Verdidebatt

Fri til å vie, tale, tro og tjene.

Bispemøtets utredning Sammen - ekteskapet i et evangelisk-luthersk perspektiv, viser oss at et samlet Bispemøte mener at homofilidebatten i kirken ikke er av en kirkesplittende karakter. Den norske kirke har to syn på homofili. Om ikke flere.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Den 3. til 8. april holder Den norske kirke årets Kirkemøte, med programerklæringen Fri til å tale, tro og tjene: En av sakene som da skal opp er hvorvidt kirken skal åpne opp for at også likekjønnede par skal få gifte seg og gi hverandre sitt ja fremfor Gud og mennesker. Som fagforening følger Fagforbundet teoLOgene saksbehandlingen nøye, og vil komme med følgende innspill:

Bispemøtets utredning Sammen- ekteskapet i et evangelisk-luthersk perspektiv, viser oss at et samlet Bispemøte mener at homofilidebatten i kirken ikke er av en kirkesplittende karakter. Den norske kirke har to syn på homofili. Om ikke flere. Til nå har de med et konservativt ståsted vært de eneste som har hatt mulighet til å følge sin samvittighet i ord og tjeneste. Fra et fagforeningsperspektiv er dette problematisk. Særlig når vi vet at det er mange prester som gjerne skulle ha viet likekjønnede par, men som ved norsk lov i dag, og kirkemøtets til nå manglende vedtatte liturgi, ikke har hatt mulighet til dette. Som prest er det å pålegges å si nei til å vie to som elsker hverandre, slik situasjonen er i dag, å gå på akkord med tro, verdier og liv. Dagens ordning, der prester selv må vise skjønn, og en eventuell forbønn for borgerlig inngått ekteskap ikke skal ha ekteskapslignende karakter, praktiseres ulikt fra bispedømme til bispedømme. Dette skaper usikre arbeidshverdager for prestene og vanskelige situasjoner der parene i verste fall må avvises. Dette er uholdbart.

Prester i Den norske kirke er ved lov og tjenesteordning vigslere. Det vil blant annet si at presten selv gjør en skjønnsmessig vurdering av hvorvidt h*n kan vie et par eller ikke. Videre betyr det også at Kirkemøtet som øverste organ må legge til rette for at den enkelte vigsler kan utøve dette skjønnet på best mulig måte, samtidig som også samfunnets lovgiving ivaretas. Ekteskapsloven kom i 2009, og gir likekjønnede par samme tilgang til ekteskapet som ordning som ulikekjønnede par.

Den norske kirke har to hovedsyn på homofili. Det må ordningene gjenspeile. Kirkemøtets overskrift er Fri til å tale, tro og tjene, og har fokus på Grunnlovsjubileum og ytringsfrihet.

Kirkemøtets delegater må stille seg selv spørsmålene:

  • Vil vi, som kirke, forbeholde oss retten til å diskriminere?
  • Vil vi nekte en stor prosentandel av våre ansatte å følge sin samvittighet?
  • Eller vil vi, som fremtidig arbeidsgiver, ivareta våre ansatte, og som kirke, hegne om våre medlemmer og deres ønske om å inngå ekteskap?

Den norske kirke er inne i en stor omleggingsprosess. Det er ikke lenge før hun skal stå på egne ben, også som arbeidsgiver. På mange måter blir behandlingen om kirkelig vigsel også ved likekjønnet ekteskap en milepæl på hvordan vi i fremtiden kan forvente at ansatte og vår samvittighet ivaretas.

Fagforbundet teoLOgene har gjennom en årrekke arbeidet for å styrke likestilling og likebehandling i kirka, uavhengig av alder, kjønnsidentitet, seksuell orientering og samlivsform. Vi har kommet langt, men ennå er vi ikke i mål. Som fagforening er det for oss viktig å ivareta alle våre medlemmer. Det innebærer at vi vil ivareta alle, uansett hvilket ståsted de har: kirkens ordninger må gjenspeile lære og teologi, og den enkelte prest må få mulighet til å følge sin samvittighet. Dette gjøres også i dag, for eksempel ved spørsmål om gjengifte. En mulig vei å gå for å løse dette, er å følge Svenska Kyrkans eksempel: der er det menighetens ansvar å finne en prest som vil vie, ikke parets ansvar å finne en menighet som vil akseptere dem. Kirka må tørre å ta et standpunkt som ivaretar både medlemmer og ansatte, gjennom ordninger som vi mener er til det beste for alle. Arbeidet med en vigselsliturgi som ivaretar likekjønnede par er viktig for alle parter.

Debatten har vært opphetet de siste månedene. Mange aktører vil la sin stemme bli hørt. I den sammenheng vil vi berømme Presteforeningens sentralstyre og deres uttalelse, og også Samisk kirkeråds anbefaling til Kirkemøtet. Vi ser at forbønnsliturgi kan være et mulig kompromiss. Samtidig ser vi også at ønsket om kirkelig vigsel er sterkt tilstede, både hos medlemmer og ansatte. Derfor må arbeidet med en vigselsliturgi som ivaretar bispemøtets flertall, norsk ekteskapslovgiving, presters samvittighet og ikke minst, det enkelte par sitt ønske om å kunne si ja til forpliktende samliv fremfor Gud og mennesker, igangsettes så raskt som mulig. Fra vår side er det å få mulighet til å vie alle, det eneste som vil skape ro i denne saken.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt