Anders Tyvand

54

Frykter ny ideologisk slagmark

Utspillet fra Trond Giske etter at Utdanningsdirektoratet godkjente den første muslimske friskolen, kan ikke tolkes på andre måter enn at han også vil kutte støtten til alle kristne skoler.

Publisert: 7. mai 2014

Høyre-FrP-regjeringen vil liberalisere dagens privatskolelov, og gi flere rett til å starte skole. Samtidig forlater Arbeiderpartiet og Trond Giske de prinsippene som ligger til grunn for dagens lov, og tar til orde for å kutte støtten til religiøse skoler. Jeg håper i det lengste at det kan unngås, men frykter at privatskolene igjen blir en ideologisk slagmark mellom høyre- og venstresiden i norsk politikk.

Sterk offentlig skole. Dagens privatskolelov kom til etter et forlik mellom KrF og den rødgrønne regjeringen i 2007. Etter 
at Kristin Clemet hadde gitt grønt lys til i overkant mange privatskoler i sin tid som kunnskapsminister, var det behov for en innstramming. For KrF var det viktig å bidra til en slik innstramming, og samtidig sørge for at det var mulig å etablere skoler som utgjør et alternativ til den offentlige skolen. Vi ønsker 
oss primært en sterk offentlig skole for alle, men er samtidig opptatt av at foreldre må ha muligheten til å velge en annen skoletype for sine barn enn det som det offentlige til enhver tid tilbyr. Dette er en rettighet som er nedfelt i flere internasjonale konvensjoner.

Privatskoleforliket i 2007 var et godt kompromiss som både sikret foreldreretten, hindret en storstilt privatisering av skolen, og gav friskolene ro og forutsigbarhet. Clemets rettighetslov ble erstattet av en formålsstyrt lov, der kun skoler basert på et religiøst grunnlag eller en alternativ pedagogisk retning kan godkjennes og gis statstilskudd. I tillegg ble det gitt anledning til å starte toppidrettsgymnaser og internasjonale skoler.

Underlig. Høyre og Frp er ikke fornøyd med denne loven. De ønsker å gi flere rett til å starte 
skole, og vil erstatte formåls-kravene med krav til innhold og kvalitet. Det betyr at en privat skole ikke lenger må representere et alternativ til den offentlige skolen utover å være privat. Kunnskapsminister Torbjørn 
Røe Isaksen mener dagens lovverk er i ferd med å uthules av aktører som påberoper seg å representere et religiøst eller 
pedagogisk alternativ, men som egentlig bare er ute etter å få drive skole. Høyres løsning er å gi slike aktører en lovfestet rett til nettopp det. Jeg syns det er en underlig løsning på problemet, og tenker at en strengere håndheving av dagens lovverk ville vært en mer naturlig vei å gå.

Samtidig gir Arbeiderpartiets Trond Giske tydelige signaler om at han nå ønsker å kutte statlig tilskudd til religiøse privatskoler. Dette kom fram etter at den første muslimske skolen ble godkjent av Utdanningsdirektoratet. Utspillet kan ikke tolkes på andre måter enn at han også vil kutte støtten til alle kristne skoler. Dermed vil han kaste hele foreldreretten på båten, noe som innebærer et tydelig brudd med forliket fra 2007.

Nøkkelposisjon. I dag har verken regjeringsplattformen eller privatskoleforliket fra 2007 flertall i Stortinget. Vippepartiene KrF og Venstre har en nøkkelposisjon, og for KrF er utgangspunktet det samme i dag som for syv år siden:

Vi ønsker en lov som sikrer 
foreldrenes rett til å velge 
alternativt for sine barn, men vi ønsker ikke en lov som fører til vesentlig privatisering av norsk skole. Vi er ikke negative til økt mangfold eller nye skoletyper, men mener at en fortsatt formålsstyrt privatskolelov er det beste verktøyet for å få til nettopp det.

Det er duket for tautrekking mellom høyre- og venstresiden i privatskolepolitikken. Den fløyen som ønsker flertall for sin 
politikk, må innse at løsningen ligger i sentrum.

Vi vil ha en lov som ivaretar foreldreretten, hindrer massiv privatisering av skolen, og sikrer fortsatt ro og forutsigbarhet for privatskolene.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 7. MAI 2014

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Sjelesørgeren Alf Gjøsund
av
Vebjørn Selbekk
26 dager siden / 5286 visninger
Hva KRIK er og skal være
av
Bjørnulf Tveit Benestad
27 dager siden / 2403 visninger
Støre-saken: Blodtåke i NRK
av
Vårt Land
24 dager siden / 1811 visninger
KRIK ved et veiskille
av
Øivind Benestad
28 dager siden / 1794 visninger
KRIKs spagat
av
Vårt Land
26 dager siden / 1759 visninger
Religiøs fyllefest på Visjon Norge
av
Levi Fragell
rundt 1 måned siden / 1756 visninger
En løsning som inkluderer
av
Berit Hustad Nilsen
21 dager siden / 1696 visninger
Kravet om bagatellisering
av
Espen Ottosen
27 dager siden / 1477 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere