Ikke bare jubel over Grunnloven

Illustrasjon: Grunnlovens § 2, idag - og i morgen? av Malin Redvall. 

Jeg er stolt av at Norge er en moderne og mangfoldig stat. Vi har mye å feire i dette jubileumsåret. Likevel er jeg flau over at Norge i 2014 ikke forholder seg upartisk til religioner og livssyn.

Dagens Grunnlov fremhever ”vor kristne og humanistiske arv” og utnevner Den norske kirke til en ”Folkekirke”. Når i tillegg Kongen er lovpålagt kristen tro, knyttes nasjonalidentitet til én religion.

Kristendommen har ubestridelig spilt en viktig rolle i Norges historie. Som nasjon skal vi ta vare på denne historien. Men Grunnloven skal ikke være en historisk utredning, men et samlende og framtidsrettet verdidokument som definerer Norge.

Jeg ble trist når jeg lærte hvor lite inkluderende 1814-Norge var: Vi hadde en offentlig religion, og å tilhøre noe annet var ulovlig. Enda tristere ble jeg av å se hvor pinlig lang tid mine forfedre brukte (og bruker) på å gå vekk fra dette:

Nå ved 200-årsjubileet bør vi ta helt avstand fra den intolerante og diskriminerende fortiden Norge har på tros- og livssynsområdet. Møt dagens mangfold og gi slipp på den arrogante vrangforestillingen om at kristendom samler alle nordmenn.

Formuleringen "vor kristne og humanistiske arv" er til og med ikke noe som bare har blitt værende. Den ble tatt inn for bare to år siden, i likhet med Folkekirken. De er begge en fornærmelse mot et større Norge, og maler ikke det samfunnet jeg har vokst opp i.

Vi finner formuleringen flere områder som berører oss unge, som i skolens formål og læreplan og dessuten i gjeldende regjeringsplattform. Den brukes til og med realpolitisk, f.eks. som argumentasjon i saker som skolegudstjenester og KRLE.

Problemet med å fokusere på kristen kulturarv som grunnlag for norsk identitet, er at det er tilbakeskuende til en historie ikke alle deler, og en religion som ikke alle vil eller kan identifisere seg med.

Drømmen min er at staten skal likestille alle religioner og livssyn. I dag sender Grunnloven et sterkt signal om at det å være norsk er å være kristen. Jeg er norsk, og ikke kristen. Derfor ønsker jeg en konstitusjon som speiler det Norge jeg er en del av: Et mangfoldig og livssynsåpent samfunn.

Når Stortinget skal stemme over endringer i Grunnloven 13. mai, bør de legge konkrete fellesverdier til grunn, og bygge vårt øverste juridiske dokument på demokrati og menneskerettigheter. Min generasjon har ikke tid til å gå nye 200 år i møte uten tydelig skille mellom kirke og stat.

La oss utnytte Grunnlovsjubileet og skape et samlende verdigrunnlag og en Grunnlov for alle – uansett tro eller livssyn.