Foreldreforståelsen i spill på kirkemøtet

Kirkemøtet 2014 skal ta stilling til om Reformen Felles ekteskapslov skal legges til grunn for Den norske kirkes liturgier. Det er en misforståelse at kirken kan legge til rette for vigsel av homofile uten å legge til grunn resten av den omfattende endring i synet på ekteskap, foreldreskap og kjønn som nå er lovfestet i Norge.

Her følger noen viktige momenter som har relevans for diskusjonen til dagens kirkemøte:

Felles ekteskapslov ble vedtatt av Stortinget i juni 2008, og trådte i kraft fra 1. januar 2009. Reformen ble gitt navnet ”felles ekteskapslov”, noe som avgrenset offentlighetens forståelse av reformen til at det kun handlet om endringer i ekteskapsloven. En rekke lover ble imidlertid endret i en koordinert reform:

·       EKTESKAPSLOVEN ble endret til å omfatte par av samme kjønn

·       ADOPSJONSLOVEN åpnet for homofil adopsjon

·       BIOTEKNOLOGILOVEN åpnet for assistert befruktning til lesbiske

·       BARNELOVEN ga ikke-biologisk mor i det lesbiske paret juridisk foreldrestatus som medmor

·       PARTNERSKAPSLOVEN ble opphevet

BARNEKONVENSJONEN • RETT TIL MOR OG FAR 

Vi viser til Barnekonvensjonen artikkel 7.1

Barnet skal (…) ha rett til (…) å kjenne sine foreldre og få omsorg fra dem.

Konvensjonen uttrykker ikke eksplisitt at foreldrebegrepet som utgangspunkt er biologiske foreldre, men dette er grundig dokumentert i forarbeider og bakgrunnsdokumentasjon for barnekonvensjonen.

MEDMOR • ASSISTERT BEFRUKTNING TIL LESBISKE

En kjernesetning for reformen felles ekteskapslov er den nye barnelovens § 4A:

Eit barn kan ikkje har både ein far og ei medmor.

Et barn som er unnfanget ved assistert befruktning og sæddonasjon, vil ha den ene kvinnen i det lesbiske paret som biologisk mor. Den andre kvinnen, som har samtykket til assistert befruktning, blir medmor.

I debatten om eggdonasjon og surrogati hevdes det at retten til sæddonasjon og assistert befruktning for lesbiske, herunder medmorordningen, må gi tilsvarende rett til eggdonasjon og eventuelt også surrogati.

SURROGATI • MIDLERTIDIG LOV

Stortinget vedtok i februar 2013 en midlertid lov om surrogati, som trådte i kraft 8. mars 2013. Loven oppheves 31. desember 2015. Loven gir juridisk foreldreskap til han eller hun som har hatt ønske om å oppfostre barnet sammen med barnets far, og har inngått avtale med surrogatmor i utlandet.

Med den midlertidige forskriften og den midlertidige loven, ble det etablert en juridisk konstruksjon som i praksis legaliserer surrogati i Norge, med det ene forbehold at surrogatiavtalen er inngått gjennomført utenfor Norge. Konstruksjonen etablerer juridisk foreldreskap uten krav om biologisk foreldreskap.

BISPEMØTETS SAMLIVSETISKE UTVALG

Flertallet i Bispemøtets samlivsetiske utvalg anbefaler at kirken vedtar liturgi for likekjønnet ekteskap.

I pressekonferansen i 2013 ved fremleggelsen av utvalgets rapport, ble det presisert at utvalget hadde avgrenset sin utredning mot forhold som berører barns situasjon. Dette fremgår også av utredningen:

… Vi har heller ikke ønsket å gå særlig inn i spørsmål knyttet til barneloven og bioteknologiloven, altså adopsjon, eggdonasjon, sæddonasjon, surrogati.

Det er vårt inntrykk at den kirkelige argumentasjonen for liturgi for likekjønnet ekteskap, ikke ønsker å bli assosiert med de konsekvenser dette vil ha for barnets rettigheter.

Det politiske flertallet har vist en mer ærlig erkjennelse av den åpenbare forbindelsen mellom å likestille ekteskap mellom mann og kvinne og ekteskap mellom to personer av samme kjønn – og de endrede forutsetningene som dette dermed skaper for forståelse av hvem som er et barns foreldre.

Det utløste sterke motreaksjoner fra deltagere i det samlivsetiske utvalget å bli anmodet om refleksjon om konsekvensen deres anbefalinger ville ha for barns rettigheter. Vi mener at Kirkemøtet ikke er troverdig dersom ikke disse konsekvensene erkjennes og inngår i debatten som skal gjennomføres.

POLITISK ALLIANSE

Omfattende endringer av familieforståelsen er etter vår vurdering en tung og politisk og ideologisk trend i vestlige samfunn og kultur. Endringene fremmes politisk i en uvanlig allianse mellom den politiske høyresiden og venstresiden.

Trenden passer høyresidens liberale argumentasjon om individets rettigheter og frihet, og tilrettelegging for kommersielle aktører som utvikler nye markeder. Næringslivets positive holdning til felles ekteskapslov, kom – og kommer - til uttrykk i høringsuttalelser, mediautspill, markedsføring og reklame.

Etter vår vurdering er felles ekteskapslov, og videre deregulering av foreldreforståelsen, en klassisk liberalistisk dereguleringsreform, slik vi har sett på mange samfunnsområder de siste tiårene.

Venstresidens pådriverfunksjon for reformene har antakelig vært begrunnet i profileringen av tiltak mot diskriminering. Deler av venstresiden har antakelig vært kritiske til kjernefamilien som en borgerlig og konserverende institusjon, som fortjener kritikk og utfordring i et feministisk likestillingsperspektiv.

Vårt håp er at Kirken makter å se perspektiver og nyanser som ikke har inngått i verken høyresidens eller venstresidens refleksjoner når reformene er vedtatt i Norge og store deler av den vestlige verden.

KONKLUSJON

1. Kirkemøtet kan ikke omdefinere ekteskapet i et lukket rom, uten referanse til, erkjennelse av eller identifisering av eksterne ideologiske, kommersielle og politiske drivkrefter.
   
2. Kirkemøtet kan ikke behandle vigselsliturgi som et isolert og avgrenset tema, uten erkjennelse av den politiske, juridiske og samfunnsmessige relevans kirkens vigselsordning har, særlig for barns rettigheter, men også for samfunnets kjønnsforståelse og generelle verdigrunnlag

NORDISK NETTVERK FOR EKTESKAPET

Jan Harsem
Morten Dahle Stærk