Egil Morland

9

Rett votering og gyldig tolking

Eg trur tolkinga mi var rett, Gunnar Winther: Det var to grupper som kunna ha redda forslaget «mitt», men ikkje gjorde det.

Publisert: 13. apr 2014

Gunnar Winther skriv at «Egil Morland, medlem av Kirkemøtet, driver ønsketenkning rundt avstemningsresultatene knyttet til saken om ekteskapsforståelsen i Kirkemøtet 2014… tolkningene hans forblir ugyldige.»

Gode Gunnar Winther. Les ein gong til! Vårt Land spurde om korleis eg ville tolka det faktum at «mitt» forslag ikkje vart vedteke, etter at alle dei andre fall. Eg trur tolkinga mi var rett: Det var to grupper som kunna ha redda forslaget, men ikkje gjorde det: Dei som var enige i ekteskapssyn, men som likevel ville ha ein liturgi for forbøn, og nokre (få?) av oss som stod bak forslaget, men som ikkje meiner at det skal vera opp til prestens pastorale skjøn å utføra forbøn for borgarleg inngåtte ekteskap.

Dette er ikkje «ønsketenkning». Faktisk har eg ingen ønske til saka. Voteringsorden var slik fleirtalet i komitéen rådde til. Det var nemleg viktig for oss å få fram forslag der det var samsvar mellom premiss og konklusjon. Eg ville altså IKKJE ha ei votering som den eg skisserer: at dei prinsipielle ekteskapssyna vart sette opp mot kvarandre. Slik det no vart, slapp vi å enda opp med den såkalla Hegstad-modellen. Eg forstår intensjonen, men er glad for at vi slepp å kommunisera eit slikt (u)mulig utfall til folket!

I komitéen var vi også fleire som meinte at det burde røystast over fellespunktet til slutt (om kyrkja sin einskap trass i usemje). Vedtaket vi gjorde får ikkje fram at vi er mange som nok kan leva med at det er usemje i homofilidebatten, men ikkje med to ulike praksisar.

Det kan ikkje ha unngått nokon at mange etter KM har prøvt å selja inn den «sanning» at kyrkja ikkje har ein tilrådd praksis etter dei nedstemte forslaga. Det er dette som er ønsketenking. Winther hugsar sikkert at eg sa i KM, før den siste avstemminga, at i så fall er det dagens praksis som gjeld. Ingen sa noko imot det, og dette er også den einaste mulige tolkinga av kva som skjer – i alle organisasjonar – når eit framlegg til endring ikkje vert vedteke.

Det frisleppet som mange no heiar fram, kan berre føra til at KM sin autoritet, så vel som samhaldet i kyrkja, vert svekka. I tillegg vert kyrkja latterleggjort. Det er vanskeleg å forstå at nokon kan jubla over geskjeftige ordførarar sine opne dører inn til kommunale vigslingsrom. Det er demonstrative nullitetar. Men null pluss null er framleis null.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Gunnar Winther

10 innlegg  80 kommentarer

Publisert over 6 år siden

Det alle kan se fra avstemningsresultatet på Kirkemøtet 2014, er at det ikke var flertall for noen av de framlagte forslagene - med unntak av samling rundt det gudstjenestelige og sakramentale fellesskap.

Det var skriftlig avstemning knyttet til alle forslag, og ingen vet hvordan personer beveget seg mellom de ulike alternativene etterhvert som de falt. Sannheten er derfor - som stemmetallene viser - at forbønnsliturgi basert en utvidet ekteskapsforståelse fikk nøyaktig like mange stemmer som tradisjonalistene sitt forslag A (begge falt med 54 mot 62 stemmer).

Oppsummert betyr dette at Kirkemøtet 2014;

fattet vedtak om ikke å tillate kirkelig vigsel for likekjønnede par fattet vedtak om ikke å utarbeide forbønnsliturgi for borgerlig inngåtte likekjønnede ekteskap basert på en utvidet ekteskapsforståelse fattet vedtak om ikke å innføre forbønnsliturgi for borgerlig inngåtte likekjønnede ekteskap basert på ett ekteskapssyn (en mann og en kvinne) jfr. det Morland refererer til som Hegstad-modellen ikke støttet forslaget om at ekteskapet kun er mellom mann og kvinne (alternativ A).

En konsekvens av nederlaget for alternativ A , jfr. ordlyden i dette forslaget, er at Kirkemøtet heller ikke fattet noe vedtak som binder biskopene til det de uttalte i BM-sak 36/08 (om forbønn for borgerlig inngåtte likekjønnede ekteskap etter den enkelte prest sitt pastorale skjønn).

Status quo gjelder derfor i den forstand at det fortsatt ikke er åpnet for kirkelig vigsel av likekjønnede par, jfr kravet om liturgi godkjent av Kirkemøtet i Ekteskapslovens § 16.

For forbønn er imidlertid situasjonen betydelig endret:

Kirkemøtet har unnlatt å bruke sin liturgimyndighet. Kirkemøtet er delt på midten når det gjelder teologisk syn på ekteskapet. Biskopene står fritt til å redefinere sin uttalelse om forbønn for borgerlig inngåtte ekteskap fra 2008 (BM-sak 36/08).

Vi får avvente Bispemøtet i mai for å se hva biskopene gjør. Preses Helga Haugland Byfuglien har sagt at saken skal opp der.

Det kan ikke være tvil om at biskopene i sin videre behandling av denne saken må hensynta de to jevnbyrdige synene på ekteskapet i Kirkemøtet 2014, samt at vi som Kirkemøte midlertidig ser ut til å ha "parkert" vår liturgimyndighet.

Gunnar Winther, medlem Kirkemøtet

Kommentar #2

Torry Unsgaard

8 innlegg  496 kommentarer

Nei,

Publisert over 6 år siden
Gunnar Winther. Gå til den siterte teksten.
samt at vi som Kirkemøte midlertidig ser ut til å ha

Kirkemøtet har ikke parkert sin liturgimyndighet.

Kirkemøtet har derimot etter grundig drøftelse av sak om ekteskapsforståelsen etc, brukt sin liturgimyndighet og

forkastet et forslag om forbønnsliturgi basert på en utvidet ekteskapsforståelse ,

forkastet et forslag som åpner for forbønn for likekjønnede par på grunnlag av den enkelte prests pastorale skjønn og ansvar.

Dersom biskopene vedtar eller tillater liturgier som er i strid med dette, vil de etter min oppfatning være illojale mot kirkemøtet, som er kirkens øverste myndighet. Det vil i så fall rokke ved kirkemøtets autoritet og bidra til en splittelse som et omtrent enstemmig kirkemøte vedtok at ekteskapssaken ikke ga grunnlag for.

Kommentar #3

Torry Unsgaard

8 innlegg  496 kommentarer

Mangel i sitatet

Publisert over 6 år siden
Gunnar Winther. Gå til den siterte teksten.
"parkert" vår liturgimyndighet.

I kommenter #2 ble dessverre ikke de tre siste ordene i sitatet tatt med.

Kommentar #4

Bjørn Erik Fjerdingen

124 innlegg  7334 kommentarer

Biskopene benytter seg av prokuratorknep

Publisert over 6 år siden
Torry Unsgaard. Gå til den siterte teksten.
Dersom biskopene vedtar eller tillater liturgier som er i strid med dette, vil de etter min oppfatning være illojale mot kirkemøtet, som er kirkens øverste myndighet.

Det er så en ikke skulle tro det er sant.  Biskopene som tolker kirkemøtets avstemming, en avstemming som gikk i mot de de står for og som de ønsket et annet resultat på - tolker de på en uetiske måte.  De forsøker seg på å snu nederlaget til en seier. 

De forsøker frenetisk å snu nederlaget til seier. Disse biskopene og de øvrige som tolker nederlaget som en seier, ligger ikke tilbake for det som kalles prokuratorknep. 

Prokuratorknep er en betegnelse på smarte, men ikke etiske metoder for å oppnå et gunstig resultat.

Dette brukes altså rått og ufint.  I kirken!

Kan menigheten av de troende virkelig godta å ha slike "ledere?"

Kommentar #5

Torry Unsgaard

8 innlegg  496 kommentarer

Prokuratorknep

Publisert over 6 år siden
Bjørn Erik Fjerdingen. Gå til den siterte teksten.
Disse biskopene og de øvrige som tolker nederlaget som en seier, ligger ikke tilbake for det som kalles prokuratorknep.

De fleste biskopene vi har idag er ansatt av staten, som en del av statskirkeordningen. De er som en slags byråkrater helt til de pensjonerer seg (embetsmenn). Stortinget har vedtatt lovendringer som vil løsne båndene mellom kirke og stat. Den norske kirke skal, som andre kirke- og trossamfunn her i landet, nå bli selvstendig. Nå ansetter kirka selv sine biskoper, som en del av demokratiseringen og selvstendiggjøringen av kirka.

Jeg er enig med deg i at det vil være et uetisk prokuratorknep dersom biskopene, etter denne grundige diskusjonen på kirkemøtet, vedtar eller tillater liturgier som er i strid med kirkemøtets vedtak.

Kommentar #6

Markus Westermoen

0 innlegg  357 kommentarer

Publisert over 6 år siden

Når alle forslag er nedstemt burde man ende opp i en situasjon helt lik den før avstemningen. Jeg håper derfor at mangelen på nye flertallsvedtak viser at det kun er ødeleggende å ta opp kontroversielle temaer som dette for ofte, og at saken derfor ikke tas opp igjen med det første.

Dersom biskopene nå lager nye ordninger, har jeg vanskelig for å se det på noen annen måte enn at kirkemøtets flertall i praksis tilsidesettes. At saken nå er tilbake til status quo viser verken at kirkemøtet er inkompetent eller at de ikke har gjort noe vedtak - bare at splittelsen er dyp og at det er vanskelig å få gjort gode vedtak.

Det at kirkemøtets medlemmer anklager andre for å komme med "ugyldige tolkninger", mener jeg bidrar til å bryte ned det kirkelige felleskapet og bidrar i allefall til at mine fordommer styrkes. (En tolkning kan være feil, men ugyldig?). Helt ærlig så har debatten etterpå gjort meg enda mer fortvilet enn debatten før kirkemøtet.

Jeg forstår at noen kan ha et politisk ønske om å svekke kirkemøtets integritet ved å henvise til "lav" valgdeltagelse eller at det er unnvikende - og som tidligere medlem har jeg vanskelig for å se at kirkemøtet er mye klokere enn et politisk landsmøte. Forskjellen er at i politikken så blir man normalt venner igjen og aksepterer de vedtak som ble gjort, mens for kirkemøtets medlemmer ser forsoning ut til å være noe vanskeligere. ;)

Kommentar #7

Karl Øyvind Jordell

176 innlegg  115 kommentarer

Westermoen lar seg forvirre

Publisert over 6 år siden

Westermoen skriver:

«Når alle forslag er nedstemt burde man ende opp i en situasjon helt lik den før avstemningen.»

Det er kanskje litt uklart hva som her menes med ‘burde’, jf nedenfor.

Problemet er imidlertid først og fremst at Westermoen ikke synes å være klar over at man også satte under votering et forslag (A) som inneholder følgende:

«Kirkemøtet fastholder tidligere vedtak som innebærer at ekteskapet er et forhold mellom én mann og én kvinne.»

Når heller ikke dette fikk flertall, kan man ikke hevde at situasjonen er helt lik den før avstemningen. Dette har jeg påpekt i et innlegg på Verdidebatt, med tittelen ‘Morland forvirrer i en forvirrende situasjon’. Det er ikke kommet kommentarer til dette innlegget.

Denne situasjonen kunne antagelig vært unngått dersom forslag A ikke hadde inneholdt setningen ovenfor. Det er uklart for meg hvorfor den ble tatt inn i vedtaket, og jeg har heller ikke oversikt over mulige debatter eller dokumenter om voteringsordenen som kanskje kunne belyse dette.Morland skriver: «Voteringsorden var slik fleirtalet i komitéen rådde til.» Dette viser at dert har vært strid eller usikkerhet om voteringsordenen.

Jeg tviler imidlertid at slike premisser endrer hovedsaken: Normalt burde man, eller ville man, etter at alle forslag er nedstemt, slik Westermoen påpeker, ende opp i situasjonen slik den var før avstemningen.

Men i når Kirkemøtet ved særskilt votering eksplisitt ikke har gitt sin tilslutning til å fastholde tidligere vedtak, er man ikke lenger der man var.

Morland skriver også, etter å ha berørt flertallets ønske om voerteringsorden: «Eg ville altså IKKJE ha ei votering som den eg skisserer: at dei prinsipielle ekteskapssyna vart sette opp mot kvarandre.Slik det no vart, slapp vi å enda opp med den såkalla Hegstad-modellen.Eg forstår intensjonen, men er glad for at vi slepp å kommunisera eit slikt (u)mulig utfall til folket!»

Det er uklart hva overgangen fra ‘vi’ (flertallet) til ‘eg’ betyr i denne sammenhengen. Men det er klart at i hvert fall Morland har søkt å påvirke voteringsordenen med et helt bestemt formål.

Jeg vil anta at det hensiktsmessige hadde vært å innta det som nå er forslag A som premiss i saksforelegget, og slik slått fast hvilken situasjon man er i, men ikke votere over det. Deretter kunne man votert over forslagene, med den rekkefølge at man tok det mest ytterliggående (D) først, deretter C og B. Det er da en mulighet for at Hegstadmodellen ville blitt vedtatt, med de kommunikasjonsproblemer det i følge Morland kunne ha medført.

Men kommunikasjonsproblemene vel egentlig blitt større nå – når mange, inklusive Westermoen, tror at man er tilbake der man var, på tross av at man har vedtatt at det er man ikke.

Kommentar #8

Markus Westermoen

0 innlegg  357 kommentarer

Publisert over 6 år siden

Takk til prof. Jordell for forsøk på oppklaring. Med "burde" mener jeg at prosessen i seg selv endrer debatten, skyttergravene blir gravd dypere, og situasjonen etter en avstemning blir forskjellig selv om alle forslagene til vedtak falt. 

Fra mitt ståsted har jeg oppfattet forslag A som et forsøk på å støtte bispemøtetets mindretall og fastholde en klassisk ekteskapsforståelse, for slik å avslutte debatten. At dette forslaget falt gjør at kirken ikke eksplisitt har vedtatt å fastholde sin klassiske lære, men det er heller ikke nødvendig. Kirken er derfor tilbake til status quo slik den var kirkemøtet og etter siste bispemøte, mens om forslaget hadde fått flertall hadde bispemøtet i 2008 vært lagt til grunn. Dersom dette er feil har jeg missforstått.

Jeg er ikke jurist, men det burde være helt unødvendig av kirkemøtet å vedta å fastholde noe som er vedtatt tidligere, og at et slik vedtak blir nedstemt burde ikke ha noen vesentlig betydning - bortsett fra at det skaper usikkerhet og forvirring.

Slik jeg forstår det har voteringen over forslag A implisitt gjort at bispemøtets delte uttalelse "er tilstrekkelig grunnlag til å endre Den norske kirkes ekteskapsforståelse", men det er det eneste jeg har klart å forstå som er nytt. 

Mest leste siste måned

Sårbar og synlig
av
Ragnhild Mestad
25 dager siden / 2901 visninger
Kristnes omtale av president Trump.
av
Kjell Tveter
rundt 1 måned siden / 1984 visninger
Behov for et blikk i speilet?
av
Shoaib Sultan
13 dager siden / 1109 visninger
Drømmen om tempelet
av
Joav Melchior
27 dager siden / 621 visninger
Minner fra en sommerkirke
av
Anita Reitan
6 dager siden / 581 visninger
Full krise i Mali
av
Hilde Frafjord Johnson
12 dager siden / 577 visninger
Om islam og humanisme
av
Marie Rørvik
24 dager siden / 376 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere