Kristin Clemet

73

Hvor er det liberale KrF?

For dem som støttet KrF i reservasjonssaken, og som ofte gjør det i andre viktige verdisaker, er det skuffende å se hvor raskt KrF kan forlate sine liberale prinsipper – straks de ikke trenger dem selv.

Publisert: 12. mai 2014

I reservasjonssaken har KrF holdt den liberale fanen høyt.  Stortingsrepresentant Olaug Bollestad, som har vært partiets talsperson, har gjentatte ganger uttalt at dette spørsmålet handlet om «samvittighetsfrihet for personer som tenker annerledes enn flertallet».

Toleranse. Det handlet, ifølge Bollestad, om «hvilket samfunn vi ønsker, om det skal være fritt og liberalt». Historien er, mente Bollestad, «full av eksempler på hvordan det går når flertallet ikke respekterer mindretallet». Noen synes å tro «at det holder å være ‘liberal’ overfor personer du er enig med. Slik er det ikke. Du er liberal om du tolererer uenighet og annerledestenkende, om du vil kjempe for andres rett til å ha et annet syn», sa Bollestad.
I reservasjonssaken har KrF også fått oppleve hvor bra det er at andre partier kan vedkjenne seg kompromisser som er inngått, selv om det av og til blåser litt.

Skuffende.  Men inntar KrF en like liberal og prinsipiell holdning i andre spørsmål, der ikke partiets egen posisjon er truet?  Lite tyder på det.

KrFs skolepolitiske talsperson, Anders Tyvand, ønsker for eksempel fortsatt en friskolelov som ivaretar KrFs spesielle interesser, mens det ikke er så nøye med andres (Vårt Land 7. mai). Og når han skal omtale den loven Bondevik II-regjeringen la frem, er det plutselig blitt til «Clemets lov» - som om det ikke også var KrFs lov.

For dem som støttet KrF i reservasjonssaken, og som ofte gjør det i andre viktige verdisaker, er det skuffende å se hvor raskt KrF kan forlate sine liberale prinsipper – straks de ikke trenger dem selv. Skal slike prinsipper ha noen verdi, kan de nemlig ikke bare gjelde i saker der man selv tilhører et mindretall. De må også gjelde når man selv tilhører flertallet - eller der det er andre mindretall som trenger den samme beskyttelsen.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 12. MAI 2014

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Inger Vist

9 innlegg  122 kommentarer

Om å snu kappa etter vinden.

Publisert over 5 år siden
Kristin Clemet. Gå til den siterte teksten.
For dem som støttet KrF i reservasjonssaken, og som ofte gjør det i andre viktige verdisaker, er det skuffende å se hvor raskt KrF kan forlate sine liberale prinsipper – straks de ikke trenger dem selv. Skal slike prinsipper ha noen verdi, kan de nemlig ikke bare gjelde i saker der man selv tilhører et mindretall. De må også gjelde når man selv tilhører flertallet - eller der det er andre mindretall som trenger den samme beskyttelsen.

Det forbauser meg at du, Kristin Clemet, som har vært med så lenge i den offentlige dabatten, og i politikken, ikke har sett dette tveegga sverdet før!!

Du kan jo bare spørre hvor mange av abortmotstanderne som var for invasjonen av Irak.

Det 6. budet gjelder noen ganger, andre ganger ikke.

Kommentar #2

Harald Korneliussen

25 innlegg  672 kommentarer

Publisert over 5 år siden

I USA og Storbritannia snakker de om en boble i høyere utdanning. Kravene til skolepenger har blitt større og større. Selv ungdom som tar "lukrative" utdanninger innen realfag o.l. kan bli fanget i gjeldsslaveri resten av livet, om de ikke var så heldige å ha foreldre som betalte utdanningen.

Hvilken utdanning man tar er en ekstremt viktig livsavgjørelse. Og for en stor del, må vi gjøre den i blinde, mange år i forveien.  Vi vet ikke hvordan morgendagens arbeidsmarked ser ut. Den enorme sjansen vi tar her, er en risk vi som enkeltmennesker ikke kan bære - vi må ha forsikring. Alle tjener på at folk våger å ta utdanninger som ikke er 100% sikre.

Og den forsikringen kjøper vi, kollektivt, gjennom studielån og arbeidsledighetstrygd og velferdsstat og mye annet. Men privatskolene kan lett skumme fløten her.

Dersom en privatskole selger en utdanning som ikke er verd det, er det ikke skolen som taper på det - de har alt fått sine skolepenger. Det er andre som tar regningen - studentene selv, og staten som har gitt dem studielån og må holde dem og barna deres i live. En glimrende anledning til å privatisere profitt, og kollektivisere kostnadene, med andre ord.

Selv her i Norge har vi nå i høyere utdanning (og til en viss grad videregående) fått det jeg kaller piratskoler - privatskoler som kaster seg på en trendy utdanning og lover en snarvei til drømmen (spilldesign! mobile applikasjoner!) eller lover gull og grønne skoger i en eller annen nisje som visstnok har blitt underlevert (legesekretær!). Eller bare pøser på med reklame. Ungdommen blir lurt av disse, og det er massevis av skjulte og mindre skjulte kostnader som lesses over på staten. Og nå skal det presses enda lenger nedover i klassetrinnene?

KrF ønsker støtte til skoler som tilbyr et livssynsmessig eller pedagogisk alternativ - da skulle de prinsipielle hensyn være ivaretatt. Venstresiden var med på det inntil ganske nylig, inntil det for noen ble mer viktig å markere revir mot upopulære muslimer og kristne enn å tenke prinsipielt. Men jeg er slett ikke sikker på at de "tankesmidige" i tankesmia til Clemet er noe mindre taktiske med sin støtte for legers samvittighetsfrihet. 

Men også de ekstreme markedsliberalistiske kan slippe til i skolen, om de bare våger å vedkjenne seg at det er et livssyn eller en alternativ ideologi, det de fremmer. Det eneste de ikke kan gjøre, er å hente ut masse privat profitt på fellesskapets bekostning. Det kan hende ideologien deres sier at dette bør være lov, og da får de vel lære det til barna sine da... men de får, som andre, ikke praktisere sin religion så de aktivt skader andre.

Kommentar #3

Inger Vist

9 innlegg  122 kommentarer

Budenes rekkefølge.

Publisert over 5 år siden

Beklager, jeg gikk i surr med budenes rekkefølge her. Jeg mente selvfølgelig det 5. budet ; Du skal ikke slå i hjel.

Akkurat dét har vel ingen ting med privatskolesaken å gjøre.

Men det angår selve holdningen,-liberal når det passer en selv, og sitt eget parti.

Kommentar #4

Torry Unsgaard

6 innlegg  496 kommentarer

Liberal?

Publisert over 5 år siden
Inger Vist. Gå til den siterte teksten.
-liberal når det passer en selv, og sitt eget parti.

Det er nok riktig at KrF er liberal når partiet mener det er riktig å være liberal, men partiet er slett ikke alltid så liberalt.

Partiets helsepolitiske talskvinne Olaug Bollestad har i samarbeid med Helseministeren kommet fram til en utmerket løsning for de fastlegene som av samvittighetsgrunner ikke vil henvise til abort. De kan beholde jobben sin, samtidig som de kvinner som ønsker abort, kan få gjennomført dette. Her har man vært liberal overfor de nevnte fastlegene.

Når det gjelder private skoler, så har både Anders Tyvand og Harald Korneliussen gitt en grundig begrunnelse for KrFs prinsippielle holdning. Den offentlige skolen er hovedalternativet, men private skoler kan unntaksvis slippe til når det gjelder livsynsmessige eller pedagogiske alternativ. Det er gode grunner for ikke å slippe liberalismen og pengemakta helt løs her. 

KrF prøver å følge sitt partis program i disse sakene. Programmet er framkommet i en grundig prosess i samarbeid med partiets medlemmer. For KrF vil Bibelens ti bud veie tungt i denne prosessen.

Inger Vist nevner invasjonen av Irak og budene i sin kommentar#1. Jeg tror sikkert at det 5. bud lå i bakhodet til vår statsminister Kjell Magne Bondevik, da han sterkt frarådet president Bush å starte denne invasjonen. Bondevik klarte å holde Norge utenfor invasjonshæren.

Kommentar #5

Inger Vist

9 innlegg  122 kommentarer

KrF og liberalisme

Publisert over 5 år siden
Torry Unsgaard. Gå til den siterte teksten.
Inger Vist nevner invasjonen av Irak og budene i sin kommentar#1. Jeg tror sikkert at det 5. bud lå i bakhodet til vår statsminister Kjell Magne Bondevik, da han sterkt frarådet president Bush å starte denne invasjonen. Bondevik klarte å holde Norge utenfor invasjonshæren.

Jeg er takknemmelig for din grundige kommentar her.

Noen ganger kan man være litt vel rask på labben, og overfladisk i oppfatningen av saker og ting, slik jeg var her. Og ja, det stemmer at Bondevik klarte å holde Norge utenfor invasjonshæren.

Det skal han ha all ære for!

Men for meg, som både er abortmotstander og pasifist på min hals, har jeg noen ganger forundret meg over inkonsekvente holdninger til disse spørsmålene innad blant endel av partiets medlemmer.

Når det gjelder privatskolesaken, som dette egentlig dreier seg om, så er jeg fullt på linje med KrFs holdning. Det er gode grunner til ikke å slippe pengemakta helt løs!

Kommentar #6

Markus Westermoen

0 innlegg  357 kommentarer

Publisert over 5 år siden

En av de ideologiske skillene mellom kristendemokratiske partier og de mer konservative er synet må markedsliberaliseme. Samvittighetsfrihet er et viktig liberalt prinsipp som må reguleres av lovverket. Et skolemangfold kan reguleres og ivaretas av lovverket og/eller av markedet, og jeg er derfor ikke overrasket over at KrF er skeptiske til en liberalisering av muligheten til å starte skoler, så lenge det finnes en lov som sikrer reell valgfrihet for de som har sterke politiske eller religiøse motiver.

At KrF nå støtter "Giskes lov" og ikke sin egen gamle (nå "Clemets lov"), forstår jeg at er et punkt tilhengere av "Clemets lov" vil angripe. Det må likevel presiseres at KrF er et sentrumsparti som nok vil gripe alle muligheter til å dra politikken i sin retning, som i hovedsak er liberal men ikke markedsliberal.

Høyre (og Venstre) er nok mer liberale enn KrF på mange områder, men når det gjelder grunnleggende menneskerettigheter eller vern om livet vil nok KrF stå knallhardt på sine prinsipper. Økonomisk politikk eller skolepolitikk er midler man bruker for å nå sine mål, og å liberalisere disse er ikke et mål i seg selv for KrF.

Kommentar #7

Anders Tyvand

54 innlegg  37 kommentarer

KrF-ja til skolemangfold

Publisert over 5 år siden

Tidligere kunnskapsminister Kristin Clemet mener KrF bare er opptatt av egne interesser i privatskolepolitikken. Det er ikke riktig. Vår interesse er å bidra til mangfold og alternativer, og å sikre foreldre retten til å velge en alternativ skole for sine barn.

I et innlegg i Vårt Land 12. mai hevder Clemet at KrF holdt den liberale fanen høyt da vi forsvarte samvittighetsfriheten i reservasjonssaken, men at vi forlater den liberale linjen når vi snakker om privatskoler. Det er en underlig påstand. KrF sier ja til private skoler som utgjør et alternativ til den offentlige skolen, nettopp fordi vi vil sikre foreldrenes rett til å velge annerledes.

I dag kan man etablere private skoler som utgjør et alternativ basert på religion eller pedagogikk. Det er bra! KrF sier ja til Montessoriskoler. Vi sier ja til Steinerskoler. Vi sier ja til kristne skoler, og vi sier ja til humanistskoler. Vi sier også – i motsetning til Ap og Frp – ja til muslimske skoler. Vi følger en prinsipiell linje, der vi vektlegger foreldrenes rett til å velge annerledes. 

Men vi sier samtidig nei til regjeringens plan om å liberalisere privatskoleloven. Høyre og Frp vil gi alle som ønsker det en lovfestet rett til å starte private skoler med statstilskudd, uten å stille krav om at skolen skal utgjøre noe nytt eller alternativt i det hele tatt. Vi mener det hadde vært bedre å gå inn i en diskusjon om å utvide formålskriteriene til å romme flere former for alternativer. På den måten kunne vi sikret at nye skoler faktisk representerer noe nytt og alternativt, og vi kunne realisert ideen om et realfagsgymnas, et samfunnsfaggymnas eller ulike yrkesfagsgymnaser.

Clemet bommer hvis hun tror at KrF kun er opptatt av de kristne friskolene. Og for oss er det viktig å verne om samvittighetsfriheten – både i skolepolitikken og i reservasjonssaken.

Kommentar #8

Inger Vist

9 innlegg  122 kommentarer

Til Markus Westermoen og andre i KrF

Publisert over 5 år siden

Samvittighetsfrihet er et viktig liberalt prinsipp som må reguleres av lovverket, skriver du, Markus Westermoen.

Da må vel denne retten også gjelde for de legene som ikke vil skjære i små, friske  guttebabyer?

Jeg er ikke så sikker på om det er riktig vei å gå å lovfeste rett til å fri seg fra visse deler av yrkestjenesten sin.

Da kan det bli mange tilsvarende saker i fremtiden.

Dersom en stilling inneholder avtaler man av samvittighetsgrunner ikke kan utføre, mener jeg det beste ville være om man sluttet i den stillingen, og søkte seg over i en stilling man kan "leve med".

Når det gjelder reservasjonssaken i forh. til henvisning til abort, synes jeg Høye til slutt løste det hele på en god måte.

Men jeg er spent på hva som skjer i omskjæringsspørsmålet.

Kommentar #9

Helge Sundar Loekke

0 innlegg  519 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Kristin Clemet. Gå til den siterte teksten.
For dem som støttet KrF i reservasjonssaken, og som ofte gjør det i andre viktige verdisaker, er det skuffende å se hvor raskt KrF kan forlate sine liberale prinsipper – straks de ikke trenger dem selv.

Det er intet verdi konservativt ved Høyre, jeg vet ikke om en verdi, de står for. List dem opp Clemet. Og er ikke KrF liberalt nok? Det er ikke ett kristent parti, iht til egne statutter. De skal være ett slags CDU, som faktisk overgår både Høyre og KrF ved å stå opp for Tysklands kristne kulturarv.

De Kristne kan ta både Høyre og KrF sine saker, også med den haugianske økonomiske politikken. Ett parti for kristne og sekulære konservative. Norge er i totalt forfall, og hverken KrF eller Høyre har vært en barriere for dem som har "verdilausa," som egen agenda. Fra venstresiden, langt inn i den "borgerlige" leir.

Kommentar #10

Arild Holta

104 innlegg  3883 kommentarer

Grunner?

Publisert over 5 år siden
Inger Vist. Gå til den siterte teksten.
Det er gode grunner til ikke å slippe pengemakta helt løs!

Er ikke grunnene sjalusi og demonisering?

Kommentar #11

Arild Holta

104 innlegg  3883 kommentarer

Makt og storkapital

Publisert over 5 år siden
Harald Korneliussen. Gå til den siterte teksten.
I USA og Storbritannia snakker de om en boble i høyere utdanning. Kravene til skolepenger har blitt større og større. Selv ungdom som tar "lukrative" utdanninger innen realfag o.l. kan bli fanget i gjeldsslaveri resten av livet, om de ikke var så heldige å ha foreldre som betalte utdanningen.

Når storkapital og makt styrer det hele, så kan prisene kontrolleres og skrus opp.

Med full frihet, kan ingen hindre hvem som helst i å gi kunnskap, eller i å enes om pensum/eksamener.

Liberalisme er ikke lik storkapital.

Det er manglende liberalitet som tvinger fram storkapital, fordi det kun er disse som har kapasitet til å komme gjennom jungelen av byråkrati. Byråkrati og reguleringer kveler først de små.

Kommentar #12

Inger Vist

9 innlegg  122 kommentarer

Svar til Arild Holta

Publisert over 5 år siden
Arild Holta. Gå til den siterte teksten.
Er ikke grunnene sjalusi og demonisering?

Tja! Jeg er så ambivalent når det gjelder disse spørsmålene om markedskrefter osv.

Har både høyrefolk og midt på treet-folk i omgangskretsen, og tenderer til å være enig med alle.

Føler vel at jeg forstår for lite av årsaker og virkninger.

Det eneste jeg vet er at jeg er i mot "tutogkjør"-politikk, åpne vinmonopol til enhver tid, fri ferdsel av bråkete snøcooter i rekreasjonsområder osv.

Men jeg er for at flinke folk skal tjene en god del mer enn meg. Det er rettferdig, synes jeg.

Og jeg er en stor tilhenger av frihet under eget ansvar! Selv kan jeg ikke leve med at andre skal bestemme over mitt liv....

Håper dette er svar godt nok?

Kommentar #13

Markus Westermoen

0 innlegg  357 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Inger Vist. Gå til den siterte teksten.
Da må vel denne retten også gjelde for de legene som ikke vil skjære i små, friske guttebabyer?

Nå er Tyvand skolepolitisk talsmann for KrF,og Clemet er tidligere minister, mens jeg uttaler meg kun for egen regning. Tyvand og Clemet bør altså tillegges mer tyngde enn undertegnede - men jeg er uredd bruker av både ytringfrihet, religionsfrihet og samvittighetsfrihet.

I helseministerens forslag til lov om omskjæring ligger det inne en reservasjonsmulighet. Min oppfatning er at motstanden mot reservasjonsrett har hatt utgangspunkt i frykt for å miste abortloven, mer enn et ønske om å overstyre offentlig ansattes samvittighet. Jeg vil derfor vente at reservasjonsmulighet tas inn i en ev. omskjærings-lov uten noen stor offentlig debatt - litt avhengig av hvordan de forskjellige partiene stiller seg. (Omskjæring kan fort bli en avsporing, selv om det å velge religiøs praksis helt klart er en liberal rettighet.)

Det skal jo nå komme en utredning om samvittighetsfrihet, og det er jeg spent på og håper at mange skal engasjere seg i slike menneskerettsspørsmål og se hvorfor disse er viktigere enn helserettigheter. (Reservasjon mot militærtjeneste, mot dyreforsøk, mot rapportering av private data til det offentlige og mange andre problemstillinger håper jeg flere forstår betydningen av.)

Kristendemokratisk ideologi legger vekt på at markedet skal være et middel, ikke et mål, og det at folk får bestemme selv (=liberal) er viktigst når "konkuransen" er over, mens markedsliberalister vil ha frihet også før konkuransen begynner. Tyvand skriver at KrF er prinsipielle og støtter alle religiøse skoler, og KrF ivaretar slik liberale prinsipper, ved at foreldrene kan velge - og jeg er helt på linje med Tyvand.

Merk at "liberal" innen politikk normalt betyr at folk skal få velge selv, og man kan derfor være konservativ men sloss for liberale verdier. Liberal i USA har normalt en litt annen betydning, og det samme gjelder liberal innen teologi. 

Kommentar #14

Inger Vist

9 innlegg  122 kommentarer

Tusen takk for godt svar, Markus Westermoen

Publisert over 5 år siden

Nå fikk jeg enda mer " å tygge på!"

Vh Inger Vist

Kommentar #15

Arild Holta

104 innlegg  3883 kommentarer

Samvittighetsfrihet og statisme (stat-isme)

Publisert over 5 år siden
Inger Vist. Gå til den siterte teksten.
Da må vel denne retten også gjelde for de legene som ikke vil skjære i små, friske guttebabyer?

Hva med å slippe å betale skatt grunnet at det strider mot ens samvittighet å støtte statisme…

DET hadde vert noe det!

Nei, samvittighetsfrihet er nok et eller annet man velger å ha for bestemte grupper. Ellers kunne man jo fått full frihet!

Kommentar #16

Per Einar Sønnesyn

352 innlegg  1671 kommentarer

Er Gud samd med fru Bollestad?

Publisert over 5 år siden
Kristin Clemet. Gå til den siterte teksten.
Det handlet, ifølge Bollestad, om «hvilket samfunn vi ønsker, om det skal være fritt og liberalt». Historien er, mente Bollestad, «full av eksempler på hvordan det går når flertallet ikke respekterer mindretallet».

Folk er vel leie av mine motlegg, men eg ser ikkje nokon andre

 som spør etter kva Gud meinar om abort.

Jfr. "Du såg meg då eg var eit foster."

Står det i bibelen til fru Bollestad og KRF-leiarane??

Kommentar #17

Markus Westermoen

0 innlegg  357 kommentarer

Publisert over 5 år siden

KrFs forslag om "rett til liv fra unfangelse" ble nedstemt i Stortinget. Forslaget er begrunnet ut fra en tro om at også foster er skapt av Gud og har rett på menneskeverd. Diskusjonen om samvittighetsfrihet viser at abort er et så følesesladet tema at mange ikke tenker prinsipielt, og derfor gjør politikere klokt i å ikke unødig provosere kollegaer - selv om man mener kollegaene tar helt fullstendig feil.

Det for kvinner å velge selv er i og for seg en liberal rettighet, men det å "velge selv" å ta livet av et annet menneske bør forbys og "rett til liv" er nå kommet inn i grunnloven. 

Jeg vil tro at Bollestad vil støtte retten til å være for fri abort, men samtidig kjempe mot fri abort. På samme måte vil hun nok støtte retten til å stemme på Høyres skolepolitikk, men kjempe mot at Høyres politikk får mange stemmer. Det er dette som er et liberalt demokrati, og slike prinsipper støtter nok alle partiene på Stortinget.

Hva Gud mener om abort er forøvrig et teologisk spørsmål som politiske partier normalt ikke tør å uttale seg om. Temaet her, skolepolitikk og liberale rettigheter, kan kanskje påvirkes av ens teologiske syn, men Lutheranere vil normalt anse politikk for å tilhøre det verdslige regiment.

Bibelen står fast uavhengig av hva politikere måtte mene, og spørsmålet til en hver tid er om politikken som føres er moralsk forsvarlig. Både Clemets og Tyvands skolepolitikk anser jeg som noe alle kristne kan stille seg bak uten å svikte sin tro eller konfesjon - men den offentlige debatten overstrømmes ikke alltid av tilgivelse og kjærlighet. :)

Mest leste siste måned

Sjelesørgeren Alf Gjøsund
av
Vebjørn Selbekk
25 dager siden / 5277 visninger
Hva KRIK er og skal være
av
Bjørnulf Tveit Benestad
27 dager siden / 2392 visninger
Religiøs fyllefest på Visjon Norge
av
Levi Fragell
rundt 1 måned siden / 1811 visninger
Støre-saken: Blodtåke i NRK
av
Vårt Land
23 dager siden / 1810 visninger
KRIK ved et veiskille
av
Øivind Benestad
28 dager siden / 1793 visninger
KRIKs spagat
av
Vårt Land
25 dager siden / 1757 visninger
En løsning som inkluderer
av
Berit Hustad Nilsen
21 dager siden / 1689 visninger
Kravet om bagatellisering
av
Espen Ottosen
26 dager siden / 1474 visninger
Er ensomhet en sykdom?
av
Magne Nylenna
rundt 1 måned siden / 1293 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere