Holocaust var ikke slutten

Det var Ervin Kohn, lederen av Det Mosaiske Trossamfunn i Oslo, som stilte dette spørsmålet da jeg besøkte synagogen sammen med kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen tidligere denne uken. Bakgrunnen for møtet, var at KrF fikk forhandlet inn midler til bekjempelse av antisemittisme i skolen i årets statsbudsjett. Nå ønsket vi å få råd og innspill fra det jødiske miljøet om hvordan disse midlene burde brukes.

Ett tydelig råd, var altså at vi ikke må stirre oss blinde på holocaust. Dette groteske, umenneskelige og ufattelige kapittelet i vår historie var et utslag av et fenomen som har eksistert både før og etter; et utstrakt hat rettet mot jøder, en folkegruppe som har blitt forfulgt og trakassert gjennom mange hundre år.

Og hva er det egentlig med dette ordet ”jøde”? Er det et skjellsord? Er det en nedsettende betegnelse på et annet menneske? For mange er svaret dessverre ja. Jøde brukes – med varierende grad av bevissthet – som skjellsord i norske skolegårder. Unge jøder i vårt lille land forteller at de skjuler bakgrunnen sin og lyver om egen identitet fordi de frykter negative reaksjoner. Og det er ikke bare andre minoritetsgrupper som agerer negativt mot jøder i samfunnet vårt. Det er like mye oss etnisk norske nordmenn.

Jeg husker godt at jeg besøkte konsentrasjonsleiren Auschwitz som skoleelev for 15 år siden. Inntrykkene var så mektige at det var vanskelig å begripe rekkevidden av det man så og hørte. Brutaliteten og kynismen var så vanvittig at det var vanskelig å ta det inn over seg at historiene var hentet fra virkeligheten.

Historien er både ubegripelig og fryktelig skremmende. Men like skremmende, er tanken på at antisemittismen lever videre. Vi kjenner historien om hva som skjedde på 40-tallet, men jødehatet lever videre. Også i vårt eget samfunn.

Det er naturlig å spørre seg hvorfor. Er det fordi jødene har gjort oss noe vondt? Er det fordi de representerer en trussel? Svaret er nei, og Ervin Kohn stilte et betimelig oppfølgingsspørsmål; Det er mindre enn 2.000 jøder bosatt i Norge. Vil antisemittismen forsvinne dersom disse jødene forsvinner? Svaret er sannsynligvis nei.

Antisemittismen har årtusenlange tradisjoner. Den er umenneskelig, urimelig, urettferdig og uforståelig, men den er likevel høyst reell. Og selv om den kan virke uhåndgripelig, må vi ikke gi opp kampen mot den.

Det betyr ikke at vi skal være ukritiske til staten Israel, og det betyr ikke at vi skal se med blidere øyne på andre former for trakassering og rasisme. Rasisme og rasehat rammer flere enn bare jøder. Derfor syns jeg det var flott å få høre om et prosjekt der Kohn besøker skoleklasser sammen med en representant fra det muslimske miljøet i Norge. Sammen forteller de om sine erfaringer, sammen møter de muslimer, jøder og andre som har hatt vonde opplevelser, og sammen bidrar de til dialog, brobygging og bevisstgjøring.

Vi i KrF ønsker å bidra til å bekjempe antisemittisme. Derfor var det en viktig seier for oss å få på plass fem millioner kroner til dette arbeidet i budsjettet for inneværende år. Vi vil fortsette kampen, og jeg setter pris på signalene fra kunnskapsministeren: Hvis prosjektene som disse pengene går til viser seg å gi resultater, så vil det være en sterk søknad for å videreføre bevilgningen i årene som kommer.