Harald Hegstad

31

Forbønn for likekjønnede

Forslaget ønsket å finne praktiske løsninger som ikke samtidig innebar at Kirkemøtet anerkjente en kjønnsnøytral ekteskapsforståelse som uttrykk for Den norske kirkes offisielle syn.

Publisert: 16. apr 2014

Av May Lisbeth Hovlid Aurdal, Erling Birkedal, Berit Espeset, Harald Hegstad og Bård Mæland, kirkemøtedelegater

Vårt Land har i sin dekning av ekteskapssaken på Kirkemøtet referert til et forslag framsatt av fire av oss (Aurdal, Birkedal, Espeset og Hegstad), mens Mæland trakk et liknende forslag til fordel for vårt. Vi har i ettertid fått mange spørsmål om forslaget, og vil derfor gjerne si litt om tankegangen bak.

En viktig bakgrunn for forslaget var opplevelsen av en svært polarisert situasjon på Kirkemøtet, der to blokker sto steilt mot hverandre. Forslaget var her et forsøk på å finne en mellomløsning som kunne ivareta anliggender fra begge sider. At forslaget falt viser trolig både at forslaget var for dårlig forankret, og at viljen til å finne mellomløsninger ikke var til stede i forsamlingen. Avstemningsprosedyren kan også være en forklaring på at forslaget fikk relativt få stemmer.

Forslaget ønsket å finne praktiske løsninger som ikke samtidig innebar at Kirkemøtet anerkjente en kjønnsnøytral ekteskapsforståelse som uttrykk for Den norske kirkes offisielle syn. Selv om man fastholder at teologisk ekteskapsbegrep handler om mann og kvinne, mente vi at det likevel måtte være grunnlag for å komme i møte så vel homofile og lesbiske par som ber om forbønn for sine forpliktende samliv, som prester som ønsker å gjennomføre slik forbønn. En fastholdelse av et offisielt syn innebærer heller ikke en benektelse av at det faktisk finnes andre syn eller en avslutning av den kirkelige og teologiske debatt om disse spørsmålene.

Siden et vedtak i Bispemøtet fra 2008 har det eksistert en åpning for at slik forbønn kan skje. Det mest restriktive vedtaksforslaget i Kirkemøtet ønsket å videreføre denne muligheten. En løsning der slik forbønn skjer «på grunnlag av den enkelte prests pastorale skjønn og ansvar», har imidlertid vist seg stadig mer uholdbar – med svært ulik praksis bispedømmene imellom. Etter vår mening burde Kirkemøtet som liturgimyndighet i sterkere grad regulere denne praksisen.

Når vårt forslag knyttet en slik liturgi til «borgerlig inngått ekteskap», ligger det i det ingen aksept av ekteskapslovens ekteskapsbegrep, men en erkjennelse av at dette er den juridiske mulighet staten har gitt likekjønnede par som ønsker å inngå et forpliktende samliv. En slik tilknytning hindrer imidlertid ikke at kirken kan legge et annet innhold i ekteskapsbegrepet enn staten.

Noen har spurt hvorfor vi ikke har kalt det en «ordning» el.l., men en liturgi. En liturgi er imidlertid ikke annet enn en ordning for gudstjeneste og bønn, og man kan derfor like gjerne kalle «en spade for en spade». Enhver liturgi uttrykker naturligvis lære, men spørsmålet blir hvilken lære. I det andre forslaget om forbønn som var lagt fram på Kirkemøtet, syntes dette å være ekteskapssynet til Bispemøtets flertall. Dersom vårt forslag hadde blitt vedtatt, måtte en slik liturgi utformes slik at den ikke kom i strid med en klassisk kristen ekteskapsforståelse.

Noen har vært bekymret for at en slik forbønnsliturgi ville «godkjenne» eller «legitimere» likekjønnede ekteskap. Til det er å si at kirken ofte i for stor grad har tenkt seg selv som en godkjenningsinstans for de valg folk tar i livet. Kanskje trenger kirken ikke bare å arbeide med sin ekteskapsteologi, men også med sin forbønnsteologi. Kirken kan gi sin etiske veiledning, men ikke diktere medlemmenes valg. Men den kan legge alle forhold fram for Gud i bønn.

Som kjent ble alle forslag til vedtak avvist av Kirkemøtet. Vi håper at kirkens vei videre i dette spørsmålet ikke bare blir en kamp som varer til den ene part vinner, men at det må være mulig både å se nyansene og å lete etter løsninger som samler heller enn å splitte. Kirkemøtet har et spesielt ansvar for å søke etter løsninger som kan virke samlende og holde kirken sammen. 

PUBLISERT I VÅRT LANDS PAPIRUTGAVE 16.04.2014

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Lilli Spæren

172 innlegg  2066 kommentarer

Umulig samarbeidsprosjekt

Publisert over 6 år siden
Harald Hegstad. Gå til den siterte teksten.
Kanskje trenger kirken ikke bare å arbeide med sin ekteskapsteologi, men også med sin forbønnsteologi

Den norske kirke må forankre sin ekteskapsteologi i Guds ord og urmenighetens tradisjon. Så langt tilbake i tid må den norske kirke gå, for å være troverdig.

Likeledes må den finne tilbake til den forbønnsteologien som fant sted i denne sammenhengen.

Alt annet er løgn og bedrag.

Kommentar #2

Arne Danielsen

329 innlegg  5691 kommentarer

Bør være akseptabelt

Publisert over 6 år siden

Selv har jeg vært blant de som har argumentert mot biskopenes flertallssyn og ny vigselsliturgi. For min del er det to grunner som taler mot dette.

Det ene er det rent teologiske. Når tilhengerne refererer til Bibelens generelle budskap om kjærlighet og likeverd og at "størst av alt er kjærligheten" osv, ja, så kan det nok for en god del av oss tolkes slik at man strever med å tilpasse terrenget etter kartet. Av de mange teologiske disputtene som har vært siden år 325 og fram til i dag, er det få der Skrift og tradisjon er mer en tydelig mot endring enn nettopp i dette tilfellet. 

Den andre grunnen er nok mer strategisk. Risikoen for kirkesplittelse ville vært overhengende, eller i hvert fall en forvitring over tid. Og da snakker vi naturligvis om de som bryr seg om slike spørsmål; de troende kristne, de som er aktive brukere av kirken på et oppriktig trosgrunnlag og ikke kun ut fra tradisjon.

Rent personlig er jeg for det meste liberal, og kan "tåle" mye, også diverse klerikale "krumspring." For eksempel er jeg naturligvis og på ingen måte negativ til homofile generelt eller innenfor kirken spesielt.

Det er desverre også en annen og litt trist side ved håndteringen av denne vanskelige saken.

Kirkens representanter før, under og etter kirkemøtet har vært dårlige til å kommunisere at de homofile naturligvis ikke er ekskludert – eller rent ut sagt, de har vært elendige. Man skulle vært flinkere til å formidle dette i den harde og opphetede debatten og i alle uttalelsene og intervjuene. De homofile er på ingen måte ekskludert, tvert i mot er de naturligvis hjertelig velkommen på lik linje med alle andre og alle de homofile som arbeider i eller er knyttet til kirken. Kirken er et sted for alle.

Videre, når det gjelder spørsmålet om kirken i det hele tatt bør ha vigselsrett, noe det stilles spørsmål ved både innenfor og utenfor kirken, har det vært mye uklok tale. Når en framtredende representant for kirken argumenterer for at kirken kanskje bør frasi seg vigselsretten, og når vedkommende ikke sier noe mer om saken, etterlates det et inntrykk av at det vil bli slutt på kirkebryllup. Jeg vil tro at svært mange der ute stiller seg undrende til dette og at mange fortviler. Man skulle selvsagt, hver gang dette spørsmålet kommer opp, samtidig understreket at en slik formell endring ikke fører til noen endring av det folk forbinder med bryllup i kirken. Man må bare innom et kontor først.

Hegstad og jeg har tidligere drøftet kirkens åpenbare problemer med sin kommunikasjon og det å markedsføre seg, altså omdømmebygging. De to forannevnte sakene er etter min mening lysende eksempler på tapte muligheter og en direkte klønete opptreden som sterkt bidrar til å forvirre og å forverre den holdningen pressen og aktivister har skapt av kirken før, under og etter årets Kirkemøte. Man har seg selv å takke.

Når det gjelder forslaget, som Hegstad beskriver i innlegget, synes jeg det er leit at dette ikke ble vedtatt på Kirkemøtet. Det hadde både ivaretatt kirkens nåværende ekteskapsforståelse og også imøtekommet de homofile. På linje med alle andre skal naturligvis de også imøtekommes – så langt kirken formår innenfor sin teologi og sitt mandat. Lenger kan den ikke gå. For kirken skal først og fremst være kirke, og intet annet.

Her er tre avsnitt i Hegstads innlegg som jeg synes fremstår som en god argumentasjon for forslaget, men som altså dessverre falt under avstemningen:

"Forslaget ønsket å finne praktiske løsninger som ikke samtidig innebar at Kirkemøtet anerkjente en kjønnsnøytral ekteskapsforståelse som uttrykk for Den norske kirkes offisielle syn. Selv om man fastholder at teologisk ekteskapsbegrep handler om mann og kvinne, mente vi at det likevel måtte være grunnlag for å komme i møte så vel homofile og lesbiske par som ber om forbønn for sine forpliktende samliv, som prester som ønsker å gjennomføre slik forbønn.

Når vårt forslag knyttet en slik liturgi til «borgerlig inngått ekteskap», ligger det i det ingen aksept av ekteskapslovens ekteskapsbegrep, men en erkjennelse av at dette er den juridiske mulighet staten har gitt likekjønnede par som ønsker å inngå et forpliktende samliv. En slik tilknytning hindrer imidlertid ikke at kirken kan legge et annet innhold i ekteskapsbegrepet enn staten.

Dersom vårt forslag hadde blitt vedtatt, måtte en slik liturgi utformes slik at den ikke kom i strid med en klassisk kristen ekteskapsforståelse.”

Kommentar #3

Marianne H. Brekken

8 innlegg  15 kommentarer

Publisert over 6 år siden
Harald Hegstad. Gå til den siterte teksten.
En viktig bakgrunn for forslaget var opplevelsen av en svært polarisert situasjon på Kirkemøtet, der to blokker sto steilt mot hverandre. Forslaget var her et forsøk på å finne en mellomløsning som kunne ivareta anliggender fra begge sider. At forslaget falt viser trolig både at forslaget var for dårlig forankret, og at viljen til å finne mellomløsninger ikke var til stede i forsamlingen. Avstemningsprosedyren kan også være en forklaring på at forslaget fikk relativt få stemmer.

Som medlem av Kirkemøtet som ikke fant forslaget til Aurdal, Birkedal, Espeset og Hegstad tilfredsstillende vil jeg forsøke å redegjøre for hvorfor.

Da Hegstad på Kirkemøtet presenterte forslaget fikk han et oppfølgingsspørsmål fra fungerende Oslo-biskop Trond Bakkevik om forslaget ville ivareta at det fantes to teologisk begrunnede syn i denne saken. I første omgang var Hegstads tilsvar ja, når forslaget forelå i skriftlig form viste det seg derimot ikke å være tilfelle. Det skulle fremdeles slås fast at ekteskapet er en ordning for mann og kvinne.

Jeg vet at flere prøvde å gjøre tilnærminger til forslaget ved å foreslå noen endringer. Fra de som står steilt på ekteskapet som ordning mellom mann og kvinne var det ønske om å ikke kalle det en liturgi, mens det fra den siden jeg selv står på var et ønske om å faktisk slå fast at det er to teologisk begrunnede syn og at det med det også er ulike begrunnelser for hvorfor man ønsker forbønnsliturgi. Også i siste plenum var Preses Helga Byfuglien med på å fremme en endring til forslag C som i større grad skulle nærme seg dette forslaget. Det er derimot sant at vi ikke var villig til å gå lengre for å finne en "mellomløsning".

Jeg har forståelse og respekt for ønsket til forslagsstillerne om å finne en vei som kunne "myke" opp de to blokkene som sto steilt mot hverandre. Jeg er derimot skeptisk til analysen om at det ikke var vilje til å finne mellomløsninger i forsamlingen. Når 2/3 biskopene i høst sa at det ikke er noe læremessig galt ved å la to av samme kjønn gifte seg var dette noe mange har ventet på i lang tid. Dette er ikke bare noe homofile har ventet på, men en rekke teologer, prester og andre som mener at kjærlighet ikke er avhengig av kjønnspolaritet. For oss var det derfor en stor sorg at de samme biskopene var villig til å si at man i denne omgang bare ville tilrå forbønnsliturgi. Mange av oss har måttet gå mange runder med seg selv for å klare å stemme for forbønnsliturgi. Jeg var lenge usikker på om jeg kunne si ja til kun en forbønnsliturgi. Jeg var faktisk usikker helt til jeg krysset ja. For meg ville nemlig også en forbønnsliturgi være en stadfestelse av skillet mellom ekteskap for heterofile og ekteskap for homofile - et skille som jeg personlig og teologisk ikke står inne for.

For meg var det å si ja til en forbønnsliturgi en "mellomløsning", en "mellomløsning" som ikke var det jeg øsket eller mente at var riktig. En "mellomløsning" hvor jeg til slutt var villig til å forsøke å møte de som mener noe annet enn meg. Innleggsholderne skriver at det ikke var vilje til å finne mellomløsninger i forsamlingen. Jeg vil derimot hevde at stemmeresultatet viser noe annet - stemmeresultatet viser at 51 personer stemte for vigselsliturgi og at 54 personer stemte for forbønnsliturgi og stadfestelse av to teologisk begrunnede syn. Det er nok også sansynlig at det var noen som ikke var i stand til å stemme for forbønnsliturgi, men bare for vigselsliturgi. For det å stemme for forbønnsliturgi var for mange av oss en "mellomløsning".

Men "mellomløsningen" kunne aldri vært å slå fast at ekteskapet er for mann og kvinne. En slik "mellomløsning" er for meg umulig. Jeg gikk alt på akord med meg selv når jeg stemte for forbønnsliturgi. Dersom Kirkemøtet skulle kommet frem til en "mellomløsning" - måtte "mellomløsningen" tatt utgangspunkt i og hatt som formål å ivareta begge de steile frontene. Dette kunne i mine øyne bare skjedd gjennom å slå fast at det finnes to begrunnede syn. Ikke et syn som er overordnet det andre.

Kommentar #4

Harald Hegstad

31 innlegg  54 kommentarer

Publisert over 6 år siden

Takk til Marianne Brekken for denne analysen. Hensikten med vårt innlegg var ikke å forsøke å ta monopol på kompromissvilje eller mellomløsninger. Jeg er fullt klar over at det også var andre som hadde strukket seg et langt stykke. Samtidig viser Brekkens innlegg at det for alle slike forsøk fantes en smertegrense der det var vanskelig å gå lenger. 

Kommentar #5

Kjartan J Tysse

7 innlegg  30 kommentarer

Guds Ord, homofilt samliv, kyrkja og NLM.

Publisert over 6 år siden

Kampen for å opna kristne menigheitar og forsamlingar for homoliberal læra forsetter for fullt. Kor står du i andskampen ?

Kva har Guds Ord å seia til dei som vil innføra ei anna enn Kristi læra ?:

Johannes andre brev 1, 9-11:

"Hver den som slår inn på avveier og ikke blir i Kristi lære, har ikke Gud. Den som blir i læren, han har både Faderen og Sønnen. Om noen kommer til dere og ikke fører denne læren, da ta ikke imot ham i deres hus og hils ham ikke velkommen! For den som hilser ham velkommen, blir medskyldig med ham i hans onde gjerninger."

http://www.verdidebatt.no/debatt/cat12/subcat13/thread11494500/

Mest leste siste måned

Tåkelagt
av
Liv Osnes Dalbakken
rundt 2 måneder siden / 3815 visninger
Sover heile regjeringa?
av
Lisbeth Marie Austnes
16 dager siden / 1244 visninger
Når fest blir dom
av
Kristine Sandmæl
22 dager siden / 898 visninger
Er jeg rett kalt prest?
av
Julie Schjøth-Jovik
14 dager siden / 850 visninger
Takk og farvel, KrF
av
Kristofer Olai Ravn Stavseng
14 dager siden / 646 visninger
Nei, Lægdene, vi er ikke i mot kvinner
av
Mikael Bruun
rundt 1 måned siden / 579 visninger
Det viktigste er et godt arbeidsmiljø
av
Martin Enstad
26 dager siden / 571 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere