Anders Tyvand

57

Holocaust var ikke slutten

Holocaust representerer verken starten eller slutten på antisemittismen. Når historiens verste folkemord ikke fikk slutt på jødehatet, kan vi da tro at kunnskap om holocaust vil være nok?

Publisert: 3. mai 2014

Det var Ervin Kohn, lederen av Det Mosaiske Trossamfunn i Oslo, som stilte dette spørsmålet da jeg besøkte synagogen sammen med kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen tidligere denne uken. Bakgrunnen for møtet, var at KrF fikk forhandlet inn midler til bekjempelse av antisemittisme i skolen i årets statsbudsjett. Nå ønsket vi å få råd og innspill fra det jødiske miljøet om hvordan disse midlene burde brukes.

Ett tydelig råd, var altså at vi ikke må stirre oss blinde på holocaust. Dette groteske, umenneskelige og ufattelige kapittelet i vår historie var et utslag av et fenomen som har eksistert både før og etter; et utstrakt hat rettet mot jøder, en folkegruppe som har blitt forfulgt og trakassert gjennom mange hundre år. 

Og hva er det egentlig med dette ordet ”jøde”? Er det et skjellsord? Er det en nedsettende betegnelse på et annet menneske? For mange er svaret dessverre ja. Jøde brukes – med varierende grad av bevissthet – som skjellsord i norske skolegårder. Unge jøder i vårt lille land forteller at de skjuler bakgrunnen sin og lyver om egen identitet fordi de frykter negative reaksjoner. Og det er ikke bare andre minoritetsgrupper som agerer negativt mot jøder i samfunnet vårt. Det er like mye oss etnisk norske nordmenn.

Jeg husker godt at jeg besøkte konsentrasjonsleiren Auschwitz som skoleelev for 15 år siden. Inntrykkene var så mektige at det var vanskelig å begripe rekkevidden av det man så og hørte. Brutaliteten og kynismen var så vanvittig at det var vanskelig å ta det inn over seg at historiene var hentet fra virkeligheten.

Historien er både ubegripelig og fryktelig skremmende. Men like skremmende, er tanken på at antisemittismen lever videre. Vi kjenner historien om hva som skjedde på 40-tallet, men jødehatet lever videre. Også i vårt eget samfunn.

Det er naturlig å spørre seg hvorfor. Er det fordi jødene har gjort oss noe vondt? Er det fordi de representerer en trussel? Svaret er nei, og Ervin Kohn stilte et betimelig oppfølgingsspørsmål; Det er mindre enn 2.000 jøder bosatt i Norge. Vil antisemittismen forsvinne dersom disse jødene forsvinner? Svaret er sannsynligvis nei.

Antisemittismen har årtusenlange tradisjoner. Den er umenneskelig, urimelig, urettferdig og uforståelig, men den er likevel høyst reell. Og selv om den kan virke uhåndgripelig, må vi ikke gi opp kampen mot den.

Det betyr ikke at vi skal være ukritiske til staten Israel, og det betyr ikke at vi skal se med blidere øyne på andre former for trakassering og rasisme. Rasisme og rasehat rammer flere enn bare jøder. Derfor syns jeg det var flott å få høre om et prosjekt der Kohn besøker skoleklasser sammen med en representant fra det muslimske miljøet i Norge. Sammen forteller de om sine erfaringer, sammen møter de muslimer, jøder og andre som har hatt vonde opplevelser, og sammen bidrar de til dialog, brobygging og bevisstgjøring.

Vi i KrF ønsker å bidra til å bekjempe antisemittisme. Derfor var det en viktig seier for oss å få på plass fem millioner kroner til dette arbeidet i budsjettet for inneværende år. Vi vil fortsette kampen, og jeg setter pris på signalene fra kunnskapsministeren: Hvis prosjektene som disse pengene går til viser seg å gi resultater, så vil det være en sterk søknad for å videreføre bevilgningen i årene som kommer. 

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Egil Wold

2 innlegg  1814 kommentarer

Det er vel nettopp pågrunn av dette, at det må beskrives...

Publisert over 6 år siden
Anders Tyvand. Gå til den siterte teksten.
Jeg husker godt at jeg besøkte konsentrasjonsleiren Auschwitz som skoleelev for 15 år siden. Inntrykkene var så mektige at det var vanskelig å begripe rekkevidden av det man så og hørte. Brutaliteten og kynismen var så vanvittig at det var vanskelig å ta det inn over seg at historiene var hentet fra virkeligheten.

...på en del områder er vi ferd med å bli litt historieløse...

 

Husker at jeg leste boka "Det angår også deg" som 15-åring...

...var jo rimelig magesterkt...

 

Nettopp derfor så føler jeg at holocaust angår meg; fordi vi er mennesker...

 

Vet ikke om begrepet "holocaust" benevner spesielt det som gikk ut over jødene, men veldig mange grupper var utpekt til å utryddes for "å ha ikke-gavnlig arvestoff".

 

Om Hitler ikke hadde blitt stoppet, så ville utryddelsene av disse grupperinger ikke ha stoppet før utryddelse var gjennomført...

 

(...det er en tanke som gjør edru...)

 

Det var en forbrytelse mot mennesker, mot menneskeheten... 

 

...og derfor angår det også meg, og alle mennesker...

 

Var vel også 6 millioner personer fra andre grupperinger som ble sendt i døden for være "feil type mennesker"; ha feil arvestoff, feil avstamning,arvelige defekter (samt politiske motstandere og mye annet)

 

Det jeg selv ser, er at det er historisk dokumentasjon som vekker, uansett hvor ubehagelig det er å bli eksponert for det...

 

...altenativet er at samfunnet glemmer eller fordekker...

 

 

 

 

Kommentar #2

Lilli Spæren

172 innlegg  2066 kommentarer

Ubegripelig ondskap

Publisert over 6 år siden

Og fullstendig urasjonell.

Et liberalt samfunn med toleranse som varemerke burde stått mye tydeligere fram for å beskytte sine innbyggere.

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere