Kommentar

Styret i Sjømannskirken betaler taushetens pris

Når de ansatte er uenig med styret, er det vanligvis de ansatte som må gå. I Sjømannskirken ble det plutselig helt motsatt – og det er styrets egen skyld.

I mer enn en uke har skandalen rullet i Sjømannskirken. Fire dager etter Audun Myhres avgang som generalsekretær, kastet styreleder Einar Askvig kortene. Ett døgn etterpå – søndag kveld – stilte resten av styret sine plasser til disposisjon. De sitter nå på oppsigelse fram til ekstraordinær generalforsamling 14. juni.

Unntakstilstand. Hva som var problemet med Audun Myhres ledelse, er helt i det blå. Ingen i styret vil si noe om rapporten som ble bestilt fra en ekstern gransker. Nåværende konstituert styreleder Nora Blaasvær vil ikke engang svare på om hun har fått lese den.

Styret har i det hele tatt ikke sagt noe som kan gi omverdenen en idé om hva som foregår. Sjømannskirken utmerker seg vanligvis med en kombinasjon av åpenhet, tilgjengelighet og informasjonsfaglig kløkt som ingen andre i Kristen-Norge kan stille opp med, men nå er det unntakstilstand. Styret har bestemt at alt det som alle med god grunn lurer på, skal holdes hemmelig.

Ikke-kommunikasjon. Et valgt styre har rett og plikt til å ta grep dersom den daglige ledelsen ikke gjør jobben sin etter de vedtatte instrukser. Kanskje var ikke Myhre rett mann på rett plass. Kanskje styrte han ikke godt nok mot de målene styret hadde satt for virksomheten.

Styret har imidlertid satt seg selv i en umulig situasjon ved å inngå en sluttavtale der fullstendig taushet fra begge parter er et vilkår. Med dette ikke-kommuniserende utgangspunktet gikk styret ut i kommunikasjonskrigen. Der ble de selvsagt meid ned av Myhres støttespillere, som ikke la lokk på hva de mente. Plutselig var det de ansatte som sto der og krevde svar fra styret. Selv om det ikke ble sagt direkte eller sitert i avisen, var det nå styret som manglet tillit hos de ansatte.

«Det slemme styret». Det var lett å sympatisere med de ansatte. Det virket så innlysende at de hadde en god sak. Derfor er det viktig å minne om følgende: Det er ikke de ansatte som har valgt styret. De ansatte jobber for styret og må innrette seg etter de veivalg styret gjør – eller finne seg en annen jobb.

Dette kunne blitt fortellingen om illojale ansatte som nektet å forholde seg til en dramatisk, men begrunnet avgjørelse fra et lovlig valgt styre. Takket være styrets ikke-informasjonsstrategi ble det i stedet historien om det slemme styret som kastet den greie generalsekretæren og la seg ut med de ansatte – og måtte betale dyrt for det.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kommentar