Verdidebatt

Jeg er ikke kristen light

«Du er sånn kristen-light, du, ikke sant?», han ser muntert på meg. Han trodde nok han gav meg en kompliment. «Nei, det vet jeg ikke hva er», svarer jeg. «Jeg er bare kristen, jeg».

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Hadia Tajiks tekst «Jeg er ikke muslim light», har i skrivende stund over 34.000 visninger på verdidebatt.no. Jeg har tatt meg meg friheten til å kopiere Tajiks glitrende tekst, og byttet ut ordet muslim med ordet kristen.

Og da blir hennes møte med omgivelsene forbløffende likt det mange kristne opplever. Ida Marie Haugen Gilbert målbar det samme i sin omtalte kronikk «Flaut å være kristen»: «Er man religiøs blir man automatisk ­forklaring skyldig. Er jeg en av de konservative, homofiendtlige ­fanatikerne? Med lengsler tilbake til 50-tallet, da kvinner var på sin rette plass, og verden fremdeles sto til påske?»

Merkelapper. Jeg skal ikke sette likhetstegn mellom den stigmatiseringen vår muslimske minoritet opplever, og det den kristne møter. Det er selvsagt store forskjeller både fordi mens muslimer er en minoritet, bekjenner kristne i Norge seg tross alt til en tro som har en tusenårig historie i Norge. I tillegg kommer fremmedfrykten og hvilke krevende koblinger muslimer i Norge opplever at enkelte gjør mellom dem og ekstremister.

Likevel er det slik at troende generelt opplever merkelapper og gradering av tro. Både fra andre troende – og fra mannen i gata som Hadia beskriver. Bare en viss form for tro og trosutøvelse blir akseptert.

Hadia ­Tajik vil forbeholde seg retten til å ­være muslim selv om hun ikke oppfyller karikaturene. Kan det som nå ser ut til å kunne bli en av Arbeiderpartiets nye nestledere,­ åpne noen dører for en bredere forståelse av troende?

Jeg fortsetter mitt eksperiment med Tajiks tekst, og bytter ut muslim med kristen: «Men du er jo ikke en sånn kristen», ­sier han, og understreker det nest siste­ ­ordet ved å heve øyenbrynene.­ Og får svaret (fortsatt omskrevet fra muslim til kristen): «Jeg er kristen. Punktum. Uten noe kulturell ­eller light. Det du nå sa stilte deg på linje med de mest konservative kristne jeg vet om. De ville aldri akseptert meg som kristen. De ville ment at jeg ikke er kristen nok. Det mener tydeligvis ikke du heller. Men da er du med på å gi dem definisjonsmakten over hva det vil si å være kristen. Har du tenkt på det? (…) For her er det morsomme: Jeg er akkurat som de andre. Mange er akkurat som meg. Tenkende, søkende, famlende, troende, tvilende.»

Ekte eller light? Spørsmålet er om vi klarer å opprettholde store, rause fellesskap av troende. Når Olaug Bollestad åpner for at kvinnelig selvbestemmelse­ i abortspørsmålet må anerkjennes­ av hennes parti KrF for å få ned aborttallene, er hun da kristen light? Er de tre teologene Jorunn Økland, Birte Sandum og Jone Salomonsen som er mot reservasjonsrett, kristen light?  Eller er det rom i kirken for ulikhet?

Litt sleivete: Om det er Cola eller Cola Light, det er fortsatt brus vi snakker om.

I et sekularisert samfunn der gruppen av troende­ kristne krymper, er det lett at man samler seg for å møte presset fra sine motstandere. Det skaper også en med-oss-eller-mot-oss-stemning innad. Den hjemlige protestantiske og pietistiske arv skyves av og til vekk med like stor aggresjon som det man frykter er en fundamentalistisk religion. Det fremmede skremmer like mye som det nære gjør.

Hva gjør det med de som velger å tro? Vi kan risikere å krympe kirken fortere enn noen ateist makter, dersom vi utdefinerer de som konkluderer annerledes i viktige samvittighetsspørsmål. Da løper vi også ærendet til den som møter oss med spørsmålet: Du er vel ikke «sånn» kristen?

Vil vi det? Eller vil vi svare på vegne av et stort og raust fellesskap, i Hadia Tajiks ånd: Jeg er kristen. Punktum.

Denne kommentaren ble først publisert i papiravisen Vårt Land torsdag 27. mars.

Les mer om mer disse temaene:

Åshild Mathisen

Åshild Mathisen

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt