Et livssynsåpent samfunn

I fjor la et bredt sammensatt ekspertutvalg sammen en solid rapport om hvordan Norge burde forbedre sin livssynspolitikk. Dette Tros- og livssynspolitisk utvalg (kjent som Stålsett-utvalget) ville sette et fullstendig skille mellom stat og kirke og skape et livssynsåpent samfunn.

Livssynspolitisk talsperson for Høyre, Svein Harberg, uttrykte til Vårt land 1.5.14 at Høyre og Frp-regjeringen ikke regner Stålsett-utvalget som grunnlag for deres videre politikk, og at de er direkte imot forslagene som vil gjøre grunnloven til et samlende verdidokument.

Landsmøtet i Humanistisk Ungdom (HU) undrer på hvordan regjeringen har tenkt å «utarbeide en helhetlig lov om tros- og livssynssamfunn», som de skriver i sin regjeringsplattform, uten å ta hensyn til Stålsett-utvalgets anbefalinger.

Utvalget var ikke et partipolitisk utvalg, men besto av medlemmer med bred tros- og livssynsbakgrunn og -kompetanse. I tillegg kom det hundrevis av innspill fra tros- og livssynssamfunn og andre aktører i påfølgende høringsrunde. At utvalget ble satt ned av en annen regjering, bør ikke hindre Høyre og Frp fra å jobbe med den.

HU var en av mange som leverte høringsuttalelse til Stålsettutvalget. Utenom et lite flertall i utvalgets syn på skolegudstjenester, støttet vi opp om utvalgets konklusjoner og visjoner.

«Livssynsåpen» har i det siste årets livssynsdebatt blitt et slags honnørord som alle tros- og livssynssamfunn ser ut til å ha en felles drøm om. Å heller gå for fortsatt statlig innblanding i Den norske kirke og forskjellsbehandling av tros- og livssynssamfunn, er en fornærmelse mot det mangfoldige Norge.

HUs landsmøte krever at regjeringen tar det solide arbeidet Stålsett-utvalget har gjort opp fra skuffen, og jobber for et livssynsåpent samfunn.