Spaltist Espen Ottosen

Informasjonsleder Norsk Luthersk Misjonssamband

Vrient kirkedemokrati

Noe er helt galt når en kirke lar helt passive kirkemedlemmer – som kan tro på hva som helst – ha nøyaktig samme innflytelse over kirkens profil som bekjennende kristne.

Publisert: 30. apr 2014

Vi gleder oss over at kirkemøtet i Den norske kirke avviste forslag om å vie homofile par. Men ro blir det ikke. Det må særlig de som ønsker endring ta ansvaret for.

Flere varslet øyeblikkelig omkamp. Biskopene Laila Riksaasen Dahl og Atle Sommerfeldt har nå gitt sin støtte til prester som ønsker å arrangere forbønn for homofile par.
 
Hele åtte biskoper støtter nå, i hvert fall langt på vei, en kjønnsnøytral ekteskapsforståelse.
Det er underlig å se hvordan skanse etter skanse faller. For noen få år siden hevdet mange at det var stor forskjell på å akseptere homofilt samliv og å endre hele kirkens ekteskapsforståelse. I dag er det få som opprettholder en slik skjelning.
Når Bibelen mister sin autoritet, er det intet annet som styrer utviklingen enn samfunnsflertallet.
 
Pest eller kolera
Allerede nå tar mange til orde for mobilisering foran neste kirkevalg. Parolen lyder: «Er du misfornøyd med kirkemøtets flertall? Stem inn de som sier ja til homofil vielse ved neste valg».
For noen handler dette om demokrati.

Lars Nehru Sand, politisk kommentator i NRK, mener det et stort problem at kirken ikke gjør som medlemmene sier: «Kirken er rett og slett i utakt med sine medlemmer. Spørsmålet om vigsel av likekjønnede par viser dette med den største tydelighet. Det viser oss at folkekirken ikke er godt nok folkestyrt, fordi de som styrer trolig ikke styrer i takt med dem som blir styrt.»
Tankegangen er dypt problematisk. Noe er helt galt når en kirke lar helt passive kirkemedlemmer – som kan tro på hva som helst – ha nøyaktig samme innflytelse over kirkens profil som bekjennende kristne.
 
Skal vi snakke om Den norske kirke som folkekirke bør det vektlegges at kirken skal være til for folket. Langt verre blir det at kirken skal styres av folket. Da betyr det lite at kirken er delvis løsrevet fra staten. Om det er politikerne eller folket som styrer er som å velge mellom pest eller kolera hvis ikke Jesu ord om ekteskapet blir vektlagt.
Det er også underlig at kirkens lære – i dette tilfelle kirkens ekteskapsforståelse – faktisk kan endres fra den ene dagen til den andre gjennom simpelt flertall.
  
Det koster
Vi vil gjerne takke alle dem som har våget å kjempe for en klassisk kristen forståelse av ekteskapet. Når vi ser hvordan mange medier har dekket kirkemøtets vedtak, forstår vi at dette koster.

En særlig takk vil vi rette til Øivind Benestad og hans innsats gjennom stiftelsen «MorFarBarn». Benestad har stor kunnskap og en meget gjennomtenkt språkbruk. Nettopp derfor var det skremmende å se hvilket bakholdsangrep han ble utsatt for av MF-professor Jan-Olav Henriksen rett før kirkemøtet.

Uten å vise til et eneste eksempel, påsto Henriksen at Benestad «brukte en del argumenter som var så nedvurderende og nedverdigende for homofile, at jeg tenkte at dette kan jeg i hvert fall ikke stå bak.» (VL 31/3).
  
Urettferdige.

Anklagene er dypt urettferdige. Da Nina Karin Monsen fikk Fritt Ord-prisen i 2009, var det flere som hevdet at Benestad burde blitt hedret i stedet. Også støttespillere for en kjønnsnøytral ekteskapsforståelse hevder at Benestad argumenterte for sin sak på en mer respektfull måte.
Slik sett sier anklagene fra Henriksen langt mer om hans eget bibelkritiske ståsted enn om Benestads kamp for en klassisk kristen ekteskapsforståelse.

FØRST PUBLISERT SOM LEDER I UTSYN

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #51

Øyvind Norderval

13 innlegg  462 kommentarer

Fokus!

Publisert rundt 5 år siden
Atle Haugen. Gå til den siterte teksten.
En debatt om et tema som i utgangspunktet var meget enkelt, blir forvansket og personliggjort ved å angripe Ottosen og Hagemann for andre ting enn det som var utgangspunktet: Nemlig hvordan det er mulig å være kirke når passive medlemmer får dominere demokratiske prosesser og kirkens innhold.

Atle Haugen har fått det for seg at jeg forvansker og personliggjør enkle spørsmål som ikke var utgangspunktet. Javel, jeg prøver fra mitt ståsted å sette denne diskusjonen inn i en større idéhistorisk og tolkningsmessig sammenheng. Det liker ikke motparten, og det er for så vidt greit. Men å påstå at jeg går til peronsangrep og driver med hersketeknikk når jeg etterlyser en konsistent tenkning rundt spørsmål som faktisk ikke er så enkle i utgangspunktet, da må man spørre om hvem som driver med hersketeknikker. Det er også ytterst interessant at Atle Haugen kaster seg inn i en diskusjon om en kirke han er glad for at han ikke er medlem av. Haugen går inn for et trosmessig apartheid der bare de aktivt bekjennende og engasjerte har innflytelse på de demokratiske prosessene. For meg er dette skremmende ekskluderende holdninger. Hvem avgjør hvem som er aktivt bekjennende og engasjerte? Haugen?

Dette fører videre til Haugens påstand om at jeg "plasserer Ottosen og NLM "utenfor" DNK på grunn av holdninger i visse spørsmål. Ottosen og NLM er både bekjennende medlemmer i og aktive i DNK." Dette er faktisk totalt feil. Misjonssambandet har stilt seg utenfor Den norske kirke for lenge siden og opererer som en frimenighet innenfor Den norske kirkes struktur. Organisasjonen har hatt indre kamper om dette som Haugen burde sette seg inn i. I den teologiske debatt om kirkens vesen, er det common sense at et kirkesamfunn forstås utfra sin nattverdpraksis - Misjonssambandet har sin egen nattverd på bedehuset for de spesielt troende.

I denne sammenheng er derfor Haugens innlegg ytterst "interessant og tankevekkende..."

Kommentar #52

Heidi Terese Vangen

54 innlegg  1462 kommentarer

Publisert rundt 5 år siden
Øyvind Norderval. Gå til den siterte teksten.
Haugen går inn for et trosmessig apartheid der bare de aktivt bekjennende og engasjerte har innflytelse på de demokratiske prosessene. For meg er dette skremmende ekskluderende holdninger. Hvem avgjør hvem som er aktivt bekjennende og engasjerte?

I de kirker der medlemmene tradisjonelt har hatt demokratisk innflytelse, i motsetning til kirker med mer gjennomførte hierarkiske strukturer, har vel dette "skremmende ekskluderende" nettopp vært normen. Inntil ganske nylig. Også i politiske partier, foreninger og lag er det stort sett lagt opp til at aktivitet gir større grad av medbestemmelse, noe de fleste virker å finne gode løsninger på. Og så må jeg jo lure, for øvrig som en som ikke går til gudstjeneste så ofte som jeg burde, hva slags syn har man på gudstjenesten dersom forventet deltagelse, med synet på kirken som et gudstjenestefeirende fellesskap, beskrives som skremmende ekskluderende? Og når ble det egentlig vedtatt at det å stille krav til folk er illegitim ekskludering og diskriminering? Jeg tenker på Jesus, apostlene og urkirken - der ble det stilt krav. Var det "trosmessig apartheid"?

Kommentar #53

Øyvind Norderval

13 innlegg  462 kommentarer

Svar

Publisert rundt 5 år siden
Heidi Terese Vangen. Gå til den siterte teksten.
Og når ble det egentlig vedtatt at det å stille krav til folk er illegitim ekskludering og diskriminering? Jeg tenker på Jesus, apostlene og urkirken - der ble det stilt krav. Var det "trosmessig apartheid"?

Luk 18, 10-14.

Kommentar #54

Atle Haugen

4 innlegg  30 kommentarer

Publisert rundt 5 år siden

Interessant, Norderval! For begge disse gikk faktisk til templet! Det vi har diskutert er hvorfor de som ikke går dit skal ha rett til innflytelse...

Kommentar #55

Heidi Terese Vangen

54 innlegg  1462 kommentarer

Publisert rundt 5 år siden

Dette handler ikke om å sette seg selv høyt og andre lavt, men om hva det vil si å være kirke og hva det vil si å være medlem av akkurat dette kirken. Dersom disse størrelsene skal være meningsbærende på noen som helst måte, må det stilles krav og trekkes grenser - spørsmålet er hvilke. For øvrig er dåpen også en grense, og noen faller utenfor. Tendensen til å dra fariseerkortet i alle mulige sammenhenger, kan sies å være den nye fariseismen.

Kommentar #56

Øyvind Norderval

13 innlegg  462 kommentarer

Tja

Publisert rundt 5 år siden

Her diskuterer mine motdebattanter ikke mot meg, men mot Jesus og Guds "klare ord". Skal man ha stemplingsur i kirken? Hvem bestemmer grensene? Dette var en debatt rundt spørsmålet om demokratisering av Den norske kirke allerde på slutten av 18-hundretallet. Det var ikke måte på hvilke krav som ble stilt fra de konservative for å være kirkelig legitim.

Kommentar #57

Ellen Hageman

77 innlegg  1075 kommentarer

Grenseløs

Publisert rundt 5 år siden
Øyvind Norderval. Gå til den siterte teksten.
Hvem bestemmer grensene?

Men grensene går neppe ved medlemsskap i Dnk heller da vel? Trenger vi i det hele tatt medlemsskap? I tilfelle hvorfor?

Kommentar #58

Øyvind Norderval

13 innlegg  462 kommentarer

For øvrig

Publisert rundt 5 år siden

Espen Ottosen satte i gang denne strengen. Hvor ble han av?

Kommentar #59

Øyvind Norderval

13 innlegg  462 kommentarer

Gåtefullt

Publisert rundt 5 år siden
Ellen Hageman. Gå til den siterte teksten.
Men grensene går neppe ved medlemsskap i Dnk heller da vel? Trenger vi i det hele tatt medlemsskap? I tilfelle hvorfor?

Gåtefullt utsagn av en ordinert prest.

Kommentar #60

Atle Haugen

4 innlegg  30 kommentarer

Tåkeprat...

Publisert rundt 5 år siden

Du henviste til tåkeprat tidligere i debatten, Norderval, nå er visst du ute i tåka...

Hva var Jesu klare ord i lignelsen om fariseeren og tolleren? Er det noen i denne debatten som har snakket om frelsesspørsmålet? Om rettferdiggjørelse av kirkebesøkende kontra "passive" medlemmer? Er det noen som har forsøkt å dømme de kirke-passive på noe som helst vis?

Det debatten Ottosen startet handler om er hvordan kirken som et trosfellesskap skal forvaltes, både teologisk og organisatorisk. Som Vangen og undertegnede har forsøkt å påpeke, har alle meningsfellesskap tradisjon for å sette grenser. Er det ikke rett og slett en nødvendighet hvis man vil ha et slags fellesskap? Er ikke det bakgrunnen for kirkemøter, reformasjonen og alle andre fora som har måttet trekke grenser - helt siden apostlenes tid (Apg 15)? Siden du gjør et nummer av å være kirkehistoriker, burde du da kunne forholde deg til dette? Er det plutselig ikke lenger behov for å trekke grenser selv for DNK i vår postmoderne tid? Hvis alle stemmer skal telle likt, hvorfor trenger kirken teologer og kirkehistorikere da? Hvem som helst skal jo ha rett til å trekke disse grensene...

Som Hagemann påpeker spiller det visst ingen rolle for deg om man er medlem eller ei i DNK for å ha rett til å mene noe om den. Derfor har du ikke noe argument mot at jeg som ikke-medlem engasjerer meg i debatten, slik du sarkastisk indikerte tidligere...

Kommentar #61

Ellen Hageman

77 innlegg  1075 kommentarer

Frivillig

Publisert rundt 5 år siden
Øyvind Norderval. Gå til den siterte teksten.
Gåtefullt utsagn av en ordinert prest.

Neppe farlig å stille spørsmål. Frivillig å svare.

Kommentar #62

Heidi Terese Vangen

54 innlegg  1462 kommentarer

Publisert rundt 5 år siden
Øyvind Norderval. Gå til den siterte teksten.
Her diskuterer mine motdebattanter ikke mot meg, men mot Jesus og Guds

På hvilken måte gjør vi det?

Her synes jeg det er greit ikke å forvekskle troen og Dnk, for det at noen skulle havne utenfor dette konkrete kirkesamfunnet (noe alle ikke-døpte eller utmeldte og ellers majoriteten av verdens kristne gjør), er ikke det samme som å si at de også havner utenfor Guds rike, og det sier ingenting om deres menneskeverd. Debatten dreier seg om hva kirken er og hvem som former den, og jeg savner her en redegjørelse for hvorfor det så skal være ekskluderende, diskriminerende og det som verre er (apartheid!) å la de som deltar i felleskapet, være dem som former det. Slik det er i politiske partier, lag og foreninger. Og igjen, her finner de fleste gode løsninger, og prinsippet er ikke mer komplisert og eksotisk enn at innsats og deltagelse åpner for medbestemmelse. Nå er imidlertid ikke dette det samme som at kirken skal lukkes, som Ellen Hageman sier, skal kirken være åpen for den fremmede, men det står ikke i motsetning til hva jeg skriver over. Ikke i det hele tatt.

Kommentar #63

Øyvind Norderval

13 innlegg  462 kommentarer

Innsikt

Publisert rundt 5 år siden
Atle Haugen. Gå til den siterte teksten.
Er ikke det bakgrunnen for kirkemøter, reformasjonen og alle andre fora som har måttet trekke grenser - helt siden apostlenes tid (Apg 15)?

Når man diskuterer, bør man vite hva ting dreier seg om. Atle Haugen, som ikke er medlem av DnK, vil gjerne belære oss andre om grenser. I den sammenhengen henviser han til grensesetting i ly av Apg 15. Problemet her er at denne teksten gir uttrykk for en løsning som bygget bro over uenighet i forhold til Paulus' lovfrie evangelium. Problemet spisses ytterligere gjennom den langt tidligere teksten, Gal 2. 2-5, hvor Paulus hevder at hans evangelium er grenseløst, han ble ikke pålagt noe som helst i Jerusalem:

"I et eget møte med de mest ansette la jeg fram for dem det evangelium jeg forkynner blant folkeslagene; for jeg ville ikke at hele mitt arbeid skulle være forgjeves. 3 Men ikke engang Titus, som var med meg, og som er greker, ble tvunget til å la seg omskjære. 4 Dette kravet kom fra noen falske brødre som hadde sneket seg inn for å lure på den frihet vi har i Kristus Jesus, så de kunne gjøre oss til treller. 5 Men ikke et øyeblikk gav vi etter og bøyde oss for dem. For vi ville at evangeliets sannhet skulle bevares for dere. 6 Og de mest ansette - hvor store de var, betyr ingen ting for meg, for Gud gjør ikke forskjell på folk - de stilte meg ikke overfor nye krav."

For øvrig tør jeg gjøre oppmerksom på at Luthers reformasjon dreide seg om middelalderens kirkeskapte og meningsløse grenser - alt man måtte oppfylle for å være en rett kristen.

Kommentar #64

Hermod Herstad

0 innlegg  7381 kommentarer

Publisert rundt 5 år siden
Heidi Terese Vangen. Gå til den siterte teksten.
Slik det er i politiske partier, lag og foreninger. Og igjen, her finner de fleste gode løsninger, og prinsippet er ikke mer komplisert og eksotisk enn at innsats og deltagelse åpner for medbestemmelse.

Jeg vil bare påpeke at i de fleste lag og foreninger med en demokratisk oppbygging, må de som søker innflytelse finne legitimitet hos den store skare av "passive" medlemmer. Aktivitet eller ønske om å være aktiv, er ikke i seg selv tilstrekkelig.

Det er ikke slik i politiske partier at formell innflytelse er et resultat av antall stekte vafler. Riktignok vil villighet til aktivitet ofte medføre støtte og stemmer fra passive medlemmer?

Kommentar #65

Heidi Terese Vangen

54 innlegg  1462 kommentarer

Publisert rundt 5 år siden
Hermod Herstad. Gå til den siterte teksten.
Jeg vil bare påpeke at i de fleste lag og foreninger med en demokratisk oppbygging, må de som søker innflytelse finne legitimitet hos den store skare av

Sant, aktivitet alene er ikke tilstrekkelig, men innsats blir likevel en forutsetning for innflytelse. Selvfølgelig avhengig av hvordan den konkrete organisasjonen organiserer seg osv.

Tillegg: Og så er det jo et spørsmål om en kirke er en type organisasjon der det gir mening med passive medlemmer i det hele tatt?

Kommentar #66

Hermod Herstad

0 innlegg  7381 kommentarer

Publisert rundt 5 år siden
Heidi Terese Vangen. Gå til den siterte teksten.
Tillegg: Og så er det jo et spørsmål om en kirke er en type organisasjon der det gir mening med passive medlemmer i det hele tatt?

Relevant spørsmål. For tiden ser det ut som at flertallet i det norske folk ønsker en slik organisasjon. Det vrimler da også med alternative kirkesamfunn og menigheter for mennesker som ønsker kirker uten utidig innblanding fra "passive" medlemmer?

Kommentar #67

Atle Haugen

4 innlegg  30 kommentarer

Grensesetting og kirkehistorie

Publisert rundt 5 år siden

Selv om jeg ikke er medlem av DNK, kan det vel hende at jeg vet litt likevel, Norderval, selv om jeg ikke har dine titler. Apostelmøtet i Jerusalem vedtok faktisk også noen grenser: 

Apg 15,19-20 Derfor mener jeg at vi ikke skal lage vanskeligheter for de hedninger somvender om til Gud. 20 Men vi skal skrive til dem at de skal holde seg borte fra det som erbesmittet av avgudene, og fra hor, fra kjøtt av kvalte dyr og fra blod. 

Hva videre kirkemøter angikk, måtte man avvise langt flere vranglærer enn donatisme. Ellers hadde vel arianismen, f.eks. kanskje vært kirkens rådende syn i dag. Tviler på at du vil anse det som teologisk gangbart om et flertall av medlemmene dine forkaster Treenighetslæren fordi de ikke forstår den - og likevel vil kreve rett til å forme kirken gjennom "demokratiske" prosesser. Eller har du kanskje grenser du også, bare ikke Ottosens?

Hva Reformasjonen angår, gjør du som "kirkehistoriker" en pussig forenkling av Luthers virke ved å unnlate hans holdninger til jøder, eller avstanden mellom ham og Zwingli vedrørende nattverden, for bare å nevne to eksempler på grensesetting. 

Forøvrig er dette en prinsipielt interessant debatt som går utover DNKs grenser og interesser. Derfor har noen av oss "utenforstående" meninger og tanker om saken.

Kommentar #68

Øyvind Norderval

13 innlegg  462 kommentarer

Misforstått

Publisert rundt 5 år siden
Atle Haugen. Gå til den siterte teksten.
Apostelmøtet i Jerusalem vedtok faktisk også noen grenser

Du henviser til Apg 15. Vanskeligheten her er at Paulus i omtale av det samme møtet i en betydelig eldre tekst påstår at han ikke ble pålagt noe som helst. Guds klare ord?

Kommentar #69

Atle Haugen

4 innlegg  30 kommentarer

Litt for enkelt...

Publisert rundt 5 år siden

Man nuller aldri ut poengene i en saklig debatt ved å polemisere eller problematisere ett av argumentene hos en motdebattant, det er for lettvint. :-)

Nå vil bibelsyn og tolkningsmetoder virke inn på hvordan man tolker og forholder Galaterbrevet opp mot Apg og hva som kommer først og evt. har størst autoritet. Det spiller mindre rolle i denne debatten. Man kan likevel ikke komme bort fra at det var nødvendig med Apostelmøtet i Jerusalem nettopp for å trekke noen grenser - så kan man diskutere hvilke. Hele Galaterbrevet handler forøvrig om det samme: Paulus trekker skarpe teologiske grenser opp mot "Jakob" og de jødekristne. Altså forholdt han seg også til "innenfor" og "utenfor".  

Så resten av poengene "mine" (våre...), består. Du har ikke klarlagt hvordan grensene bør trekkes og begrunnelsene for dem, teologisk og organisatorisk. Du har bare avvist Ottosens. 

Kommentar #70

Espen Ottosen

142 innlegg  347 kommentarer

Den dårligste løsningen

Publisert rundt 5 år siden
Ellen Hageman. Gå til den siterte teksten.
Mener du da at den skal være til for hele det norske folk, eller alle medlemmene? Og om den ikke skal styres av folket, i betydningen medlemmene, hvem skal styre den da? Vil du ha et slags bekjennelseskrav før folk skal få lov å putte stemmen sin i stemmeurnen, eller vil du fjerne hele kirkedemokratiet?

Gode spørsmål. Og jeg beklager treg respons fra meg. Det har skjedd for mye annet. Men kort sagt har jeg ingen sterke tanker om hvilken styringsmodell som er aller best for en kirke. Mulighetene er mange. Jeg er såpass lavkirkelig at jeg gjerne ser at lekfolket har innflytelse. Modellen kan gjerne være demokratisk. Mitt hovedpoeng er at den modellen som har valgt har en svært stor svakhet. ikke minst når svært mange ser det som svært viktig at også de som ikke i særlig grad deltar i gudstjenestefellesskapet, og bekjenner troen, engasjerer seg i kirkevalget.

Kommentar #71

Espen Ottosen

142 innlegg  347 kommentarer

For lettvint

Publisert rundt 5 år siden
Maren Ninni A. Lockertsen. Gå til den siterte teksten.
Vi har alle et ansvar for å ikke skape et a- og et b-medlemsskap i kirka. Kirka er til for alle som vil være en del av den.

Jeg mener det er en selvfølge å skille mellom det at en kirke er åpen for alle, og det at absolutt alle medlemmer i kirken skal være med å styrke kirkens profil og lære. Det er jo slik at alle prester i kirken må forplikte seg på kirkens bekjennelse. Hvorfor er det da så logisk at de som skal bestemme over prestene, for det gjør faktisk kirkemøtet som velges av alle medlemmene, ikke trenger å være forpliktet på kirkens bekjennelse?

Ettermin mening blir det uhyre lettvint å avfeie alle diskusjoner om hvordan kirken skal styres med at vi ikke må skape et a- og et b-medlemsskap. Hva betyr det egentlig? At det er hipp som happ om mennesker tror at Gud finnes? Realiteten er at tusenvis av medlemmer i Den norske kirke selv vil hevde at de ikke tror på Gud, og i hvert fall ikke på Jesus som frelser. Da er det ikke slik at jeg fradømmer disse troen. Det gjør de selv. 

Kommentar #72

Espen Ottosen

142 innlegg  347 kommentarer

Manglende innsikt er det flere som har

Publisert rundt 5 år siden
Øyvind Norderval. Gå til den siterte teksten.
Ottosens frimodighet, men kanskje også mangel på innsikt, skaper visse motforestillinger. For det første til hans forståelse av «bekjennende» kristne i forhold til «liberale» eller «passive» kristne som han ikke liker. Hans organisasjon, Det norske misjonssamband, som har erklært en klar distanse til Den norske kirke, og som han og hans meningsfeller like fullt mener svært mye om, representerer det som innenfor teologihistorien kalles «theologia regenitorum».

Jeg tilhører Norsk Luthersk Misjonssamband, Norderval. Dette navnet har organisasjonen vår hatt i over 50 år. Når du anklager meg for å mangle innsikt, hadde jeg nok forventet at du lot være å betegne organisasjonen som "Det norske misjonssamband". For øvrig er det neppe slik at det å stå for et annet kirkesyn enn det du forfekter må skyldes manglende innsikt. Kanskje vi bare er uenige?

For øvrig lever jeg greit med ulike kirkesyn. Jeg er såpass luthersk at jeg ikke tror det finnes en "bibelsk" kirkeordning. Alle kirkeordninger har svakheter. Og jeg tror ikke at det kan lages en kirkeordning som sørger for at bare "sanne kristne" har innflytelse i kirken. Neida. Men jeg fastholder at det er problematisk at mennesker som faktisk ikke tror i det hele tatt, som på direkte spørsmål ville avvist helt sentrale trossannheter, skal være med å bestemme hva kirken skal lære. Synes ikke du det i det minste er noe paradoksalt?

Kommentar #73

Egil Wold

2 innlegg  1814 kommentarer

Spørsmål til Norderval:

Publisert rundt 5 år siden
Øyvind Norderval. Gå til den siterte teksten.
Gåtefullt utsagn av en ordinert prest.

Hva tenker du utgjør grunnlaget for kristen lære?

Skal alle medlemmer av Dnk kunne være med å bestemme hva som skal være Dnks lære?

 

Kommentar #74

Øyvind Norderval

13 innlegg  462 kommentarer

Grenser

Publisert rundt 5 år siden
Egil Wold. Gå til den siterte teksten.
Hva tenker du utgjør grunnlaget for kristen lære? Skal alle medlemmer av Dnk kunne være med å bestemme hva som skal være Dnks lære?

Grunnlaget for den kristne lære ligger i skrift og bekjennelse - selvfølgelig har kirken behov for grenser. Spørsmålet er om den grensen skal gå ved homofilt samliv som var utgangspunktet for denne diskusjonen. Luther hadde et godt prinsipp når han skulle definere hva det sentrale i den kristne tro går ut på: "Was Christum treibt", altså det som driver til Kristus. Det dreier seg altså om sentrum og periferi - ut fra den synsvinkelen er og forblir homofilispørsmålet et perifert spørsmål. Det er sentralt utelukkende om kristen moralisme skal få utestenge mennesker fra å leve et verdig liv. Da driver man mennesker bort fra Kristus.

Når det gjelder om alle medlemmer av DnK skal være med å bestemme hva som skal være kirkens lære, kan vil lære av Guds ord at "Gud ikke gjør forskjell på folk" - hos Gud er det ikke noe A og B-lag. Det bør det ikke være i kirken heller. Da får jeg spørre tilbake: Er det riktig at en liten elite som tilfeldigvis sitter kirkelige råd og utvalg, skal få sette grenser for at medlemmer skal få leve et menneskeverdig liv ut fra slik de er skapt? Den norske kirke har ikke en pave, den har flere.

Dette standpunktet har jeg fått mye pepper for både på VD og i kirken, jeg er til og med blitt tildelt diagnosen "gal" her på VD. Det er tydeligvis en del som tror at kirken står og faller med den diskusjonen som foregår. Jeg har henvist til at det i Det nye testamente oppvises store meningsforskjeller i langt mer vesentlige ting. Det nye testamente spriker i alle retninger mht teologier. Og ingen kirke sitter med den patente arven fra urkirken. Da gjelder det å holde seg til "det som driver til Kristus".

Kommentar #75

Atle Haugen

4 innlegg  30 kommentarer

Bibelbruk, professor...?

Publisert rundt 5 år siden

Det er et interessant eksempel på "proof-text" metoden i bibelbruk du som teologiprofessor gir oss når du siterer "Gud gjør ikke forskjell på folk" som argument for åpent kirkedemokrati. En av de mest sentrale bibeltekstene hvor dette forekommer, er i Rom 2,11. Det er i samme avsnitt som kap 1,27 som er ett av de versene som ofte henvises til av de som er skeptiske til aksept og normalisering av homofili. Gjør man det blir man vanligvis skoldet og gjort narr av av de lærde. Men professoren tillater seg altså å ta vers ut av sammenhengen for å rettferdiggjøre sine holdninger...

Dette belyser forøvrig hva hovedproblemet med homofilisaken er. Det er nemlig ikke "kristen moralisme" det dreier seg om, men bibelforståelse og tillit til den Allmektige Skaper og hans ord.

Nå handlet ikke det opprinnelige innlegget så mye om homofili, men om kirkedemokrati. Det handler lite om A og B-lag å klargjøre at det faktisk er de aktive i en organisasjon som normalt skal ha innflytelse på den. Men det høres faktisk ut som om du ønsker å være prest i en kirke som lar de fraværende medlemmene bestemme hva som forkynnes og læres fra prekestolene. Det er ganske spennende å tenke seg hvordan forholdet til "Bibel og bekjennelse" som kirkens grunnlag etterhvert vil arte seg i en slik kirke. Lykke, til, Norderval!

:-)

Mest leste siste måned

Bli i kirken, Märtha Louise!
av
Vårt Land
11 dager siden / 5161 visninger
Fra utskudd til kraft?
av
Vårt Land
22 dager siden / 4766 visninger
Slutt å gjøre kirken kul!
av
Merete Thomassen
11 dager siden / 2776 visninger
Bekreftet allerede
av
Joanna Bjerga
27 dager siden / 2330 visninger
Bryllup med bismak
av
Trond Langen
6 dager siden / 1853 visninger
Befri oss fra 1. mai
av
Ole Jakob Warlo
25 dager siden / 1819 visninger
Barns frihet til å velge
av
Berit Hustad Nilsen
13 dager siden / 1803 visninger
Spooky sjamanisme?
av
Vårt Land
3 dager siden / 1553 visninger
Hauge og Marx
av
Vårt Land
24 dager siden / 1545 visninger
Biskoper som blir realpolitikere
av
Espen Ottosen
17 dager siden / 1419 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere