Verdidebatt

Hvor er Israel på vei?

Når Israels president Simon Peres kommer, må statsministeren utfordre ham på om Israel er villig til å gå i retning av en reelt demokratisk og flernasjonal stat – samtidig som jødenes forhold til Israel ivaretas.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

USAs utenriksminister John Kerry uttalte nylig at Israel er på vei til å bli en apartheidstat. Han uttalte dette i forbindelse med at fristen for den USAs ledede nye runden i fredsprosessen gikk ut og forhandlingene ble brutt.

Begrepet apartheidstat er tidligere brukt som et scenario for Israel av flere israelske statsministre, fra Ben Gurion til Ehud Barak og Ehud Olmert.

De to sistnevntes uttalelser kom mens de var henholdsvis forsvarsminister i 2010 og statsminister i 2007. Selv om sistnevnte ikke brukte ordet apartheid, levner formuleringen «kamp for like stemmerettigheter à la Sør-Afrika» liten tvil om hvilket Sør-Afrika det vises til.

Separasjon. Selv foretrekker jeg begrepet hafrada, hebraisk for separasjon, om den israelske politikken. Separasjonsbarrieren heter nettopp på hebraisk Geder Ha'hafrada. Videre er det relevant å omtale Israel som et etnokrati, altså styre ved å gi særfordeler til en etnisk gruppe.

Selv om palestinere i staten Israel har stemmerett og bevegelsesfrihet, foregår forskjellsbehandlingen langs tre dimensjoner. Innreise og erverv av statsborgerskap skjer automatisk for jøder. Et mindre kjent tiltak er bruk av arealplaner til å definere palestinske landsbyer som ulovlige, som betyr at ingen offentlige tjenester ytes og med risiko for husødeleggelser, samt trekking av kommunegrenser for å hindre utvidelse av palestinske byer og landsbyer. De siste typene tiltak er at rekruttering til visse ikke-militære yrker er betinget av avlagt verneplikt.

Lov som splitter. I februar 2014 vedtok Knesset, det israelske parlamentet, en lov som splitter den palestinske befolkningen i to: Israelske arabere og arabisk-talende kristne. Reaksjonene fra de fleste kristne på at deres identitet er blitt endret har også blitt brakt videre av Kirkenes Verdensråd. Det er imidlertid en gruppe kristne som er fornøyd, siden dette for dem kan hindre diskriminering i yrkeslivet. Et nytt parti, B'nei Brit Hahadasha ('Sønner av Det nye testamentet'), er etablert for å fremme muligheten til å tas opp i de israelske militære styrkene (IDF). I flere år har det såkalte Christian IDF Forum eksistert.

Mangelen på bevegelse i samtalene gjør at stadig færre ser en tostatsløsning som en realistisk mulighet. Sabeel-senteret i Jerusalen har lenge sagt at selv om målet på lang sikt må være en enstatsløsning, er mistilliten så sterk at veien dit må gå gjennom en tostatsløsning der tillit gradvis kan bygges. Staten Palestina er anerkjent av 132 stater, deriblant Norge, og Verdensbanken har bekreftet at de palestinske statsinstitusjonene fungerer godt.

Okkupasjon. En stat trenger imidlertid effektiv kontroll over et territorium, og her er realitetene annerledes. En type anneksjon av de såkalte C-områdene i Palestina vil med all sannsynlighet skje. Dette vil bety at det internasjonale samfunnet før eller siden ikke lenger vil være med på å finansiere den israelske okkupasjonen av Palestina.

En situasjon med palestinske byenklaver som i realiteten kontrolleres av Israel gjør at en framtidig stat kan være demokratisk kun dersom alle palestinere som bor i området mellom Jordandalen og Middelhavet får statsborgerskap. Er majoriteten i Israel klar for dette?

Gitt at dagens israelske politikk videreføres vil det for disse palestinerne sannsynligvis komme et krav om å uttrykke en form for lojalitet til en jødisk stat. Hva vil skje med dem som ikke vil delta i programmer for å endre palestinernes holdninger til staten Israel eller aktivt vil uttrykke sin lojalitet? Et demokrati må vurderes ut fra hvordan alle borgerne behandles.

Hindring. FNs delingsplan i 1947 sa at det skulle etableres en jødisk og en palestinsk stat. Den jødiske staten har hatt en viktig rolle for verdens jøder, men har også vært den viktigste hindringen for etableringen av en palestinsk stat, særlig de siste to tiårene. Når president Simon Peres kommer til Norge den 12. mai, må den norske statsministeren sterkt understreke at Israels politikk må endres, både oppheving av blokaden mot Gaza og avvikling av bosettingene på Vestbredden. Samtidig må hun utfordre ham til om Israel er villig til å gå i retning av en reelt demokratisk og flernasjonal stat – samtidig som jødenes forhold til Israel ivaretas.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt