Verdidebatt

Unnskyld at du føler det slik!

«Vi er veldig lei oss hvis vi har krenket noen med trykket på denne T-skjorten», sier Kristin Fjeld, presseansvarlig for H&M Norge etter at kjeden hadde trukket tilbake T-skjorter med nazistisk symbolikk. Hvor dypt stikker egentlig slike beklagelser?

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Vårt Land skriver om en T-skjorte hos H&M som hadde påtrykt et dødningehode med en Davidstjerne i bakgrunnen. Jeg forstår godt at leder av Det Mosaiske Trossamfund, Ervin Kohn, reagerer sterkt og kaller det for «makabert» og «historieløst». Det er på sin plass at T-skjorten er trukket tilbake fra butikkene, og forhåpentlig har kleskjeden blitt litt klokere.

Men legg merke til beklagelsen. De er lei seghvis de har krenketnoen. De beklager altså ikke handlingen, men følelsen og reaksjonen hos den andre. Om det er en ubevisst språkbruk fra Fjeld, er ikke godt å si, men med sine formuleringer er hun dessverre i godt selskap. Det er blitt vanlig å beklage dersom folk føler seg støtt, såret eller krenket. Det høres fint ut, men viser en manglende evne til å ta inn over seg hva de har gjort og hvilket ansvar de har for sine handlinger.

Det høres kanskje ut som flisespikkeri, men på minst to områder kan dette få ganske store konsekvenser. For det første står vi i fare for å bli fanger av andres følelser. Det er andres reaksjoner som skal bestemme om vi skal beklage eller ikke, ikke handlingene våre. Da får vi «de krenkedes diktatur», noe som vil kvele mange nødvendige og ubehagelige meningsytringer i offentligheten. For vi må jo ikke såre.

For det andre – og det kan være tilfellet i denne konkrete saken – kan vi få et etisk klima der en mister evnen til å se det store bildet som handlingene blir gjort i. Det fører til at vi får en nærsynt konsekvensetikk som kun strekker seg til den andre partens reaksjoner. Og umerkelig flytter vi ansvaret for handlingen over på dem som blir støtt eller såret. For om de ikke forstår intensjonen med det vi sa eller gjorde, er det deres følelser som beklages. Men selv trenger vi ikke ta ansvar for våre handlinger utover det.

For Hennes & Mauritz sin del var det ikke de krenkede følelsene til jøder og oss andre som var problemet, men at de produserte og la ut for salg en T-skjorte som trivialiserer nazistisk symbolikk. Det er det som skal beklages.

Det er mulig jeg er urettferdig med Kristin Fjeld, og at H&M virkelig ønsker å ta ansvar for denne tabben. Men hun, og en rekke andre med henne, kan ha godt av å bli bevisst på en språkbruk der en tar ansvar for sine handlinger – og ikke for følelsene de har skapt.

Debattinnlegget er tidligere publisert på fom.no.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt