Øyvind Norderval

13

Skriftemål

Publisert: 8. apr 2014

Jeg legger meg for en gangs skyld flat for avisen Vårt Land og debattredaktør Johannes Morken. Mitt lille innlegg om Kirkemøtet og homofilsaken som jeg i går hevdet var refusert, står på trykk i dag, samme dag som homofilisaken skal avgjøres på Kirkemøtet. Som Per Lønning en gang sa til min far: "Du skyter ofte hurtig fra hoften." Det er ikke alltid like lurt. Beklager derfor, Johannes.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Pål Georg Nyhagen

191 innlegg  1811 kommentarer

Nordervals herskerteknikker

Publisert over 5 år siden

Siden Øyvind Norderval ikke sjeldent mildt sagt fremstår mer enn tydelig og sterk, så tillater jeg meg å ta i mot invitasjonen og være like tydelig selv:

Vår professorale dominerende overdommerinstans, Øyvind Norderval, erkjenner at han tar feil, ihvert fall akkurat her i sin kritikk av Vårt Land. Men dette er en spiss arrogant kritikk av avisen og redaksjonen som overhodet ikke er ny. Men det er selvsagt fint at Norderval endelig beklager noe.

Men til resten av hans innlegg; som han tydeligvis vil gjøre synlig alle vegne: Bare så synd at han vegrer seg mot å erkjenne at han med åpne øyne går absolutt helt på tvers (!) av ordene i NT om det temaet som nå er oppe til diskusjon. Å eklatant oppheve bud og læren er dessverre og betegnende nok langt lettere for Norderval enn å begå en (til dels støtende) debattbommert i nået? Selv om man i begge tilfeller klart bryter samme etiske fordringer i NT. Dog er det betegendende å registrere hva han mener veier tyngst her.

Nordervals polemiske grøftekjøring hva gjelder kirken og vielse av homofile står fremdeles like ustøtt og vaklende i løs sand. "Det norske folk" vender ikke kirken ryggen; slik Norderval så klarsynt truer med. En påstands sannhet eller eventuell falskhet ligger faktisk uansett ikke i antallet som støtter den. Hvis antallet bak en idé eller verdinormer er det avgjørende bevis på hva som kan passere som sannheten selv, så kan man trygt si at det var flere kirkelige (og andre) personligheter gjennom historien som tok feil? Her skyver Norderval dog like godt hele folket foran seg som direkte herskerteknisk grep.

Men det handler selvsagt her om forsøk på å regulere hvordan resten oppfører seg i valgprosessen; med å true med kirkefrafall og "hele fokets" avvisning som ris bak speilet; hvilket er et oppkonstruert og falskt alternativ: Følelsesmessig utpressing er faktisk en kraftig form for manipulasjon. Når han slik bygger opp følelsene med billedlige forestillinger om kirkefrafall etc., så skal det overlates til tilhørernes følelser å styre hva som skal oppfattes som sannhet og kjennsgjerninger i denne saken. Svært få av lytterne og leserne til hans innlegg er selvsagt ute av stand til brått å "skru av" sine følelser - spesielt i et kirkemøte av alle ting; og de fleste vil så la dem påvirke noe til hva som skal godtas som kjensgjerninger.

Man kan altså lett manipuleres og forledes til å forlate et gjennomtenkt og egentlig riktig standpunkt hvis det kan sås tvil om at man er like bekymret for folket og kirken som f.eks. Norderval hevder å være. Han stiller seg her like greit på linje med folket selv, og dermed blant de egentlig gode og rett-tenkende. Her brukes irrelevant materiale i argumentasjonen. Strengt tatt argumenterer han ikke her i det hele tatt, men bruker makt som overtalelsesmiddel. Her oppløser han like greit bruken av fornuft og dialog som middel til å nå frem til en sann konklusjon. Norderval vil ikke bøye seg for det faktum at det finnes et stort register av individuelle meninger; både i kirkemøtet og ikke minst blant folket. Dilemmaet han mener at kirken står i er altså et regelrett falskt dilemma.

Det blir nesten umulig å opponere mot denne posisjonen fordi man da plasseres i motsetning til den gode Norderval og kjærligheten selv; og dermed selveste folket som han er representant for. Samtidig synliggjøres den makten som ligger i det å være "god, folkekjær og inkluderende". Den som slik demonstrerer sin godhet setter seg over og høyere enn sine opponenter, og gjør at de andre får en underlegen posisjon. Er man altså uenig med Norderval her, så er man samtidig mot folket og dermed Kristus selv, ja man skyver folket bort fra kirken og slik så blir man qua Nordervals motstander i debatten ansvarlig for all den elendighet som deretter måtte komme. Hans polemiske tenkning her tar parti for en ubegrunnet teori og han avviser som teolog (!) dermed like godt de tekster i NT som er viktige og helt sentrale for rett forståelse av saken.

Men: Siden rett til syvende og sist dessverre dreier seg om å påvirke og utøve makt er det faktisk for oss alle, og de ennå våkne deltagerne i kirkemøtet, viktig å hindre at dette skjer gjennom manipulasjon og retoriske knep.

Det er ikke folkestemninger, eller folkeavstemninger, som avgjør hva som er genuint sant og riktig i følge evangeliet. Et varierende antall medlemmer i DnK er nok intet avgjørende kriterium i Kristi kirke. Det finnes milliarder av kristne i verden. Hva som skjer i spesielt DnK er selvsagt viktig - for all del, men ikke spesielt avgjørende for Kristus´ kirke som sådan.

DnK oppløses dessverre som genuin kristen kirke innenfra; nettopp fordi flere teologer mener at kirken kontinuerlig skal speile det som er sosialt- og politisk korrekt. De har en naiv tro på at bare kirken gjør dette, så er den ikke bare på anse som "sann", men folk vil strømme til. Men det er det mostatte som er resultatet: Fler og fler anser kirken som uinteressant og kjedelig - den har faktisk ingen profil og skiller seg ikke ut; det finnes allerede en ekstern diskurs og miljøer som står for det samme som kirken gjør. Og tilbake står vi med en kose- og service-"kirke" som skal legitimere og bekrefte, ikke provosere, og som skal pleie det estetiserende elementet.

Det er for øvrig ikke første gang i kirkens 2 000 årige historie at det går nedover med kirken. men det går også opp igjen etter hvert; Den Hellige Ånds kraft virker fortløpende:

Det finnes faktisk flere kirker enn DnK; påstanden om å miste folket, eller en generasjon, er også arrogant og navlebeskuende. Det finnes heldigvis andre kirkesamfunn, også i Norge - som ivaretar Kristus´ sanne evangelium; og som enhver generasjon gjennom tidene kan delta i.

Og et eget sitat fra Nordervals andre tråd:

Bibelen er helt klar. Vi opplever altså de siste tiårene en konflikt mellem kirkens troslære og tidsånden. Det er faktisk mer enn nedslående, for kirken sin del, om det blir tidsånden som skal komme seirende ut av denne konflikten. Og det er desto mer nedslående når biskoper og prester prøver å ta evangeliet til inntekt for sin ettergivenhet over for den sosiale- og politiske korrektheten.

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere