Ole Petter Erlandsen

18

Ting du ikke får høre på 17. mai

Grunnlovsjubileet står for døren. Floskler og fyndord sitter løst – ikke bare om grunnloven, men om hva som gjør Norge norsk. Men ikke alle historier som bør fortelles blir fortalt. Her er historien om noe av det som forties.

Publisert: 17. mai 2014 / 7024 visninger.

Solidaritet, frihet, likhet, brorskap, folkestyre, fred, Nansen og Amundsen. Din lokale versjon av 17.-maitalen vil sannsynligvis inneholde noen av disse begrepene. Det er trygt, det er ukontroversielt, det er norsk.

Men det er ting som ikke nevnes. Få eller ingen talere tør lenger å snakke om den avgjørende betydningen kristen tro har hatt for vår historie, vår jus, vår moral, kultur og tenkesett. Ingen 17.-mai-talere snakker med begeistring om den eneste revolusjonen vi noengang har hatt – kristningen av Norge. Frykten for reaksjoner fra illsinte humanetikere gjør at språk og vinkling endres. Og i misforstått toleranse dropper mange 17. mai-komiteer det verset av fedrelandssalmen hvor det står: "Du sende ditt ord til Noregs fjell, og ljos over landet strøymde".

I dette innlegget skal jeg fortelle noe av det 17.-mai-talerne ikke forteller deg om Norge - fordi de ikke vil eller fordi de ikke vet. Så hold deg fast.

Hvorfor vet vi så lite om kristningen av Norge?

De fleste nordmenn har bare et vagt bilde av hva kristningen av Norge dreide seg om. For de fleste av oss dreier det seg om vage minner om trostvang og omvendelse med sverd, men det faktiske kunnskapsnivået er lavt. Grunnen kan være at hele vår historiefortelling i nær hundre år har vært påvirket av en kulturradikal elite som har ønsket å tone ned kristendommens betydning. I Bulls gamle norgeshistorie, pensum fra min tid på videregående, har kristningen fått én og en halv sides overfladisk omtale. Det er omtrent like mye plass som er viet Svalbard og okkupasjonen av Øst-Grønland. Kanskje ingen overraskelse når man vet at Edvard Bull var en marxistisk inspirert historiker som var mest opptatt av arbeiderbevegelsens framvekst. Men Bull var ikke alene. Tendensen til å framstille kristningsverket som noe ytre og politisk, og ikke noe som vedrørte folk flest, har vært dominerende.

Hvordan skjedde kristningen?

Kristningen var – selvsagt – en lang prosess. 1030, som er det årstallet de fleste husker,  er snarere avslutningen på en prosess som hadde foregått siden tidlig 900-tall. Ihvertfall.

I 1024 går en konge i land ved Moster på Bømlo, ved en kirke som Olav Trygvasson hadde bygd. Hans navn er Olav Haraldsson, mannen som senere fikk tilnavnet «den hellige». Med seg har han engelske prester og biskoper. På Mosterting vedtar Olav og biskop Grimkjell den såkalte «kristenretten» - den loven som skal være modell og inkorporeres i loven ved de ulike lagtingene.

Inntil da hadde Norges rykte på kontinentet vært ganske frynsete. En samtidig kilde forteller at ”disse nordboerne holder aldri opp å slakte ned og ta til fange de kristne folk, å ødelegge kirkene og brenne byene deres. Overalt ser vi ikke annet enn døde kropper – geistlige og lekmenn, adelsmenn og vanlige folk, kvinner og barn. Det finnes ingen vei eller sted som ikke er dekket av døde. Vi lever i nød og angst midt oppi denne ødeleggelsen av det kristne folk.” Slik hadde det vært siden 793, da vikinger kastet seg over klosteret i Lindisfarne. De neste 250 årene gjorde nordboerne seg kjent som blodtørstige, grusomme og ubarmhjertige. Vi var Taliban før Taliban, eller Boko Haram på norsk. Vi var et land NATO burde invadert, om NATO hadde eksistert. Men istedenfor å sende tropper, sender europeerne misjonærer. Ganske ublodig og ganske vellykket.

For den største juridiske snuoperasjonen i Norges historie har ikke vært Grunnloven av 1814. Den blir for flau vind å regne i forhold til den stormvinden kristenretten var. Det forsto også våre forfedre på Eidsvoll, som blant annet kalte Grunnloven for «Restaurationen» - en restaurering eller fornyelse av kristenretten, men nå i luthersk ånd.

Hva var så radikalt med lovene i kristenretten?

Og hva var det som var så radikalt med bestemmelsene i kristenretten? Så radikale at Mosterting framstår nesten som en nesten revolusjonær hendelse? La oss se på noen av de viktigste.

Barns rettssikkerhet

Inntil 1023 var det for eksempel lov å sette uønskede barn ut til ville dyr. Eller, en far kunne selge barnet som slave om han hadde dårlig råd, som såkalt «skyldtrell». En mann hadde heller ikke juridisk ansvar for egne barn før han valgte å sette barnet på kneet - derav ordet knesette - og erklære at dette var hans.

Men fra 1024 skulle det å sette barn ut i skogen straffet med strenge bøter, for det ble forkynt at bare Gud kan bestemme over liv og død, ”for vi er Hans eiendom og skapt i Hans bilde”. Og en far skulle ta ansvar for egne barn – «ethvert barn som blir født i vårt land skal vokse opp», het det.

Det tok litt tid før dette ble gjennomført. Den eldste Gulatingsloven hadde en overgangsregel for vanskapte barn – de kunne legges på kirkegulvet til de døde. Og i Borgartingsloven blir det bestemt at en mor som vil kvitte seg med et nyfødt barn må sitte på kirketrappen med barnet i armene til det sluttet å puste. Men også disse reglene ble ettehvert opphevet.

Frigivelse av slaver og menneskerettigheter

I 1023 var en stor del av befolkningen rettsløse slaver. Noen nevner så mange som 60%, men tallet er uvisst. Noen av disse stammet fra vikingetokt, andre hadde kommet i slaveri som følge av uoppgjort gjeld, fordi de var blitt solgt av sine foreldre eller fordi de selv eller slektninger hadde begått en forbrytelse. En slave kunne selges, seksuelt misbrukes, mishandles eller drepes av eieren.

Men fra 1024 blir det bestemt at slaver etter hvert skal frigis – for Guds skyld, for det står «På en søndag eller foran den hellige natt, skal man gi trellen fri.» Fordi for Gud teller trellen like mye som høvdinger og frie bønder, noe som er en helt radikal og ny tanke.

Alle kjenner ordet frelse. Mindre kjent er det at ordet kommer av «frihals», en frigitt slave som ikke lenger måtte bære slaveringen rundt halsen. For om Gud har satt oss fri, hvorfor skulle ikke vi setter hverandre fri?

Sigurd Opdahl skrev i sitt verk om menneskerettighetene at «Kristendommens høye menneskevurdering er i det hele en forutsetning for at menneskerettstankene kunne bli levende». Når «Gud er alles venn», som det ble sagt på Mosterting, så forstår vi etterhvert også at alle mennesker har samme verdi.

Og selv om klasseskillene fortsatte, så inneholdt Olavs lover bestemmelser som ga rettssikkerhet for alle, også slaver. Dette var en sann revolusjon, og begynnelsen på slutten for slaveriet - inntil det kom tilbake noen hundre år senere.

En arbeidsreform

Det ble også bestemt at søn- og helligdager skulle helligholdes ”med gudstjeneste og hvile fra arbeid”. Det gjaldt ikke bare frie menn, men også for leilendinger og slaver. Dette var vår første arbeidsmiljølov, og første gang de rike og mektiges rett til å bestemme over leilendinger og slaver utfordres.

En familiereform

I tidligere tider ble det forventet at en kvinne skulle være trofast mot sin mann, mens mannen kunne ha både flere koner og elskerinner på si. Men fra 1024 blir det forventet troskap fra begge sider. En kvinne var ikke lenger en vare som mannen kunne låne bort til en omvandrende gjest, eller svikte når han følte for det, men en han skulle verne og beskytte. Flerkoneri blir forbudt, selv om det såkalte frillevesenet skulle leve ennå en tid.

En rettssikkerhetsreform

Og fra 1024 blir det forbud mot å dra på viking i eget land, eller såkalt «herjing». Hør bare hva Snorre skriver om herjing: «Det hadde vært skikk i Norge at sønner av hirdmenn eller rike bønder tok ut på hærskip og skaffet seg rikdom på den måten at de herjet både utenlands og innenlands

Eller som man også kan si det; organisert plyndring av fattige.

«Men etter at kong Olav tok kongedømmet», forteller Snorre, «fredet han landet og stanset alt ran der i landet, og om det så var sønner av mektige menn som gjorde fredsbrudd eller annen lovløshet, da nøyde han seg ikke med mindre enn at de mistet liv og lemmer så sant han kunne straffe dem

Og ganske snart stoppet herjingene ute i Europa også, hvor vikingene hadde vært en sann plage. Vikingetiden var over, og Norge var med i det gode selskap ute i Europa.

Du lærte ikke dette på skolen, sa du?

Ikke noe av dette lærte jeg på skolen. Det gjorde sannsynligvis ikke du heller. Mange av oss har hatt historielærere som har snakket foraktelig og lettvint om trostvang og omvendelse med sverd - for det skjedde også – men uten vilje og evne til å se det store bildet. For kristningen av Norge var så mye, mye mer – det var en revolusjon av hele vår tenkning og vår måte å leve på.

Hva om historielæreren din hadde valgt å framstille Olav som den som fikk slutt på slaveriet i Norge? Eller den som satte en stopper for utsetting av barn? Eller som stoppet plyndringen av de fattige? Ville fordømmelsen av Olavs voldsbruk vært like ensidig?

Er vikingetiden noe å være stolt av?

Sant å si har jeg alltid undret meg litt over romantiseringen av vikingene. Personlig er jeg ikke stolt over å være etterkommer av mennesker som brakte død og fordervelse til Europa, og jeg synes vel egentlig ikke noen bør være det.

Men noe er jeg stolt av. Jeg er stolt av den måten de gamle nordmenn tok imot det nye budskapet på. Jeg er stolt av at de harde og ubøyelige vikingene valgte å ydmyke seg og si; fra nå av skal det være annerledes. Fram til nå har vi drept, voldtatt, vi har hevnet oss, vi har tatt oss elskerinner, vi har ranet, vi har tatt oss slaver. Men fra denne dagen går vi i en annen retning. Fra nå av skal Gud ha en plass i våre liv og i vårt land. Fra nå av skal Kristus være vårt ideal for hvordan livet skal leves.

Og som det står i loven – "kongen skal være vår venn og vi hans venner og Gud være alles venn".

Riktig god grunnlovsfeiring - og gratulerer med dagen!

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert over 4 år siden

Tenk at vi på norges frigjøringsdag ikke får mer kristenhistorie. Men nok om meg fra min side, hva tenker dere om meg da?

Kommentar #2

Kersti Zweidorff

2 innlegg  2314 kommentarer

Publisert over 4 år siden
Morten Christiansen. Gå til den siterte teksten.
hva tenker dere om meg da?

Ingenting Morten - ingenting :)

 

Graulerer så mye med Grunnlovsdagen 2014!

Kommentar #3

Per Steinar Runde

211 innlegg  2476 kommentarer

Hurra og bra! VL etterlyser elles sakrale nasjonalsongar

Publisert over 4 år siden

Flott innlegg, Ole Petter Erlandsen! Håper berre at flest muleg les det, iallfall av alle ateistane som knapt ser noko positivt ved kristen tru og praksis. Det er heilt rett det du skriv om lærebokforfattarar som enten er kunnskapslause eller vrir på fakta for å påverke lesarane.

Eg fekk lyst til å kommentere ein artikkel i gårsdagens Vårt Land, der Olav Solvang har intervjua Frank Aarebrot og Ole Paus om kvifor Gud og gudstru visstnok skal vere mangelvare i våre nasjonalsongar, noko dei begge stadfester. Aarebrot kom berre på "Gud signe vårt dyre fedreland" og først etter ei stund, "Fagert er landet", som vidare held fram "du oss gav, Herre vår Gud og vår Fader!" Dette seier meir om Aarebrot (og Paus), som i følgje tittelen på artikkelen "Etterlyser sakrale nasjonalsanger", enn det gjer om sjølve saka. Med slik oppfatning må dei ha dårleg kjennskap til vår salme- og songskatt, til liks med mange andre. Men Vårt Land sin musikkmedarbeidar kunne vel kviskra dei eit ord i øyret? Veit heller ikkje han betre, når han nærast presenterer dette som fakta? Det er underleg.

Utanom fedrelandssalmen har Blix også skrive m.a. "No livnar det i lundar", som både er nasjonal og kristeleg til fulle, og Nordlands "nasjonalsong", "Å, eg veit meg eit land langt der oppe mot nord", som er svært poetisk og der 6. verset lyder slik: "I min heim var eg sæl avdi Gud var attved, og eg kjende så vel kor det anga Guds fred når til kyrkje vi for, når me heime heldt kor, og med moder eg bad: Å eg minnest, eg minnest så vel denne stad!" Begge desse to songane er i organisasjonssongboka, "Sangboken. Syng for Herren" rubrisert under "Fedrelandet". Og sunnmøringen Anders Hovden, diktarpresten, som saman med Hognestad og Bernt Støylen var ansvarleg for første nynorske salmeboka, har også skrive ei rekkje nasjonale songar utanom "Fagert er landet", der Gud og gudstru har sin naturlege plass. Sjølv agnostikaren Arne Garborg startar sin flotte nasjonalsong med "Gud signe Noregs land, kvar heim, kvar dal og strand, kvar lund og li! Han lat det aldri døy, Han verje bygd og øy, Han verje mann og møy til ævleg tid!" Mindre kjend er Trygve Bjerkreim sin "Me tenkjer på landet, det land du oss gav", som sluttar slik: "Me takkar deg, Herre, for Noreg." I den nasjonalromantiske "Når fjordene blåner som markens fiol", av John Paulsen, sluttar første verset slik: "Da røres mitt bryst, da blott hviske jeg kan: Gud, signe deg, Norge, mitt deilige land!" Eg vil også nemne Halvor Flodens fantastisk flotte "Såg du mitt land, når snø i liom bråna og sønnavinden leika langs med strand? Når høgt det steig mot klåre himmel blåna og lauga seg i dagsens vårsolbrand?" Siste verset sluttar slik: "Og eingong, eingong fer eg siste ferda og trygg og glad eg reiser herifrå: Mitt fedreland, det fagraste i verda, det skal eg finna att forklåra då."

Dette var berre eit lite utval. Men då fedrelandssongen, "Ja, vi elsker", skulle syngjast framfor slottet i dag, så song dei berre to vers, det første og det siste, som halvvegs er ei gjentaking, og kutta ut det verset ein tidlegare alltid tok med, "Norske mann i hus og hytte, takk din store Gud! Landet ville han beskytte skjønt det mørkt så ut. Alt hva fedrene har kjempet, mødrene har grett, har den Herre stille lempet, så vi vant vår rett." Tilfeldig? Neppe.

Vurderte om eg skulle poste denne kommentaren under innlegget til Finn Jakobsen, som med god grunn gremmer seg over platte tekster som barna i dag må syngje, men kom til at det trass alt passa betre her. Eg har brukt opp dagskvoten for eigne innlegg.

Kommentar #4

Ole Petter Erlandsen

18 innlegg  73 kommentarer

Uttrykte jeg meg uklart....?

Publisert over 4 år siden
Morten Christiansen. Gå til den siterte teksten.
Men nok om meg fra min side, hva tenker dere om meg da?

Kjære Morten - kanskje jeg uttrykte meg litt uklart. Jeg mener at den norske, kristne arven tilhører alle - også de som av en-eller-annen-grunn ikke tror. Kristen tankegang preger oss i så stor grad at vi knapt er i stand til å se det selv, og mange av verdiene er selvsagte i vår tenkning. Det jeg stusser på, er den massive nedtoningen og fordreiningen av historien. På en dag som denne tror jeg alle - kristne, ateister, agnostikere og muslimer - kan være takknemlige for hva vi har fått, og samtidig være ærlig med det som er vårt folks historie og røtter.

Fortsatt, gratulerer med dagen!

Kommentar #5

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert over 4 år siden
Ole Petter Erlandsen. Gå til den siterte teksten.
På en dag som denne tror jeg alle - kristne, ateister, agnostikere og muslimer - kan være takknemlige for hva vi har fått, og samtidig være ærlig med det som er vårt folks historie og

På denne dagen feirer jeg norges uavhengiget og ikke din tro på hva som er vårt folks historie sett i et kristent perspektiv. Du må nå gjerne sette kristendommen i midten av alle begivenheter, kirken er et velegnet sted for en slik praksis.

Kommentar #6

Oddbjørn Johannessen

178 innlegg  13478 kommentarer

Tja

Publisert over 4 år siden
Ole Petter Erlandsen. Gå til den siterte teksten.
Kjære Morten - kanskje jeg uttrykte meg litt uklart. Jeg mener at den norske, kristne arven tilhører alle - også de som av en-eller-annen-grunn ikke tror. Kristen tankegang preger oss i så stor grad at vi knapt er i stand til å se det selv, og mange av verdiene er selvsagte i vår tenkning. Det jeg stusser på, er den massive nedtoningen og fordreiningen av historien. På en dag som denne tror jeg alle - kristne, ateister, agnostikere og muslimer - kan være takknemlige for hva vi har fått, og samtidig være ærlig med det som er vårt folks historie og røtter.

Du får feire 17. mai her i "Bibelbeltet"s hovedstad - Kristiansand - neste år, Erlandsen.  Når jeg tar en titt på årets program for dagen, finner jeg følgende poster, som vel må tilfredsstille deg:

Kl. 11.00 Festgudstjeneste i Domkirken ved biskop Stein Reinertsen.

Kl. 13.00 Felleskristent sangmøte ved "Sammen for byen".  Ansgar Bibelskoles gospelkor deltar.  Appell.  Sted: Musikkpaviljongen i Wergelandsparken (med overføring på to storskjermer i området rundt Torvet).

Kl. 13.30 Konsert med Antiokia Chorale samme sted (kor fra Antiokia Apostoliske Pinsemenighet).

Kl. 18.00 Nasjonalfest i Frelsesarméen.

Kl. 18.00 Konsert i Domkirken med Kristiansand Domkor, ledet av domkantor Andrew Wilder ("Musikk for orgel og kor fra Norges nasjonalromantiske musikkarv").

Kl. 18.30 Festmøte i Den evangelisk-lutherske frikirke.

Alt dette er altså poster på det offisielle 17.-maiprogrammet.  I tillegg kommer selvsagt møter og festligheter i alle de andre kristne menighetene i Kristiansand (og de er ikke få!).

Kommentar #7

Bjørn David Bratlie

15 innlegg  4874 kommentarer

Helt korrekt..

Publisert over 4 år siden
Ole Petter Erlandsen. Gå til den siterte teksten.
Ikke noe av dette lærte jeg på skolen. Det gjorde sannsynligvis ikke du heller.

Det er helt korrekt og det er det er skandaløst. Takk for et velskrevet innlegg.

Kommentar #8

Ole Petter Erlandsen

18 innlegg  73 kommentarer

Interessant...

Publisert over 4 år siden
Oddbjørn Johannessen. Gå til den siterte teksten.
Du får feire 17. mai her i "Bibelbeltet"s hovedstad - Kristiansand - neste år, Erlandsen.

Interessant, selv om jeg ser at Kristiansands program var meget rikholdig og variert. Balansen er kanskje bedre enn her i hovedstaden, uten at jeg vet noen ting om hva som formidles i disse ulike samlingene.

Kommentar #9

Egil Wold

2 innlegg  1814 kommentarer

Takk for godt innlegg!

Publisert over 4 år siden
Ole Petter Erlandsen. Gå til den siterte teksten.
Fra nå av skal Gud ha en plass i våre liv og i vårt land. Fra nå av skal Kristus være vårt ideal for hvordan livet skal leves.

Og som det står i loven – "kongen skal være vår venn og vi hans venner og Gud være alles venn".

Veldig viktig at ungdommen får denne informasjonen.

 

Kommentar #10

Egil Wold

2 innlegg  1814 kommentarer

Så det er der det skjer... :-)

Publisert over 4 år siden
Oddbjørn Johannessen. Gå til den siterte teksten.
"Bibelbeltet"s hovedstad - Kristiansand

- allikevel så vel innlegget også ment som et korreks til hva som har blitt vektlagt i skolebøkene... ikke bare i Kristiansand, men over hele Norge - som jo er en nasjon siden kristningen...

 

 

 

Kommentar #11

Per Traasdahl

67 innlegg  1534 kommentarer

"Ting du ikke får høre"

Publisert over 4 år siden

er jo ikke noe nytt, men noe lekker jo igjennom etter hvert.

En slik sak er hva disse Eidsvolds menn bidro med ved tappekranene.

2000 liter sprit på seks uker og like mye vin, og på toppen av det hele en madeira til frokost.

Hvor mange var de egentlig?

Kommentar #12

Henry Østhassel

9 innlegg  136 kommentarer

Publisert over 4 år siden
Oddbjørn Johannessen. Gå til den siterte teksten.
Alt dette er altså poster på det offisielle 17.-maiprogrammet. I tillegg kommer selvsagt møter og festligheter i alle de andre kristne menighetene i Kristiansand (og de er ikke få!).

Så bra Oddbjørn. Regner med at alle disse du nevner hadde en fredelig 17. mai feiring uten fyll, slossing, politi og spektakkel.

Kommentar #13

Sigurd Skirbekk

15 innlegg  23 kommentarer

Det norske flagget

Publisert over 4 år siden

Det var flere ting som ble utelatt i de sendingene som gikk over fjernsynsskjermene den 17. mai . Ole Petter Erlandsen har utvilsomt rett i at det kristne innslaget i vår kultur ble utelatt i fjernsynssendingene, som nokså ensidig kom til å dreie seg om fest og moro og om hva folk på gata mente om jubileet og hva de forbandt med dagens Norge. 

Til og med forklaringen på symbolikken i det norske flagget ble utelatt, til tross for at ingen symboler kommer opp mot flagget når det gjelder feiringen av 17.mai. Det enestående ved det norske flagg er at det er en kombinasjon av det kristne kors og fargene fra den franske revolusjon.  Knapt noen andre nasjoner har hatt historiske forutsetninger for å konstruere en slik kombinasjon, enn si få dette akseptert som nasjonalflagg. (Blåfargen i det islandske flagget er ikke ultramarin, som er fargen for korset i det norske flagget, liksom dette er den offisielle blåfargen i den franske trikoloren).

- Som Kåre Lunden har påpekt, det er ikke i elementenes opprinnelse at vi finner det norske, men i de meningsbærende kombinasjoner av elementer som kan ha komme utenfra. Kristendommen er ikke norsk i sin opprinnelse, det er heller ikke idealene fra den franske revolusjon  Men kombinasjonen av symboler på en kulturelt kristen tradisjon og en politisk revolusjonssymbolikk, den er norsk.

For øvrig ble det historiske innslaget nokså ensidig fokusert på Eidsvoll og det som skjedd der. Det som skjedde på Moss ble riktignok nevnt, men ikke problematisert.  Behandlingen av Norges status under Wienkongressen ble helt utelatt, til tross for at det som ble vedtatt der var helt avgjørende for at Norge kunne leve i fred i resten av århundret.

Fortolkningene av det som hva som skjedde i 1814 er langt fra avsluttet. Så langt kan Karsten Alnæs bok ”Miraklenes år” komme nærmest en samlet forklaring på begivenhetenes gang i 1814.

I

Kommentar #14

Geir Wigdel

16 innlegg  2088 kommentarer

Det er greit

Publisert over 4 år siden

å påpeke svakheter i omtalen av kristningen av Norge. Det var en lang og spennende prosess. Men det styrker ikke troverdigheten når en i samme åndedrag serverer en forenklet og karikert framstilling av vikingene. Uten vikingferder hadde det neppe blitt noen kristning heller. Å framstille disse avanserte reisene som rene herjetokt er like uhistorisk som fortielsen av kristendommens inflytelse.

Kommentar #15

Ole Petter Erlandsen

18 innlegg  73 kommentarer

Javisst

Publisert over 4 år siden
Geir Wigdel. Gå til den siterte teksten.
Men det styrker ikke troverdigheten når en i samme åndedrag serverer en forenklet og karikert framstilling av vikingene.

Selvsagt er jeg polemisk – dette er et innlegg, ikke en vitenskaplig studie. Hadde jeg skrevet om Taliban så kunne jeg ha skrevet om deres omsorg for fattige muslimer – for det er også en del av bildet – men ingen reagerer om jeg ikke gjør det. At vikingene også drev med handel og kolonisering er vel kjent, men endrer ikke på europeernes hovedinntrykk av vikingene som brutale voldsmenn. Den volden som var i forbindelse med kristningen endrer heller ikke det faktum at kristningen var en gedigen opptur. Generelt er vi altfor raske til å unnskylde vikingenes voldsbruk og fordømme voldsbruk i forbindelse med kristningen, istedenfor å se det store bildet.  

Siste innlegg

Seier for barn og unge
av
Vårt Land
rundt 1 time siden / 36 visninger
Hvordan kirken henger sammen
av
Finn Ragnvald Huseby
rundt 4 timer siden / 38 visninger
Nye muligheter innen omsorg
av
Siv Hedvig Bjørnstad
rundt 4 timer siden / 19 visninger
Døpt - hva så?
av
Knut Hallen
rundt 5 timer siden / 70 visninger
Fra menighetsblad til moderne medier
av
Harald Olsen
rundt 5 timer siden / 152 visninger
Exit Kristelig Folkeparti
av
Leif Hovde
rundt 9 timer siden / 385 visninger
Nesten like utopisk
av
Line Alice Ytrehus
rundt 10 timer siden / 356 visninger
Tilliten er tynnslitt
av
Katarina Grønmyr
1 dag siden / 792 visninger
«Å ta en Ropstad»
av
Nils-Petter Enstad
1 dag siden / 757 visninger
Les flere

Mest leste

Hareides nødvendige veivalg
av
Ole Paus
3 måneder siden / 82136 visninger
Et barn er født, et barn er dødt
av
Magne Raundalen
rundt 2 år siden / 44609 visninger
Etter fallet kommer hevnen
av
Berit Aalborg
11 måneder siden / 35526 visninger
Stormløpet mot Israel er i gang.
av
Roald Øye
8 måneder siden / 28862 visninger
Kanten av klippen
av
Åshild Mathisen
11 måneder siden / 22861 visninger
Et sosialt ­eksperiment
av
Bent Høie
5 måneder siden / 22488 visninger
Sympati med skinke
av
Ane Bamle Tjellaug
4 måneder siden / 21969 visninger
Mens vi sover
av
Erik Lunde
11 måneder siden / 20387 visninger
Ord er handling
av
Hilde Frafjord Johnson
4 måneder siden / 19440 visninger

Lesetips

Hvordan kirken henger sammen
av
Finn Ragnvald Huseby
rundt 4 timer siden / 38 visninger
Nye muligheter innen omsorg
av
Siv Hedvig Bjørnstad
rundt 4 timer siden / 19 visninger
Døpt - hva så?
av
Knut Hallen
rundt 5 timer siden / 70 visninger
Fra menighetsblad til moderne medier
av
Harald Olsen
rundt 5 timer siden / 152 visninger
Nesten like utopisk
av
Line Alice Ytrehus
rundt 10 timer siden / 356 visninger
En annerledes lederdebatt
av
Magne Berg
2 dager siden / 357 visninger
Derfor melder vi oss ut
av
Svein Helgesen
2 dager siden / 3018 visninger
TV-serien som forandret Tyskland
av
Karsten Aase-Nilsen
2 dager siden / 354 visninger
Å forvalte sitt pund
av
Jeffrey Huseby
3 dager siden / 158 visninger
Et statlig sugerør
av
Eva Buschmann
3 dager siden / 416 visninger
Les flere

Siste innlegg

Seier for barn og unge
av
Vårt Land
rundt 1 time siden / 36 visninger
Hvordan kirken henger sammen
av
Finn Ragnvald Huseby
rundt 4 timer siden / 38 visninger
Nye muligheter innen omsorg
av
Siv Hedvig Bjørnstad
rundt 4 timer siden / 19 visninger
Døpt - hva så?
av
Knut Hallen
rundt 5 timer siden / 70 visninger
Fra menighetsblad til moderne medier
av
Harald Olsen
rundt 5 timer siden / 152 visninger
Exit Kristelig Folkeparti
av
Leif Hovde
rundt 9 timer siden / 385 visninger
Nesten like utopisk
av
Line Alice Ytrehus
rundt 10 timer siden / 356 visninger
Tilliten er tynnslitt
av
Katarina Grønmyr
1 dag siden / 792 visninger
«Å ta en Ropstad»
av
Nils-Petter Enstad
1 dag siden / 757 visninger
Les flere