiser etter. Du understreker her at det er hatet til Barnevernet som gjennomsyrer og at du ikke er mottagelig for realiteter, langt mindre fremstiller

På godt norsk kalles dette lyving. Bittelitt er vel også forvrengning. Men lite her som holder standard til halvsannheter.

Når man ikke er i stand til å gjennkjenne seg i det, så nytter det ikke å forsøke å rette opp våset. Har du på noen som helst måte relatert til folk som har med barnevernet å gjøre, så har de hatt litt av et problem med deg.

Kommentar #115

Arild Holta

104 innlegg  3883 kommentarer

Det er jo en del irrasjonelle meninger

Publisert rundt 5 år siden
Sølvi Sveen. Gå til den siterte teksten.
Men frem til ting er bevist, så må jo barn som man er sterkt overbevist om at er i faresonen fjernes fra hjemmet.

Barn kommer både før foreldren og før barnevernet, før absolutt alt annet. Og det betyr at barn ikke har tid til å vente til bevis er på bordet dersom det kan være fare på ferde.
Spesielt i de tilfeller der barna selv varsler om ting skal alltid barna blit trodd og tatt på alvor med en gang. Etter at barna er i sikkerhet og føler seg trygge, kan man ta seg tid å finne ut fakta.

Man må jo fjerne hekser fra samfunnet "man er sterkt overbevist om at" de er til skade for barn og andre.

Velkommen tilbake til heksejakten. Nå er det altså foreldrene som er hekser og familiebåndene som skal "brennes" mens man ødelegger foreldre og barn psykisk.

Ja, disse "sterke overbevisningene"! Er det noe som har ødelagt mer opp gjennom historien?!

Kommentar #116

Arild Holta

104 innlegg  3883 kommentarer

Korrekt

Publisert rundt 5 år siden
Sølvi Sveen. Gå til den siterte teksten.
Adopterte barn finnes det mange av i Norge.
Som kanskje først er fjernet fra sine foreldre til barnehjem, deretter til en mer permanent løsning (adoptivforeldre).

Dersom dette er fakta, så vil jo det si at adopterte barn burde slite langt mer enn det vi hører om til vanlig?

Adopterte barn relaterer til det såkalte barnevernet mye oftere i tenåra enn andre barn. De som kan mer om dette forteller om en litt dobbel statistikk (som selvsagt inkluderer mer enn barnevern.). Dels så er det en del utrolig dyktige adoptivforeldre som lykkes over måte, dels så er det de som får store problemer. Totalt sett er bildet adskillig verre for adoptivbarn til tross for at adoptivforeldre er sterkere ressurspersoner i snitt enn vanlige foreldre.

Adopsjon er i vår kultur malt rosa. Virkligheten er ofte en annen. I tillegg kommer familien i det fremmede landet som kanskje aldri kommer over tapet.

Kommentar #117

Arild Holta

104 innlegg  3883 kommentarer

Ikke helt enkelt

Publisert rundt 5 år siden
Sølvi Sveen. Gå til den siterte teksten.
Noe som gjør adopterte barn svært sårbare med andre ord?

Jeg lurer fortsatt på hva du tenker om alle de barna som blir adoptert hver eneste år?

Biologi er ikke den eneste faktoren.

Adoptivbarn har bedre statistikk enn barnevernsbarn.

Men de skal ikke ha bedre statistikk enn de som får være hjemme hos påstått for dårlige foreldre. Men som indikert, så samler jeg ikke på den type statistikk (enda). Det er litt på siden av det jeg driver med- barnevernsproblematikken.

Kommentar #118

Arild Holta

104 innlegg  3883 kommentarer

Ut fra de tallene jeg har og den gode forskningen så har vi ikke et barnevern

Publisert rundt 5 år siden
Sølvi Sveen. Gå til den siterte teksten.
Så mener du at barnevernet bør gjøre hva?

Politiet bør gripe inn der det er kriminalitet, og barna bør overlates til slektninger. Der dette ikke går må man finne nødløsninger hvor barna blir plassert hos andre.

Ingen av disse løsningen krever et femten milliarders barnevern. Det krever faktisk ikke dagens institusjon som kalles barnevernet over hode.

Det kreves ikke en gang et barnevernsfag for å skjønne slike enkle ting. Faktisk har mennesker drevet med denne type barnevern i alle tusen år: organisert seg mot kriminalitet og plassert barn hos slekt o.a.

Det er et problem at den såkalte velferdstaten ikke samarbeider med hvordan mennesket naturlig fungerer, men bare trenger seg inn i naturlige mellommenneskelige funksjoner og overtar ved hjelp av voldsmonopolet. I stedet for skulle den utfylt mangler der livet ikke er perfekt, eller beskyttet der det er overgripere og voldspersoner. Men de går fryktelig mye lengre.

Kommentar #119

Andreas Ose Marthinussen

31 innlegg  1194 kommentarer

Takk for kildematerialet

Publisert rundt 5 år siden
Arild Holta. Gå til den siterte teksten.
Før dette ble en "sannhet" for våre motparter påpekte vi dette at barna tar alvorlig skade av å fjernes fra sine foreldre. Og viste til denne hjerneforskningen motparten har begynt å bruke. F.eks: Først til en beredskapsfamilie. Så til noe mer permanent løsning. Adskillelsen er svært skadelig. (Agid & al viste at det var mer skadelig enn adskillelse ved død. Signifikant.)

Jeg beklager meget seint svar, det er litt begrenset med tid jeg har til å disponere med eksamener i hytt og pine. Men jeg håper på å få lest litt av materiale neste uke en gang og se om jeg kan komme tilbake med noen refleksjoner da.

Ha en ellers god dag, her er været strålende iallefall.

Kommentar #120

Arild Holta

104 innlegg  3883 kommentarer

Har heller ikke fått tid til å svare på alt enda...

Publisert rundt 5 år siden
Andreas Ose Marthinussen. Gå til den siterte teksten.
Jeg beklager meget seint svar

Interessant er også forskningen på gener.

Eks:

Er det bråkete kranglete foreldre som gjør barna bråkete og kranglete, eller er det felles gener?

Blir barn av alkoholikere alkoholisert oftere om de vokser opp sammen med sin alkoholiserte mor?

Mye forskning viser at gener har opp til 80% å si for psykisk helse/uhelse, eller gjerne minst 70%.

Kan starte med denne forskningsartikkelen hvor norsk tvillingforskning tilsa 80% gener:

http://www.forskning.no/artikler/2007/desember/1198052663.08

(Jeg sitter på ca et par hundre forskningsprosjekt/-artikler som relaterer til det jeg driver med. I tillegg har jeg en del av ymse kvalitet i hodet fra før jeg begynte å spre info på nett. Jeg startet å lese populærvitenskapelig psykologi i pappas Det Beste allerede på 70-tallet, og leste diverse på 80-tallet. F.eks Prof Einar Kringlens tykke bok "Psykiatri" som handlet om diagnoser. Slikt relaterer til den kliniske psykologien som er på mange måter motor bak det som skulle vert et barnevernsfag.)

Kommentar #121

Arild Holta

104 innlegg  3883 kommentarer

Virket litt vel enkelt

Publisert rundt 5 år siden
Morten Christiansen. Gå til den siterte teksten.
og man antar at alle som er en tur innom BV "sliter psykisk, drikker, misshandler" osv. Det er lett å si at enten har du gjort noe galt, eller så har du ingen selvinsikt. Det forutsetter at en part altid har rett, den andre altid feil. Er det slik så er jo alt greit.

Slik sett er det trist at den offentlige kritikken kommer fra personer som blir svært ekstreme, og at resten av kritikken fra de rundt BV kommer under fire øyne.

Hva er å slite psykisk? Når er det skadelig? Hvor skadelig er dette for barna? Hvorfor mener man at det er skadelig for barna? Påvirker den motbeviste overtroen på miljøet barnevernets handlinger og bruk av voldsmonopolet?

Til og med begrepet "mishandling" er det ikke enighet i. Når går noe over til å være mishandling? Hvem sin kultur og ideologi skal man legge til grunn for hvor grensene går? Verdensmesterne i Norge? Er omsorgsovertakelse større mishandling? Finnes det forskning på hva som skader mest?

Hvor skadelig er alkoholmisbruk eller narkotikamisbruk? Hvor skadelig er det i forhold til omsorgsovertakelse? Hva sier signifikant forskning om dette?

Osv.

Et problem er at man kan ikke forholde seg til signifikant forskning, empiri, mm uten å bli stemplet som en ekstremist som er mot kulturen og pressgruppenes livsløgner. Man skulle tro at det å være et påstått opplyst samfunn betydde at evidens på høyeste nivå var holdbare bevis.

Slik er det altså ikke. Ikke i debattene. Ikke overfor politikerne. Ikke overfor faglige autoriteter.

Hvordan skal man forholde seg til så massive livsløgner som ligger til grunn for at voldsmonopolet overfaller mennesker og regelrett bryter menneskerettigheter så voldsom at mennesker ødelegges for livet? Da tror jeg at man må kjøre en knallhard linje og drite i at man blir stemplet som ekstremister. De som sier slik vil jo likevel måtte trekke det tilbake grunnet bevisene våre av høyeste evidensgrad.

Kommentar #122

Arild Holta

104 innlegg  3883 kommentarer

Barnevernet, stereotyper og myter

Publisert rundt 5 år siden
Morten Christiansen. Gå til den siterte teksten.
Jeg vil hevde at en grunn til underrapportering av bekymringer til barnevernet er at man ikke har tiltro til det arbeid som gjøres og at man av den grunn avventer en melding til en er sikker.

Vil mennesker ha tiltro til et barnevern som ikke er enige i deres myter og stereotype forestillinger?

Eks: Er en rusmisbruker et heroinvrak? Har man sex med barna sine om man har sett barneporno på nett eller har utnyttet en 15-årig prostituert i Bangkok - eller hvor de nå finnes? Banker man kona og barna om man er muslim? Er nazister barnemishandlere? Er kriminelle farlige for barn?

Verden er ikke svart/hvit, men forestillingene kan være det.

Hva er imidlertid underrapportering? Er det at folk hverken forholder seg til definisjonen eller elendig statistikk hos forskerne som tryller mørketall? Er disse definisjonene sannheten som en autoritær stat skal tvinge folk til å forholde seg til?

Kommentar #123

Arild Holta

104 innlegg  3883 kommentarer

Underlig tenkning som presses frem

Publisert rundt 5 år siden
Morten Christiansen. Gå til den siterte teksten.
Her forutsetter du at det er en motsetning mellom barnets beste og foreldrenes interesser. Det er tilfelle i noen saker, i andre ikke.

Det presses frem en ide om at familien er en slags konfliktsone hvor klassene undertrykker hverandre. Far undertrykker den svakere mor, og både mor og far undertrykker den svakeste part, barn. Som en slaks marxistisk klassekamp i miniatyr.

Virkligheten er ikke slik.

Foreldrenes interesser er at barna skal ha gode oppvekster. Mennesket er vel blandt de pattedyrene som har sterkest foreldreinstinkt og barna har tilsvarende instinkter for å være hos sine egne. Årsaken til de sterke instinktene kan man f.eks tenke ut fra en evolusjonell modell hvor tiden man invisterer i barnet- og antallet barn man får, er faktore som setter opp nødvendigheten av å lykkes.

Man lykkes ikke fordi man har en teoretisk utdannelse om det hele, men fordi man har et oppsett av instinkter og biologisk betinget kjærlighet som overgår det meste. En katt kan få en mengde unger, har ny sjanse om en liten stund. Enkelte fisker får millioner av egg, og trenger grunnet antallet ikke involvere seg mye. Det er altså forskjellige strategier i dyreverden.

Menneskets strategi er å investere 15-20 år (kulturavhengig) av livet på et barn. For dette trengst en voldsom drivkraft som vi normalt ikke har et spesielt bevisst forhold til. At vi har så få avkom sier også at vi må investere en mengde i dette avkommet.

Vi kaller det kjærlighet, og det er mye biologi. En fødsel kalles f.eks en bad i kjærlighetshormonet oxytocin. Biologien knytter dem sammen mer og mer det første året.

Man kan ikke etterligne dette på en enkel måte kunstig. Men barnevernets ideologi inkluderer tilknytningsteori som sier at man bare kan plassere et barn et annet sted, og så knyttes de til hverandre. Gjør de det ikke så kalles det reaktiv tilknytningsforstyrrelse. "Re" - "omigjen". Man skylder det altså på foreldrene. Uten beviser.

Da får vi:

Barn som ikke knytter seg til fosterforeldrene skyldes skadelige foreldre som ikke må få barna tilbake.

Barn som knytter seg til fosterforeldrene må foreldrene ikke få tilbake for de kan skades av å få brutt tilknytningen.

Denne ideologien er på tvers av FNs menneskerettigheter, og de europeiske. Det er grunnet slike ideer at foreldre kan bli avspist med kontakt med barna under en håndfull ganger i året.

Kommentar #124

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert rundt 5 år siden

Jeg skal ta det helt kort, og går ikke inn på alle punkter nå.

Jeg relaterer mye av debatten til eget arbeid. Noen av problemstillingene er like. I tillegg ser jeg effekten av psykisk og fysisk misshandling av barn. For meg så er det en helt klar sammenheng mellom misshandling og langvarig lidelse.

Samtidig gir jeg deg noen poeng for punktet om arv.

http://www.helsebiblioteket.no/psykisk-helse/personlighetsforstyrrelser-e r-to-tredeler-arv-dagens-medisin

Dersom man som man nå tenker skal se på tilknyttning og en ikke er klar over arvens betydning så vil en kunne tilskrive biologiske faktorer til en skadet tilknyttning. Dette betyr at det kreves langt mer kunnskap en både det bv har og de fleste sakkyndige, og det kreves langt bedre og mer omfattende vurderinger en det som blir gjort. Jeg tror det har vært mye bingo i vurderinger tidligere, jeg tror det er mye bingo nå, og jeg tror det vil bli værre når man innfører tilknyttningsprinsippet fremfor det biologiske prinsipp.

Jeg mener at det absolutt er behov for inngripen i enkelte familier, og at det også iblant er behov for omsorgsovertagelse. Iblant er hele familier dysfunksjonelle.

Når det er sagt så betyr ikke et behov for at noen griper inn at de som griper inn er i stand til å gjøre en god jobb, og ofte vil de som griper inn gjøre store feil og jobbe på en uakseptabel måte. Det blir iblant beskrevet som psykopati m.m.

Jeg relaterer det igjen til mitt arbeid, og tenker at handlinger som for den som blir utsatt for det kan oppleves som overgrep. Iblant handler det om at en ikke forstår situasjonen, iblant så har man helt rett i at en blir utsatt for overgrep, og ofte så er det en kombinasjon hvor det er behov for inngripen men det blir gjort på en måte som er uakseptabelt.

Jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke kan stå inne for alt arbeid jeg har gjort. Jeg har i mitt arbeid gjort andre vondt, jeg har i mitt arbeid tråkket på folks selvverd. Jeg skriver ikke som en som gjør alt rett og som irettesetter andre, men som en som ser at det er så lett i en maktposisjon hvor man skal "gjøre noe", og tro at en vet mer om andres liv en kan gjøre, at en tar bestemmelser basert på denne troen og som må og skal oppleves som overtramp av den det gjelder. Man setter seg selv utenfor relasjonen som den som sitter med fasiten eller evnen til å analysere, når man må sette seg selv i den relasjonelle kontektsten og se hvordan en selv er en del av det som skjer.

Jeg vet også at jeg vil gjøre overtramp igjen. Ikke med vilje, men fordi det er menneskelig, fordi systemet tillater det, fordi jeg ikke er dyktig nok. Jeg forsøker og jobbe med det på et personlig plan, og jeg er opptatt av å lage systemer som legger mer makt i hendene på de det handler om og arbeidsmetoder som forøker og unngå maktovergrep. Dette er et arbeid som man aldri vil bli ferdig med.

Når du beskriver det arbeid bv gjør så gjennkjenner jeg mange av de feller og feil som jeg ser i eget arbeid, jeg har således ingen tvil om at det gjøres alvorlige feil. Jeg tror ikke mange forstår hvor lett det er å gå inn i en sak og treffe en konklusjon, lete etter det som bekrefter konklusjonen, og hvor alvorlig feil en kan ta. Jeg er sikker på at dersom du tar samme familie, helt tilfeldig, lager en historie som man presenterer for mange ulike saksbehandlere i BV så ville du få helt forskjellige vurderinger, forskjellige tilltak og utfall. Fra en korreksjon, til tiltak til overtagelse. Avhengig av tilfeldigheter og hvem som er involvert.

Jeg synes at du har mange relevante poenger, men er ikke enig i summen av dine konklusjoner.

Kommentar #125

Arild Holta

104 innlegg  3883 kommentarer

Interessant

Publisert rundt 5 år siden
Njål Kristiansen. Gå til den siterte teksten.
Interessekonflikten mellom barn og voskne kan være de voksnes overdrevne tro på egne evner mht å ta vare på barnet til tross for at de er sterkt preget av rus, og ser sitt behov for å mestre, unngå krenkelsen det er å bli fratatt barnet, å bli administrert over

Den såkalte interessekonflikten er nevnt.

Prognoser i barnevernet kontra i rusfamilier er nevnt.

Begrepet "krenkelse" der hvor det handler om pinefull smerte, forteller noe om manglende empati.

Det å bli administrert over var også slavenes problem. Av en eller annen grunn er det umoralsk å administrere andre...

Kommentar #126

Arild Holta

104 innlegg  3883 kommentarer

Tøv

Publisert rundt 5 år siden
Njål Kristiansen. Gå til den siterte teksten.
Jevnt over har vi en stor grad av faglighet.

Dette måles med objektiv forskning og ditto statistikk. Om den sier at det går verre med omsorgsovertatte barn enn for barn som vokser opp med rusmisbrukere, så er det faktisk bevist at barnevernet er helt elendig faglig sett.

Mest leste siste måned

Kjønnsideologi på avveie
av
Marit Johanne Bruset
21 dager siden / 2250 visninger
Den verkeleg raude fare
av
Emil André Erstad
28 dager siden / 2002 visninger
Kunnskapsløst om «koranskoler»
av
Usman Rana
21 dager siden / 1618 visninger
Slutt å gjøre kirken kul!
av
Merete Thomassen
rundt 1 måned siden / 1396 visninger
KRIK og samlivsteologien
av
Aksel Johan Lund
8 dager siden / 1365 visninger
En fallende stjerne?
av
Vårt Land
21 dager siden / 1273 visninger
Kallmyrs tabbe
av
Vårt Land
24 dager siden / 1195 visninger
Forledet av Frp
av
Vårt Land
28 dager siden / 1128 visninger
Gut eller jente?
av
Ann Kristin van Zijp Nilsen
11 dager siden / 1120 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere