Kristin Clemet

73

Hvor stort er KrFs skolemangfold?

Det finnes i virkeligheten bare ett stridsspørsmål i norsk privatskolepolitikk: Er det politikerne som skal bestemme hva som er gode nok grunner til å velge privatskole – eller skal elever og foreldre få bestemme selv?

Publisert: 16. mai 2014

Høyre, Venstre og FrP mener at elever og foreldre kan bestemme selv. KrF og de rødgrønne mener politikerne vet best. Ifølge stortingsrepresentant Anders Tyvand (KrF) må nemlig skolene «utgjøre noe nytt eller alternativt» for å få offentlig støtte.

Forlenget. Inntil 2007 mente disse partiene at skolene enten måtte være religiøse eller tilby en alternativ pedagogikk for å utgjøre «noe nytt og alternativt». I 2007 ble listen forlenget, og nå mener de at skolene må være religiøse, toppidrettsgymnas eller internasjonale, eller tilby en anerkjent pedagogisk retning (et mye mildere krav enn «alternativ pedagogikk») for å kunne motta offentlig støtte.

LES ANDERS TYVANDs første innlegg: Frykter ideologisk slagmark

LES MITT FØRSTE INNLEGG: Hvor er det liberale KrF?

Tyvand åpner nå i sitt svar til meg for å forlenge listen ytterligere og vil gjerne «gå inn i en diskusjon om å utvide formålskriteriene til å romme flere former for alternativer» (Vårt Land 14. mai.).  Det er interessant, og jeg tillater meg derfor å utfordre Tyvand:

Liberalisering. Hvilke andre formål er etter Tyvands mening tilstrekkelig «nye» eller «alternative» til at en skole kan etableres? Tyvand nevner selv at han er villig til å akseptere realfagsgymnas, samfunnsfaggymnas og ulike yrkesfagsgymnaser, og allerede det betyr jo en kraftig liberalisering av loven.

Men hva med grunnskoler som for eksempel vil tilby dans, mer realfag, språk eller gym hver dag? Eller skoler som mener at de kan skape et skolemiljø som hjelper elever med lærevansker, elever som ikke trives på skolen eller elever som er skoletrøtte? Eller en skole som, rett og slett, bare har ambisjoner om å være en veldig god skole? Er det nytt og alternativt nok?

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 16. MAI 2014

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Harald Korneliussen

25 innlegg  672 kommentarer

Publisert over 6 år siden

Som vanlig bryr Kristin Clemet seg ikke om motargumentene. Og hvorfor skal hun nå det, når hun har et så mye større podium å tale fra enn oss?

Det er i virkeligheten ett stridsspørsmål her: skal man få lov til å drive skoler for profitt i Norge. Det idealistiske pratet om "foreldrenes valg" er bare et fikenløv. Civita er ikke foreldrenes forsvarsadvokat, men den kommersielle privatskoleindustriens. 

Civita må regnes som et reklameselskap. Store privatøkonomiske interesser gir penger til dem, for å fremme politikk som åpner for økonomiske muligheter for dem. 

Slik opererer også Civitas forbilder i andre land, spesielt engelsktalende land. I et par saker uten økonomisk betydning, velger de en side og argumenterer for den. Men det er bare et middel, målet er alltid å få folk over til posisjoner som fremmer støttespillernes økonomiske interesser - som regel mindre restriksjoner på hva en kan tjene penger på.

Nå like før grunnlovsdagen, og 200-årsjubileet, kan det være verd å tenke på hva det si når penger kan kjøpe politisk makt som leder til mer penger. Hvor kommer den spiralen til å ende?

Civita og Clemet korrumperer Norge.

Kommentar #2

Torry Unsgaard

8 innlegg  496 kommentarer

Hvem vet best?

Publisert over 6 år siden

Hvis foreldre, elever og privatkapitalister skal styre den offentlige pengebruken i skolen, kan det vel bli som bukken og havresekken? Det må vel være politikernes oppgave å passe på hvordan de offentlige midler blir brukt - også de som skal brukes i skolen?

Kommentar #3

Lars Randby

159 innlegg  5721 kommentarer

Det har du helt rett i

Publisert over 6 år siden
Torry Unsgaard. Gå til den siterte teksten.
Det må vel være politikernes oppgave å passe på hvordan de offentlige midler blir brukt - også de som skal brukes i skolen?

Trådstarter ser ut til å mene at her må fellesskapet bare betale for hva hver og en av oss måtte mene er en god skole for våre egne barn. Det er som kjent fritt frem å starte skole i dette landet bare man betaler for det selv. Så langt er det ikke mange som har gjort dette om det i det hele tatt er noen.

Jeg forventer at våre politikere tenker langsiktig og viser godt skjønn i forvaltningen av våre penger. For det er våre penger, det er ikke noens penger men fellespenger som tilhører oss alle. Politikere er kun forvaltere av disse og selv om de kan bruke mye av fellespengene kan de ikke løpe fra at de har fått et mandat fra menneskene som har valgt dem inn. Da er det disse velgere som er de bestemmende og politikerne som er gjennomførerne. 

Vi har strengt talt ikke valgt inn politikere for at de skal tenke veldig mye selv. Det er det de har fremlagt som tankemateriell før et valg man velger dem på. Så får de gjerne tenke videre i perioden de er valgt inn men ikke gjennomføre det før de har fått aksept for det ved neste valg. 

Dette er det ganske mange politikere og tidligere politikere som ikke har forstått.

Noen bør vel også slutte å snakke om privatskoler når disse er mer eller mindre fullfinansiert av fellesskapet. Kall det heller alternative offentlig finansierte skoler. Så kan privatskoler være nettopp det, skoler som noen eier og driver uten at de får en eneste slant fra fellesskapet for det.

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere