Verdidebatt

Slik talte Grunnlovens far mot jødene

– En jøde kan aldri bli god borger av noen stat hvor ikke jøder regjerer. Det fastslo Grunnlovens far, Christian Magnus Falsen.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Dette er et redigert utdrag av kapittel 11, «Falsens stemme», i Håkon Harkets bok Paragrafen (Dreyer forlag). Den presenteres på Eidsvoll søndag 4. mai, på 200-års dagen for den endelige vedtagelsen av paragrafen i riksforsamlingen.

--

Det gikk med toleransen som med alt annet godt på Eidsvoll, noterer Gustav Peter Blom i sin dagbok; den måtte falle for den alminnelige stemme: «Jeg voterer som Sorenskriver Falsen.» Dette er alt kildene sier om Falsens rolle i debatten om § 2 i riksforsamlingen 4. mai.

Han er heller ikke noe sted referert på å ha tatt ordet under debatten om den åttende grunnsetning 16. april. Og Adler-Falsens grunnlovsutkast inneholdt ingen passus om jødene. Allikevel var det hverken Nikolai Wergeland, Georg Sverdrup, Peter Motzfelt eller Hans Jacob Grøgaard som måtte stå historisk til rette for paragrafen i debatten om jødesaken i Stortinget i 1842. Det var Christian Magnus Falsen.

Målrettet. Det er ikke så urimelig som det umiddelbart kan virke. Det var ikke som debattant Falsen dominerte i riksforsamlingen. Ved å arbeide systematisk og målrettet i konstitusjonskomiteen og utrettelig i korridorene hadde han lagt premissene for debatten i riksforsamlingen slik at svært mye gikk hans vei. Og så lenge det gjorde dét, overlot han til andre å føre forsvaret for den enkelte paragraf i utkastet. Trolig var det et heldig valg. Hans barske og krasse stil virket mobiliserende i fraksjonsarbeidet, men splittende i plenum.

Som konstitusjonskomiteens leder var det uansett han som fremmet både den åttende grunnsetning og § 2 for votering i riksforsamlingen, men ikke han som forsvarte den da kritikken kom. Det overlot han til Sverdrup, for denne ene gangens skyld sterkt sekundert av Wergeland. Som representant for Akershus amt var han igjen den første som avga sin stemme da det kom til voteringen ... det var Falsens votum som var retningsgivende.

Hvordan Falsen har argumentert i konstitusjonskomiteen, og hvilken rolle han spilte i debatten om jødenes utelukkelse der, vet vi ikke, men vi har heller ingen referater fra de øvrige medlemmenes argumentasjon i nevnte komité. Vi vet at Wergeland, Motzfelt og Sverdrup må ha vært paragrafens talsmenn i komiteen, slik de var det i riksforsamlingen. Når det gjelder Falsen, har vi bare én kilde som dokumenterer hans holdning til jødespørsmålet på Eidsvoll. Det er Falsen selv.

Voldsomt. Med Bergen og i perioder Stortinget som base sender han i de følgende årene ut en serie med småskrifter om politiske, historiske og konstitusjonelle spørsmål. Fra 1817 og i fem år fremover er han med som utgiver av ukeskriftet Den Norske Tilskuer.

Ser man gjennom den første årgangen, er det bare én uten­lands skribent som går igjen: Friedrich Buchholz. Artik­lene er oversatt fra hans eget tidsskrift Journal für Deutschland. Vel så interessant som Buchholz ros til jødeparagrafen er Falsens egen note, siden han her for første gang tilkjennegir sitt syn på jødene i et offentlig skrift. Diskré og anonymt, med andre ord, i fotnoten til en oversettelse, men til gjengjeld desto voldsommere:

«At ellers Norge ikke er det eneste Land, hvor man har ­frygtet Jøderne, det begynder mere og mere at opklares. Faa Lande have været saa heldige at holde dem ude, og havde da end ikke Kongsbergs Sølvværk gavnet os til andet, saa maatte vi allerede ansee dette alene for noget Stort. I et nylig udkommet Skrift af Professor, Doctor Fries i Heidelberg, kaldes Jøderne et tærende Utøj. Det er ikke ubekjendt, siger han, hvorledes enkelte blant Jøderne have, ved Aager med Statspapirer, ved Myntforpagtninger og Leverancer sammenskrabet Millioner. I vore Penge-Foretagender ere Jøderne sammensvorne over hele Europa: deri kan den enkelt staaende christne Kjøbmand ei maale sig med dem. Ved vore Leverancer har Jøden strax en Legion af hjelpere og hjelperes hjelpere ved haanden: ligesom Anføreren for en Røverbande, behøver han blot at fløjte, saa ere de strax færdige, og drive allevegne i smaae Partier Varene sammen. Jøden tænker aldeles ikke paa Arbejde; hele Dagen ligger han paa Luur, om han kan fravinde nogen en Fordeel; hans Religion tilintetgjør hos ham al Æresfølelse mod de Christne, og tillader ham ethvert Bedragerie, der ikke lader sig bevise for Domstolene.»

Kompromisstløst. Begrunnelsen Falsen gir for nødvendigheten av jødenes utelukkelse, bare tre år etter riksforsamlingen, er fyldigere enn de samlede sitatene fra proto­koller, dagbøker og brev på Eidsvoll. Det er det mest sammenhengende resonnementet noen av eidsvollfedrene skulle komme til å gi på det spørsmålet som 200 år senere står igjen som noe av en gåte: I en grunnlov som allerede i samtiden ble berømmet som den mest liberale, hvorfor en paragraf som ikke tolererer jøder?

Like kompromissløst som han hadde forfektet sine øvrige grunnlovsprinsipper på Eidsvoll, forfekter han jødenes skadelige innflytelse, først i Den Norske Tilskuer i oktober 1817, deretter i sin grunnlovskatekisme, Norges grunnlov: gjennemgaaet i Spørgsmaal og Svar i januar året etter, slik han etter egen utsagn også hadde gjort det på Eidsvoll. Dermed kom han til å knytte sitt navn sterkere til forsvaret for paragrafen enn noen av de andre som er sitert fra debatten i riksforsamlingen. Her er et sammendrag av Falsens argumenter fra debatten i Den Norske Tilskuer:

Ikke god borger.

1. «Fordi jøden aldri kan bli god borger av noen stat hvor ikke jøder regjerer.

2. «Fordi en religion som ikke ånder annet enn hat og forakt mot hver den som ikke bekjenner seg til den, tvinger jøden til en bestandig opposisjon mot alt det som ikke hylder jødedom. Han lever i en uopphørlig feide-tilstand med enhver nasjon som tar ham imot, og hans religion gjør det til en plikt å arbeide for å ødelegge den.»

3. «Fordi man uten å forurette noe individ kunne oppta en bestemmelse i sin grunnlov som de fleste andre land ville ha vært tjent med ikke å ha savnet.»

4. «Fordi det ikke ville ha vært tilstrekkelig å forby jøden å bosette seg i landet og drive handel, – den kontroll det ville ha krevet, er utenkelig.»

5. «Fordi det ikke bare er som handlende, men især som tilhenger av den mosaiske religion, Grunnloven har utelukket jøden fra adgang til riket.»

6. «Fordi det er som jøde, ikke som menneske, jødene er utelukket. Det er i de stater hvor jøder i hundretusenvis er blitt mishandlet, myrdet, forvist, berøvet sine eiendommer, man må anbringe klager over urettferdighet; oss kunne de ikke ramme. Vi har ikke fratatt dem noe, vi har ikke pålagt dem noen tvang, vi har bare sørget for vår egen sikkerhet.»

7. «Fordi menn som ikke er oppdratt i jødedommen, og som bare kjenner den fra dens farlige side, ønsker å se sitt fedreland befridd for de opptrinn som den i nesten alle de land hvor den har fått adgang, har avstedkommet.»

8: «Fordi en utelukkelse er aldeles nødvendig for statens lykke.»

Grunnidé. Falsen ser ingen grunn til å gå nærmere inn på materien. Han har kun villet gi den grunnidé som motiverte ­riksforsamlingen på Eidsvoll, og føyer til at man må anse Norges stilling ved adskillelsen fra Danmark som heldig fordi man uten å forurette et eneste individ kunne ta en bestemmelse inn i Grunnloven som de fleste land ville ha vært tjent med ikke å mangle.

Sammenligner man de argumenter vi vet ble fremmet på Eidsvoll, med de argumenter Falsen selv oppgir, ser vi at de er så godt som sammenfallende. Mest interessant er kanskje den tilsynelatende spenningen mellom Sverdrups politiske begrunnelse – «Ikke av sekthat, men for deres politiske meningers skyld» – og Falsens henvisning til jødenes religion – «fordi det ikke bare er som handlende, men især som tilhenger af den mosaiske religion Grunnloven har utelukket jøden fra adgang til riket».

Lest som løsrevne sitater har dette kunnet etterlate inntrykket av at Falsen tilsluttet seg en religiøs begrunnelse av jødenes utelukkelse. Ikke bare er dette lite sannsynlig, tatt i betraktning at Sverdrup, som talte på vegne av konstitusjonskomiteen, avviste dette, og Falsen og Sverdrup var tettere samsnakket enn noen av de øvrige Eidsvoll-fedrene. Det stemmer også dårlig overens med det vi vet om Falsens livsanskuelse.

Falsens begrunnelse blir ikke religiøs av at den henviser til religionen som det avgjørende ankepunktet mot jødene, det må være det antatt politiske i den jødiske religion det handler om, ‘staten i staten’. Det stemmer godt med både Sverdrups begrunnelse og Falsens første påstand: «Fordi jøden aldri kan bli god borger av noen stat hvor ikke jøder regjerer.»

--

Disse inspirerte grunnlovsfedrene

Her er noen av opplysningstidens store menn som inspirerte de ledende grunnlovsfedrene på Eidsvoll – som Christian Magnus Falsen, Nicolai Wergeland og Georg Sverdrup – da de argumenterte for å stenge jødene ute fra riket:


«Kort sagt, vi anser dem som et uvitende og barbarisk folk, som lenge har forent den mest snuskete grådighet med den mest avskyelige overtro og det mest uutryddelige hat mot alle de folk som har tolerert og beriket dem. Vi bør allikevel ikke brenne dem.»
Voltaire, fransk historiker og forfatter, modig opplysningstalsmann for menneskerettigheter og religionsfrihet (1764)

«De styrte på nomaders vis, husets herre var samtidig stammens leder, og utgjorde på denne måten en stat i staten, som fordi de også formerte seg så voldsomt, vakte kongens bekymring.»

«Det råeste, det ondeste, det mest ryggesløse folk på jorden, usivilisert gjennom en 300-årig vanskjøtsel, forsømt og forbitret gjennom en like lang undertrykkelse og gjennom en æreløs selvfornedrelse som var gått i arv, svekket og lammet med hensyn til alle heroiske beslutninger, og av en så vedvarende dumhet at den til slutt sto under dyrenes. Hvordan skulle en så forsømt menneskerase kunne frembringe en fri mann, et opplyst hode, en helt eller en statsmann?»
Friedrich Schiller (om hebreerne i Gosen, Egypt). Tysk dikter, historiker og dramatiker som ble dyrket også av norske studenter i København (1789)

«Jeg spør dere forøvrig om det kan tenkes en bedre forklaring på det fortrinn Bibelen på så mange steder innrømmer jødene fremfor alle andre folkeslag (...) at de sannheter som i resten av verden bare er blitt betrodd de beste og edleste mennesker, er blitt gjort til felles eiendom for den dummeste og ondeste pøbel som vi kjenner fra eldre og nyere historie?»
Friedrich Schiller (1789)

«En mektig, fiendtligsinnet nasjon brer seg i nesten alle land i Europa. Denne nasjonen befinner seg i en tilstand av evig krig med alle disse landene, og gjør stor skade på borgerne. Jeg sikter til jødedommen. Jeg tror, og håper i det følgende å kunne demonstrere, at jødedommen ikke er så forferdelig fordi den isolerer seg og er tett sammenvevet, men fordi den er grunnlagt på hat til menneskeheten (....) Hvis dere også gir dem borgerrett, vil ikke da de øvrige borgerne bli tråkket fullstendig under fot?»

«Allikevel, jeg ser absolut ingen grunn til å gi dem borgerrett, med mindre vi en natt kunne hugge av dem alle hodene og erstatte dem med nye hvor det ikke finnes en eneste jødisk idé»
Johann Gottlieb Fichte. En av den tyske idealismens mest originale tenkere. (1793)

«...Hans Forblændelse mod alle den Physiske og moralske Verdens Love, hans Forstokkelse mod enhver stor Idee og omfattende Følelse, hans Religiøsitet, hvilken man, hvor stolt han endog er deraf, næsten kunde kalde en dyrisk, saasom den modstaaer enhver fri udvikling og tilintegjør menneskets højeste Fortrin for Dyret – Evne til Fuldkommenhed.»
Friedrich Buchholz, prøyssisk, antisemittisk skribent og historiker om hva som gjør jøden til jøde. Buchholz var sterk inspirator for Christian Magnus Falsen (1803)

«Grunnideen i denne lovgivningen var en enkelt usynlig Gud, som hadde utkåret jødene til sitt yndlingsfolk, og som ville sørge for deres herredømme over alle andre folkeslag på jorden.»
Friedrich Buchholz (1807)

«...Jøderne, kand ikke holdes for gode Undersattere.»
Ludvig Holberg, dansk-norsk forfatter (1742)


«... det finnes jøder som ønsker å få sine barn både omskåret og døpt, slik det nå allerede finnes amfibier hvis natur det kan være vanskelig å bestemme.»
Den tyske teologen Friedrich Schleiermacher fryktet det kristne samfunnets undergang dersom den jødiske innflytelsen ikke holdes ute. Var en av Nicolai Wergelands inspirasjonskilder (1799)

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt