Hans livslange kamp for det ufødte barn kan umulig bli forbigått i stillhet blant møtedeltakerne, som i løpet av denne uken skal ta opp sentrale etiske og teologiske spørsmål i Den norske kirke. Fritjof Kjærengs filmatisering av denne ruvende skikkelsen i norsk kirkehistorie i det 20. århundre har tydeligvis berørt mange. Det har kommet til uttykk i filmanmeldelser og debattinnlegg i papir- og nettaviser i tiden etter premiæren den 28. mars. Noen av de som har sett filmen, har innrømmet å ha fått et nytt og sannere bilde av Børre Knudsen og den kampen han kjempet nesten alene for noen år siden.
På premiæren i Oslo var «den plagede presten» til stede, og han fikk stående applaus da han kom inn i kinosalen. Han er ikke lenger en ruvende skikkelse, men en plaget mann av Parkinson. Det var en velfortjent applaus han fikk fra forsamlingen, som nok ønsket å gi ham en takk for det han har gjort. I Oslo var det også noen som ønsket å gi uttrykk for bønn om tilgivelse for sviket overfor ham!
Kirkemøtet i 2014 oppfordres til å gi Børre Knudsen på kristenfolkets vegne en takk for hans innsats før det er for sent.