Spaltist Ida Marie Haugen Gilbert

Skribent og filosof

Nå er det ikke lenge igjen!

Uten dommedag som horisont hadde jeg i grunn ikke giddet å stå opp om morgenen.

Publisert: 27. mar 2014

(DENNE BLOGGEN BLE SKREVET 21. DESEMBER 2012 I FORBINDELSE MED AT EN AMERiKANSK PASTOR DA SPÅDDE DOMMEDAG)

Jeg har sagt det før, men nå sier jeg det igjen: Nå står ikke verden til påske! Og det er sannelig på tide. For det er et livslangt slit å unngå fortapelsen.

Nødvendig trussel
”FOR en tid vi lever i!” Jeg har overtatt omkvedet min grandtante Åsta messet på repeat over krumkaker og sviskekompotter under hele oppveksten min. Men som en velutdannet kvinne i tiden, har jeg utad ledd overbærende av den gamle indremisjonstantens spådommer om en nært forestående dommedag. Som en dame av universitetet imøtekommer jeg alle liberale forventninger om at jeg selvsagt ikke tror på gamle bibelske dogmer om evig fortapelse og den evige trussel om dommens dag.

Men strengt tatt frykter jeg at dogmene og truslene får rett til slutt. Og da er det for sent.

Dommedag og trusselen om evig fortapelse er en grunnleggende nødvendighet. Trusselen om at dommedag til enhver tid er like rundt hjørnet – den og bare den – holder meg på en relativt smal sti.

Arvesynden har rammet meg ekstra hardt, født som jeg er med en grunnleggende livsnytersk natur. Frykten for fortapelse er motivasjonen som heiser meg opp fra mitt bunnløse begjær. Hadde det ikke vært for denne, hadde jeg fråtset i luksus, dyrket dovenskapen og drukkenskapen. Jeg hadde levd for lettjente penger og et liv i nytelse. Kanskje hadde jeg blitt luksusprostituert. Jeg hadde hatt tjenerskap fyldig nok til å dekke ethvert umiddelbart begjær. Det eneste som motiverer meg til ikke å flyte helt ut – leve i verden, drive hor og dyrke mammon – er vissheten om at Gud skuler strengt over brillene og klør seg i skjegget mens Han pønsker ut passende straff.

På den annen side er det så mye fælt i verden, at var det ikke for vissheten om belønning i himmelen, hadde jeg i grunn ikke giddet stå opp om morgenen. På den annen siden der igjen, kunne min grunnleggende bedagelige natur vært grunn nok til å bli i sengen. Uten dommedag lurende i horisonten, hadde jeg blitt nihilistisk hedonist.

Forsømmelse og straff
På seg selv kjenner man andre. Så det er ikke bare jeg som trenger dommedag, tror jeg. Mennesket er grunnleggende syndig, og i henhold til mine observasjoner (eller kanskje trenger jeg å fornye vennekretsen min) trenger folk sanksjoner av positiv og negativ art for å faktisk leve moralsk. Man kan preke så mye man vil om at rettferdighet er belønning i seg selv, men jeg tror ikke på det. Og alle som sier det lyver – enten for seg selv eller for andre.

Var det ikke for den evige og umiddelbare trusselen om passende straff, hadde jeg aldri giddet å kildesortere. Det er umulig for andre å kontrollere. Uten pietistisk kristen oppseding hadde jeg ei heller hatt tilstrekkelig kultivert samvittighet til å gjøre det rette bare fordi Gud påbyr det.

Ok, nå skryter jeg.

Jeg gjør ikke det rette fordi Gud påbyr det, men fordi Gud har en straff for å bryte påbudene. Og DET er grunnen til at jeg bestreber et moralsk liv. Jeg trenger trusselen om dommens dag.

Min ambivalens utfordres hver eneste dag i møte med rumenske tiggere. Jeg irriterer meg over dem, men på grunn av angreplikten må jeg gjøre bot for hver stygge tanke – med den konsekvens at jeg alltid er tom for småpenger. Og beløpet jeg betaler høynes etter hvor stygt jeg tenker i det jeg passerer dem. Ti kroner for følelsen av harme. Tjue for ”æsj, de lukter vondt”. 150 kroner for et irrasjonelt, svakhet-i-øyeblikket-av-ren-irritasjon-Frp-sympatisering: ”æsj, nå må Siv Jensen komme til makten en periode her, bare for å få ryddet gatene”.

Jeg går ikke tilbake og gir dem penger fordi jeg virkelig angrer på tankene mine. Jeg går tilbake fordi jeg hører grandtante Åstas stemme i hodet: At man er frelst for å tjene, frelst for å dele, og alt dette her med flisen i din brors øye versus bjelken i ditt eget. Fordi det er Guds vilje. Og gjør man mot Guds vilje, så får det konsekvenser. Om ikke straffen kommer i dette livet, så svikter aldri domstolen i enden av alle ting.

Dommedag som sosialt selvmord
For den sosiale akseptens skyld, sier jeg dét folk vil høre når de sarkastisk spør: “Bare fordi jeg ikke er kristen, betyr liksom det at jeg kommer til helvete hvis dommedag kommer nå?”

“Neida,” svarer jeg. “Gud er jo god og på sikt gjelder nåden alle – jadda, til og med Hitler, sikkert” (for å være ekstra grei). Og “neida, det finnes ikke noe Helvete”, svarer jeg diplomatisk og politisk korrekt. Men jeg tror ikke på det jeg sier, når jeg sier etter. Jeg sier det kun for å unngå sosialt selvmord.

Jeg snakker tross alt sørlandsdialekt.

Jeg tror Messias kommer igjen for å skille rettferdige fra syndere. Og sistnevnte går fortapt. Men jeg trenger heldigvis ikke å si det til dem når de spør, så jeg unngår dermed stempelet “konservativ og fordømmende”. (Hm… betyr dette egentlig at jeg synder? For da begår jeg jo synden “feighet”, siden jeg ikke følger misjonsbefalingen og prøver å omvende dem før det er for seint… Å nei! Nå må jeg i kirken på søndag for å gjøre bot. Og så begynne å si det som det er! Med sosialt selvmord som konsekvens.)

Og jeg kan si så mangt og vakkert om at størst av alt er kjærligheten, for å øke omfanget på veien til frelse. Men jeg tror ikke på det. Jeg tar ingen sjanser: Dagen kan komme når som helst, derfor må man ha det klart for seg til enhver tid, så man ikke begår en uopprettelig synd like før dommedag er her. Man må alltid rekke å angre og få tilgivelse for syndene.

Evig anger
Derfor angrer jeg like godt hele tiden.

Jeg angrer til og med på forskudd: Gud, tilgi meg om jeg skulle være så dum å begå en dødssynd i morgen! Tilgi meg, for jeg vet garantert ikke hva jeg gjør, ber jeg hver eneste kveld. For dommedag kan jo komme mens jeg synder i søvne.

Problemet er bare at jeg aldri egentlig angrer skikkelig på egen dekadens og hang til ondskap, fråtsing, bannskap og slemme tanker. Derfor passer jeg stadig på å be om tilgivelse for egen manglende evne til anger (både på forskudd og etterskudd, for å være på den sikre siden).

Tilgi meg, for mitt hjerte er hardt! Gid jeg måtte vare til dommedag! Så heisen jeg tvinges inn i går opp og ikke ned.

TIDLIGERE PUBLISERT PÅ KRISTENOGPROGRESSIV.NO 21. DESEMBER 2012

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Kjell G. Kristensen

132 innlegg  13843 kommentarer

Hvilken påske?

Publisert over 6 år siden

Ida Marie Haugen Gilbert:

Jeg har sagt det før, men nå sier jeg det igjen: Nå står ikke verden til påske! Og det er sannelig på tide. For det er et livslangt slit å unngå fortapelsen.
_______________________________________________

Når det skrives slik spør jeg gjerne etter hvilken påske sikter du til? Du skriver i en litt humoristisk tone, så da våger jeg meg på et humoristisk spørsmål siden du ikke har hentet det du mener ut fra 4. Mos.9.2 - inntil da vil verden alltid stå til påske? For tidene er vel alltids fastsatt selv om påsken er litt ustabil år om år? (Salm.75.3, Dan.11.27)

Kommentar #2

Ida Marie Haugen Gilbert

25 innlegg  87 kommentarer

Publisert over 6 år siden

Hei og takk for kommentaren og henvisninger! Akkurat den påsken jeg sikter til er nok en litt myteomspunnet blanding mellom ironi og litt ambivalent frykt for endetiden. Her dreier seg vel om en evig forventning om at apokolypsen beskrevet i Johannes åpenbaring vil inntreffe innen neste påske. Og om verden skulle vise seg å stå etter andre påskedag, så flytter forventningen seg til neste igjen. Og forventningen tar aldri slutt for "det er jo sånn det står skrevet" og "det var jo sånn det skulle bli" har jeg alltid fått høre, og jeg har overtatt omkvedet selv også. Så påsken jeg mener er vel den som kommer etter Mosebokens "...indtil da".

Kommentar #3

Ida Marie Haugen Gilbert

25 innlegg  87 kommentarer

Publisert over 6 år siden

Ble litt usikker på hvordan du mente at "tidene er fastsatt"..? Tenker du fastsatt som predestinert?

Kommentar #4

Kjell G. Kristensen

132 innlegg  13843 kommentarer

Når lang tid har gått... kommer turen til deg (Esek.38.8)

Publisert over 6 år siden

Hei!

Ja, det var en fin beskrivelse av hvordan det er dette med apokalypsen, men først og fremst ser jeg faktisk frem til alt det andre som står beskrevet der? De aller fleste går jo rundt og venter på Kristi gjenkomst, men i følge Heb.9.28 hadde han ikke da annet til hensikt da, enn å hente sine, de som venter på ham… og da er jo alle de gjerningene som han skulle foreta seg uteblitt?

Når jeg vist til at tiden er fastsatt, mener jeg at Gud selv har fastsatt når alt skal skje, akkurat som Predikeren sier at alt har sin tid… så betyr det at det profetene har spådd må først gå i oppfyllelse, først da kan vi være sikre… og inntil da blir det vel et munnhell slik du så fint beskriver det! Står ikke verden til påske, så må det da vel være neste, eller den deretter? ;-)

Luk.21.24 har alt fortalt at straffens tid har kommet da alt som står skrevet skal oppfylles, og i Jes.46.10 er ikke noe likere som bedyrer at Gud fra begynnelsen forkynner enden, og da er jo egentlig hele skriften predestinert (forutbestemt/ profetier, Åp.10.7)

Så jeg synes innslaget ditt var en veldig fin beskrivende for trenden vi er inne i!

Kommentar #5

Rune Staven

402 innlegg  12111 kommentarer

Publisert over 6 år siden
Ida Marie Haugen Gilbert. Gå til den siterte teksten.
Evig anger
Derfor angrer jeg like godt hele tiden.

Jeg angrer til og med på forskudd: Gud, tilgi meg om jeg skulle være så dum å begå en dødssynd i morgen! Tilgi meg, for jeg vet garantert ikke hva jeg gjør, ber jeg hver eneste kveld. For dommedag kan jo komme mens jeg synder i søvne.

Problemet er bare at jeg aldri egentlig angrer skikkelig på egen dekadens og hang til ondskap, fråtsing, bannskap og slemme tanker. Derfor passer jeg stadig på å be om tilgivelse for egen manglende evne til anger (både på forskudd og etterskudd, for å være på den sikre siden).

Tilgi meg, for mitt hjerte er hardt! Gid jeg måtte vare til dommedag! Så heisen jeg tvinges inn i går opp og ikke ned.

Hei Ida

Inntrisant det du skriver, og jeg skjønner at det er en viss ironi i det du skriver, men samtidlig er det alvor i det du skriver også. Det går mot en dom for Guds folk og for den vanntro. Men man må samtidlig huske på at når man lever i Kristus, så lever man i en annen frihet, selv om man stadig vekk blir fristet og må forsake ting andre nyter i kjødet. Men når man er født på nytt, så forlater man det gamle livet, og går inn i et nytt liv. Utfordringene står i kø, men på veien så har man fått en hjelper som Jesus sendte til den som ble født på nytt, ved omvendelse, den Hellige Ånd. Vår medhjelper, til å motstå de gamle tingene som gjerne kan hefte seg ved oss. Jeg selv var avhenige av både spill og porno i 30 og 18 år, noe jeg selv ikke er stolt over, for det ødla så mye i livet, men for 6 år siden talte Herren til meg, og befridde meg ut ifra mie avhenigheter på dagen, og det var en underlig tid, da jeg brukte ca 8 timer hver dag på spill.  Når man blir fri fra det syndigee livet i kjødet, så får man en frihet i ånden, man ikke hadde kjent før, man får ikke lyst til å synde, man begynner å hate synden. så det styrer ikke livet lengere, og det er det beste med å leve i KRISTUS.  Hvis man til stadig føler seg anklaget så er det satan som anklager oss, men vår advokat Jesus taler vår sak, så lenge vi vandrer i ånden så har ikke anklageren noe han skulle ha sagt, vi henviser bare til blodets rensende kraft, og i blodet er også  en frihet og en glede å forstå.at man kan støtte oss p vr trygghet Jesus . hvorfor sakl man stadig være bekymret for morgen dagen, for den dagen har nok med seg selv, se heller fram til Jesu igjenkost:) da slipper man å frykte dommen, da gleder man seg til det evige livet, i frykten er det ikke kjærlighet, uten frykt så ligger det en fullkommen kjærlighet:)

mvh

Rune

Kommentar #6

Anne Jensen

36 innlegg  4891 kommentarer

Hmm

Publisert over 6 år siden

Kom ikke dommedag, altså? Og jeg som trodde jeg var "left behind"...

Kommentar #8

Erling Grape

57 innlegg  1046 kommentarer

Stakkars fryktsomme mennesker

Publisert over 6 år siden
Ida Marie Haugen Gilbert. Gå til den siterte teksten.
Forsømmelse og straff
På seg selv kjenner man andre. Så det er ikke bare jeg som trenger dommedag, tror jeg. Mennesket er grunnleggende syndig, og i henhold til mine observasjoner (eller kanskje trenger jeg å fornye vennekretsen min) trenger folk sanksjoner av positiv og negativ art for å faktisk leve moralsk. Man kan preke så mye man vil om at rettferdighet er belønning i seg selv, men jeg tror ikke på det. Og alle som sier det lyver – enten for seg selv eller for andre.

Har du tenkt på at kanskje består din vennekrets av personer som er skadet fra barnsben av gjennom at voksne har innprentet de denne frykten?

Vi er tross alt noen som klarer å leve godt, moralsk og uten frykt for dommedag.

Kommentar #9

Lars Stava

0 innlegg  109 kommentarer

Oppsøk hjelp

Publisert over 6 år siden

Det finnes en diagnose for dette: https://en.wikipedia.org/wiki/Scrupulosity. Du bør søke hjelp.

Kommentar #10

Ida Marie Haugen Gilbert

25 innlegg  87 kommentarer

Hehe...

Publisert over 6 år siden

Takk for meningsfylte svar her! Også til dem som tar det blodseriøst og begynner å diagnostisere.

Den var egentlig skrevet i forbindelse med "Dommedag 2012", på bestilling fra Kristenogprogressiv.no, som en slags motreaksjon mot flere veldig liberale innlegg som avlyser både dommedag og helvete. Noe som i seg selv hadde vært veldig kjekt Det er dog denne unnvikende kristen-kristendommen jeg forsøker å rote litt i her. Og som jeg selv bedriver mye av. Så hvor begynne bedre enn ved å ta et møte med seg selv i døren? (Og jada, jeg drar nok litt på med tvangstanker for en person som enda ikke har vært innlagt på psykiatrisk akuttavdeling, men jeg kjenner dog litt på et snev av dem nå og da. Oppfostret på søndagsskolekristendom i en liten pietistisk bygd).

Så kan jo folk lure på om jeg mener alt såpass enten-eller. Men det er vel kanskje ambivalensen i det jeg skriver her: Dreier det seg om pietistiske tvangstanker, som gir Human-Etisk Forbund nok en grunn til masseutrykning (sammen med psykiatrisk kriseteam)? Eller er det noe annet jeg vil ha fram her?

Kommentar #11

Erling Grape

57 innlegg  1046 kommentarer

Sykdom eller miljøskade?

Publisert over 6 år siden
Ida Marie Haugen Gilbert. Gå til den siterte teksten.
Men det er vel kanskje ambivalensen i det jeg skriver her: Dreier det seg om pietistiske tvangstanker, som gir Human-Etisk Forbund nok en grunn til masseutrykning (sammen med psykiatrisk kriseteam)? Eller er det noe annet jeg vil ha fram her?

Jeg vet ikke om det er noe annet du vil ha frem og muligens har jeg heller ikke de rette forutsetninger for å vite det.

Jeg har noen svært, svært nære venner som regner seg som kristne. Hvor på skalaen av det å være kristen de befinner seg, vet jeg ikke - vi diskuterer sjelden hverandres tro eller ikke-tro (men jeg setter pris på at de ber for meg = de verdsetter meg). Det er sjelden jeg blander meg inn i direkte religiøse spørsmål her på Verdidebatt. Men når jeg ser en del av innleggene, så bekrefter mange (ikke alle) av disse de fordommene jeg måtte ha om religiøse (les: kristne). De går rundt i en (evig strykes!) livslang redsel for sin egen sjels frelse eller som du, frykten for en eller annen gud sin straff.

Som sagt, vi er noen som klarer oss uten denne frykte, så jeg misunner dere slett ikke. Men har ikke dette sammenheng med hva slags miljø dere er vokst opp i? Jeg vil ikke diagnostisere dere som sykelige. Spørsmålet er vel heller: Er dere miljøskadd?

Kommentar #12

Lars Stava

0 innlegg  109 kommentarer

Publisert over 6 år siden
Ida Marie Haugen Gilbert. Gå til den siterte teksten.
Dreier det seg om pietistiske tvangstanker, som gir Human-Etisk Forbund nok en grunn til masseutrykning (sammen med psykiatrisk kriseteam)? Eller er det noe annet jeg vil ha fram her?

Det er det vel du selv som må svare på...

Kommentar #13

Anders Jelmert

0 innlegg  147 kommentarer

Ikke lenge...... ca 2 min ( i hvert fall for i dag)

Publisert over 6 år siden

Det vel kanskje noen som blir støtt, men denne http://www.youtube.com/watch?v=-hJQ18S6aag, har vel tross en slags aktualitet til  temaet.

Nå er jo ikke "tit for tat" noe særlig tess som rettferdiggjøring, men jeg tillater meg å nevne at jeg personlig finner skolastikkens forestillinger om helvete (og paradis) særdeles støtende ( uten at jeg kan angi om det er mer eller mindre støtende enn det jeg antar at enkelte bokstavtro finner nevnte videosnutt)

Jeg mener å huske at Thomas Aquinas og samtidige plasserte paradis i umiddelbar geografisk nærhet, og dessuten: De saliges ("1.balkong's") utsyn til de forpinte var faktisk en del av de paradisiske gleder.

mvh

Kommentar #14

Kjell G. Kristensen

132 innlegg  13843 kommentarer

Det er allerede godtatt...

Publisert over 6 år siden

Erling Grape:

Men når jeg ser en del av innleggene, så bekrefter mange (ikke alle) av disse de fordommene jeg måtte ha om religiøse (les: kristne). De går rundt i en (evig strykes!) livslang redsel for sin egen sjels frelse eller som du, frykten for en eller annen gud sin straff.
_____________________________________________________

Tror ikke at vi behøver å bekymre oss over straff, Forkynneren er nok vår Gud (hans avstamming er fra Juda, Heb.7.14) og han sier: Så gå og spis ditt brød med glede, og drikk din vin med glede i hjertet! For Gud har allerede godtatt det du gjør. (9.7)

Dette har selvfølgelig en sammenheng med Fork.1.9 om at intet er nytt under solen og at alt har skjedd før - det vi gjør har vi ellers også gjort før! Og har Gud først godtatt det en gjør, så gjør en jo uansett ikke noe gærnt, og gjør en ting annerledes enn hva vi tidligere gjorde, så styrer Gud også det. Slik jeg forstår det, har Gud selv sitt opphav fra hedningene, slik at han ikke har noen grunn til å være bedre enn alle oss andre?

(Apg.15.14ff, 13.45-47, 1.Kor.1.27-30)

Kommentar #15

Kjell G. Kristensen

132 innlegg  13843 kommentarer

Ellers...

Publisert over 6 år siden

Når det gjelder Ida Marie's tvangstanker og dogmer om evig fortapelse som trussel på dommens dag - vil jeg nyte tiden vi er i og slappe helt av og ta det helt rolig med å kunne vite at vi fortsatt er langt unna slike tillstander som Johannes skriver om jødene... at de gransker skriftene for å mene at de kan ha evig liv i dem, men så er det om Kristus de vitner om. Sånt noe er ikke bra å forstå seg på nei! I stedet blir de fly forbanna på et folk som ikke er et folk, når Jesus pent sier:Likevel vil dere ikke komme til meg så dere kan ha liv?

Bibelteksten sier noe om at det ikke er forskjell på jøde eller greker... Alle har samme Herre, og han er rik nok for alle som påkaller ham. Hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst.
Men hvordan kan de påkalle en de ikke tror på? Hvordan kan de tro på en de ikke har hørt om? Og hvordan kan de høre uten at noen forkynner?

Hmmm... hva beror dette på egentlig? Utsettelse av dommedag? Ja, det kan vel se slik ut at det skal skje et frafall slik at Guds ord vil bli borte, og da kan vel ikke de som ikke får høre om Gud kunne tro? Det virker jo nokså logisk, gjør det ikke? Det står noe i 2.Tess.2. om at frafallet må først komme (før at noe av alt det andre kan skje og gå i oppfyllelse), men det er ingen som bryr seg med hva som faktisk står og ikke står?

Og hvordan kan de forkynne hvis de ikke er utsendt? Det står jo skrevet: Hvor vakre de er, føttene til dem som bringer godt budskap! Men ikke alle var lydige mot evangeliet. Jesaja sier: Herre, hvem trodde vårt budskap? Så kommer da troen av det budskapet en hører, og budskapet kommer av Kristi ord. Har de ikke hørt, spør jeg så. Jo, sannelig:
Deres røst har nådd ut over hele jorden, ordene dit verden ender.

Hva behager? Deres? Var det ikke folkeslagene som skulle forkynne evangeliet da...? Nei, de tok visst feil, det var folkeslagene evangeliet skulle forkynnes til, av disse som bringer frem det gode budskapet med sine vakre føtter!

Men så spør jeg: Kanskje Israel ikke har forstått det? Først sier Moses: Jeg vil egge dere til misunnelse mot dem som ikke er et folk,på et uforstandig folk gjør jeg dere rasende.
Og Jesaja går så langt at han sier:
Jeg ble funnet av dem som ikke søkte meg, og åpenbarte meg for dem som ikke spurte etter meg. Men om Israel sier han: Hele dagen rakte jeg hendene ut mot et ulydig og gjenstridig folk. (Joh.5.39, Rom.10.12-21)

Jeg blir nok like avslappet denne påsken som alle de andre foregående… dette kan ta tid… veeeldig laaang tid!

 

Kommentar #16

Sølvi Sveen

32 innlegg  4497 kommentarer

Publisert over 6 år siden
Ida Marie Haugen Gilbert. Gå til den siterte teksten.
Jeg angrer til og med på forskudd: Gud, tilgi meg om jeg skulle være så dum å begå en dødssynd i morgen! Tilgi meg, for jeg vet garantert ikke hva jeg gjør, ber jeg hver eneste kveld. For dommedag kan jo komme mens jeg synder i søvne.

Dette høres nesten ut som en variant av "snill pike syndromet" :P

Snille piker ender alt for ofte opp som utbrente damer ;)

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere