Bernt Eidsvig

3

Samvittighet – et nødvendig korrektiv

Centimeter for centimeter flyttes den etiske grensen – og staten står i fare for å be sine borgere om å lukke øynene.

Publisert: 25. mar 2014 / 3047 visninger.

Det er med bekymring jeg følger
 debatten om legenes reservasjonsrett ved henvisning til abortinngrep. I  ordskiftet omtaler et stort flertall provosert abort som en rett, og ikke – som lovens tekst også uttrykker – som en trist utgang på et svangerskap.

Det målet norsk lov tilstreber, er faktisk at så få aborter som mulig skal finne sted. Noen debattanter bruker til og med ord som indikerer at abort kan være
et gode. Spørsmålet om hva som faktisk skjer ved en abort, at et menneskeliv fjernes, har vært overdøvet hver gang det har vært stilt. Og de 500.000 provoserte aborter som er foretatt siden loven ble vedtatt, registreres knapt.

Umulig. De legene som ber om reservasjonsrett, er overbevist om at menneskelivet begynner ved unnfangelsen, eventuelt når det befruktede egget fester seg på livmoren. Derfor er det umulig for disse legene å henvise til abort. Livet kan ikke begynne etter 12 eller 20 uker eller ved fødselen. Selv om tidspunktet for menneskelivets begynnelse
regnes som irrelevant av mange, er det uforståelig at disse legenes logiske synspunkt ikke møtes med respekt, men med emosjonell heftighet.

Det lover dårlig for videre offentlig debatt om etiske spørsmål, og vi vet at det kommer flere. Det skal ikke mye fantasi til før vi forstår at den liberalistiske lobbyen i neste omgang vil arbeide for legalisering av aktiv dødshjelp. Og veien til pålegg for helsepersonell til å bistå i å ta livet av syke og eldre, vil da være kort. Centimeter for centimeter flyttes den etiske grensen – og staten står i fare for å be sine
borgere om å lukke øynene.

Respekt. Det tolerante og demokratiske Norge kan ikke være
bekjent av en strømlinjeforming av borgernes etiske vurderinger og valg. Et liberalt samfunn viser respekt for borgernes samvittighet i spørsmål om liv og død. Skulle Norge innskrenke samvittighetsfriheten for fastleger, beveger vi oss bort fra de demokratiske grunnverdiene vi tufter vår kultur på. Da har vi ikke lenger et demokrati som sikrer respekt for mindretallet. Den sivile ulydighet vil måtte blomstre – ikke minst blant 
religiøse og kulturelle minoriteter – og Norges enhetsprosjekt vil raskt rakne i sammenføyningene.

Kirken – og samfunnet for øvrig – skal og bør alltid ta den svakestes parti. I den opphetede debatten om reservasjonsretten hevdes det at den svakeste part i et møte mellom en abortsøkende kvinne og hennes fastlege, er kvinnen. Fastleger som reserverer seg mot å henvise til abort, hevder – med sine verdier i ryggen – at det er det ufødte barnet som er den svakeste part.

Alvorlig. Å velge abort er utvilsomt en svært vanskelig og sårbar situasjon for mange kvinner – også fordi abort ikke er etisk lettvint. Også de stortingsrepresentantene som står bak dokument 8-forslaget om ikke å utvide legers reservasjonsrett, uttaler respekt for standpunktet til legene som ikke vil delta i selve abortinngrepet. Vi må derfor legge til grunn enighet om at abort og medvirkning til abort er et alvorlig samvittighetsspørsmål for alle: den abortsøkende kvinnen, legene, politikerne og oss alle. Å kjøre den sårbare kvinnen frem som det eneste gyldige argumentet i debatten, er derfor en overforenkling av virkeligheten.

Sove. For et menneske som er overbevist om at en provosert abort er å fjerne et liv, må retten til liv rangere høyest blant moralprinsippene. Staten, som både har en lov- og normgivende rolle, kan ikke være bekjent av å nekte dem – nekte oss – å handle på dette grunnlaget. Samvittighetsfriheten, som også er nedfelt i Den europeiske menneskerettskonvensjons artikkel 9, kan selvsagt ikke alltid ha forrang. Har den imidlertid ikke forrang i spørsmål om liv og død, kan den vanskelig anvendes på noe.

Samvittigheten er kanskje det viktigste instrumentet vi har for å ta temperaturen på samfunnet – den er et nødvendig korrektiv i ethvert demokratisk samfunn. Jeg vil derfor takke de fastlegene
og øvrige helsearbeidere som prinsippfast forsøker å manøvrere i et etisk minelagt landskap og minner oss andre på nødvendigheten av en våken og ærlig samvittighet. Den katolske kirke
– og flere andre institusjoner – står sammen med dere. Vi lover å styrke vårt engasjement for å vekke samfunnets samvittighet når den måtte sove. Slik vi ser det, er ikke problemet at for mange i vår tid henviser til samvittigheten. Det er kanskje heller for få?

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 25. MARS 2013. PUBLISERT ETTER REDAKSJONENS ØNSKE - EIDSVIG HAR IKKE ANLEDNING TIL Å FØLGE OPP DEBATT.

Bli med i debatten!

Direkte kommentering er avviklet. Du har mulighet til å svare på innlegg ved å skrive et selvstendig debattinnlegg.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #51

Arild Kvangarsnes

2 innlegg  4155 kommentarer

Publisert over 4 år siden
Heidi Terese Vangen. Gå til den siterte teksten.
Dette er en type retorikk som blir stadig mer vanlig. Den er dog ikke ny, alt ved forrige århundreskifte ble den moralske retten til eutanasi forsvart med ord i samme klang: Man søkte å vise at det å ta liv kunne være livsfremmende. Forfatteren av det siterte blogginnlegget kaller det freidig å koble (forsvar for embryoets/fosterets moralske) rett til liv til abortmotstand. Jeg har vanskelig for å forstå at påpekelsen av en slik hundre prosent åpenbar sammenheng kan være i seg selv freidig. (Dog er mine ordvalg her kanskje litt freidige.) Riktignok er det et poeng at de aller fleste vil identifisere seg som mennesker på livets side, og man søker gjerne da å løse problemstillingen ved å ta i bruk en av disse to strategiene:

Du må muligens rydde opp i begrepsbruken din, Vangen. 

Eutanasi kommer av gresk, og betyr "god død"

Vanlige definisjoner: 

Eutanasi betegner en handling der legen forkorter en pasients liv (oftest ved hjelp av en sprøyte med medikamenter). Handlingen må være et resultat av utrykkelige og gjentatte anmodninger om hjelp til å dø, og pasienten må være klar, og må vite hva han ber om. Frivillighet er altså et kriterium for at en handling skal karakteriseres som eutanasi.

En leges tilsiktede drap på en person ved å injisere medikamenter, på personens frivillige og kompetente forespørsel.

Eutanasi er altså det motsatte av "livsfremmende". Anser man likevel eutanasi som livsfremmende, så har man altså begått et logisk overtramp. Slike argumenter er i så fall irrasjonelle, og må følgelig avvises på dette grunnlag. 


Eutanasi er altså en situasjonell beskrivelse der individets autonomi ikke blir brutt. Dette gjelder også i abortsaken. Retten til selvbestemt abort kommer ikke i konflikt med individets autonomi.

Råderetten over egen organisme er selvsagt sentral i et humant samfunn. At nettopp denne står sterkt i vår kollektive bevissthet er et stort steg fremover mot en bedre verden. Den ivaretar vår kontroll over egen lidelse og død. Ideen er i seg selv en effektiv motgift for alle tenkelige overgrep som er rettet mot andre personer. 

Kommentar #52

Heidi Terese Vangen

49 innlegg  1462 kommentarer

Publisert over 4 år siden
Eskil Dahlen. Gå til den siterte teksten.
Det er mulig jeg har en noe sær oppfatning om hva noe er eller ikke er, men for meg må begrepene gi mening i den kontekst de brukes. Å bruke begrepet menneske om en graviditet før kvinnen selv velger å bruke dette begrepet om utfallet av graviditeten, mener jeg er et overgrep. Menneske som struktur i samfunnet er såpass sterk (rett til liv, menneskeverd, etc.) at vi legger en svært stor belastning på gravide hvis vi velger å bruke menneske som begrep på forsteret før den gravide får mulighet til å innfinne seg med sin egen situasjon.

Jeg har svært liten sans for at andre har definisjonsmakt over min egne vurdering av mulige fremtidige utfall i en gitt situasjon (gjerne kalt samvittighet), og ville likt dårlig å få så stor strukturell makt tillagt et av alternativene.

Jeg tror jeg forstår hva du mener angående mening og kontekst. Jeg kan til en viss grad være enig, i den forstand at ord brukt på en annen måte enn slik de vanligvis blir forstått, ikke kommuniserer godt. På den annen side kan det være nødvendig nettopp å utfordre den vanlige forståelsen av ord der de ikke virker å samsvare med virkeligheten. Klart, virkeligheten erfares ikke direkte og alt må tolkes, så når vi snakker om virkelighet, snakker vi om forestillinger om virkeligheten. Når ordet menneske brukes på en måte som ekskluderer noen uten at der er tilstrekkelig grunnlag for dette, altså at de ikke mangler de grunnleggende kvalifikasjonene, er ikke bruken av ordet sannferdig. Når jeg insisterer på å bruke ordet menneske om fosteret, er det fordi jeg mener det er korrekt, og fordi jeg mener overgrepet nettopp ligger i at fosterets status som menneske og tilhørende menneskeverd ikke anerkjennes. Jeg søker altså ikke å legge noe til, men å anerkjenne noe som allerede er der. Jeg forstår riktignok at i en kontekst der fosteret ikke har moralsk status som menneske, og abort betraktes som mindre problematisk, vil det oppleves motsatt. Det blir da nødvendig for meg å påpeke at jeg ikke har til hensikt å legge byrder og belastninger på kvinner med aborterfaringer o.l., i den forstand at jeg ikke søker å skape nye moralske regler til besvær. Jeg ser det snarere slik at samfunnet ikke til fulle etterlever en allerede etablert regel vi hevder å leve etter, og dette betrakter jeg som et samfunnsproblem. Jeg kan riktignok formulere meg annerledes, på en annen måte formulere nødvendigheten av å inkludere fosteret i det moralske fellesskap, men jeg vet ikke om det vil gjøre så stor forskjell hva slags ord jeg bruker, for det som støter og belaster er vel helst hva jeg sier og ikke hvordan jeg sier det? Er det ikke? 

Vi påberoper oss alle en viss definisjonsmakt når vi snakker om virkeligheten, rett og galt, hva et menneske er, osv., og ingen av oss kan snakke om virkeligheten uten at vi i vår egen forståelseshorisont "påtvinger" andre akkurat denne definisjonen, men jeg tror det blir mer tydelig at dette skjer når noen definerer annerledes enn en selv. Så står definisjoner opp mot hverandre, og man må vurdere hvilken definisjon som er mest dekkende og skal anvendes av felleskapet. Jeg mener menneskekategorien i dag defineres på en måte som kan være beleilig for normalfungerende voksne, men som ikke er sannferdig - en konklusjon jeg gjør på grunnlag av at argumentene ikke er gode nok og i stor grad pragmatiske - med den konsekvens at de som burde vært inkludert, står ubeskyttet tilbake. Som sagt, dette er et samfunnsproblem, og selv om jeg er opptatt av den enkeltes ansvar for egne handlinger, er det vanskelig å handle godt i et samfunn der gode handlinger ikke alltid fremmes (som akkurat det). 

Kommentar #53

Eskil Dahlen

0 innlegg  694 kommentarer

Publisert over 4 år siden
Heidi Terese Vangen. Gå til den siterte teksten.
Som sagt, dette er et samfunnsproblem, og selv om jeg er opptatt av den enkeltes ansvar for egne handlinger, er det vanskelig å handle godt i et samfunn der gode handlinger ikke alltid fremmes (som akkurat det).

Greit oppsummert!

Til det siterte vil jeg si at jeg tar utgangspunkt i at alle forholder seg likt til hva som kan kalles et samfunnsproblem, et godt samfunn og gode handlinger. Jeg anser også at respekt for foster, mennesker og liv er vel så godt utviklet hos gravide som hos meg selv. Det er derfor jeg synes det er vanskelig å skulle prøve å skaffe meg noen definisjonsmakt av hva som er hva i konteksten å være gravid. Tilsvarende synes jeg det da er vanskelig å skulle tillate at andre skulle ha det.

Takk for god ordveksling :-) 

Kommentar #54

Heidi Terese Vangen

49 innlegg  1462 kommentarer

Publisert over 4 år siden
Arild Kvangarsnes. Gå til den siterte teksten.
Eutanasi er altså det motsatte av "livsfremmende". Anser man likevel eutanasi som livsfremmende, så har man altså begått et logisk overtramp. Slike argumenter er i så fall irrasjonelle, og må følgelig avvises på dette grunnlag.

Karl Binding viste i 1920 til eutanasi som en helbredende handling, dog var ikke han så opptatt av om det var frivillig eller ikke, men uansett så han det som en god handling, og boken fikk betydning for videre tenkning rundt saken. Vanligvis er det argumenter knyttet til selvbestemmelse og en "verdig" død som dominerer, men i den internasjonale eutanasidebatten er variasjoner av argumenter for eutanasi som livsfremmende blitt mer vanlige. Det samme i abortdebatten, hvor forsvarere av selvbestemt abort søker å argumentere for hvorfor livsvernmerkelappen også (eller først og fremst) passer på dem. Man kan mene, vil jeg si urettmessig, at de to handlingene ikke deler prinsipielle likheter, men jeg lar det ligge. Denne kommentaren er bare et forsøk fra meg på å klargjøre hva jeg mente. 

Kommentar #55

Heidi Terese Vangen

49 innlegg  1462 kommentarer

Publisert over 4 år siden
Eskil Dahlen. Gå til den siterte teksten.
Takk for god ordveksling :-)

Takk det samme!

Kommentar #56

Lilli Spæren

172 innlegg  2067 kommentarer

Det er INGEN abortkamp

Publisert over 4 år siden
Erling Grape. Gå til den siterte teksten.
Det er vel ingen tvil om at de som ut i fra moralske premisser kjemper for reservasjonsretten, med KrF i spissen, vil endre dagens abortlov, dersom de kom til regjeringsmakten

De fleste som uttaler seg positivt om fastlegers reservasjonsrett, har INGEN idè om å endre abortloven. MEN vi har et stort ønske om at det skal kunne være mulig å reservere seg av samvittighetshensyn.

Vi frykter nemlig at samfunnet kan utvikle seg til å bli totalitært. Og DET synes jeg er rart, at ikke bekymrer flere.

Kommentar #57

Harald Korneliussen

25 innlegg  672 kommentarer

Publisert over 4 år siden
Arild Kvangarsnes. Gå til den siterte teksten.
Det er som regel i totalitære stater abort er forbudt.

Kanskje en avsporing, men det avslører jo hvor lettvint noen debattanters omgang med fakta er. 

Den første moderne stat som legaliserte (selvbestemt) abort var Sovjetunionen, i 1920. Det var på en tid da prevensjonsmidler praktisk talt ikke fantes, og alle aborter var kirurgiske. Kvinner, spesielt de med ambisjoner i partiet måtte i praksis ha mye sex, gjerne med mange, så ikke noen skulle få mistanke om at de var lesset ned med "borgerlige skrupler". Så mange som fire kirurgiske aborter pr år var ikke uvanlig. 

Det hadde ikke bare direkte innvirkning på fødselstallene. Kirurgiske aborter under de sanitære forhold i Sovjetunionen på 20-30-tallet var ikke uten risiko, og en av hovedfarene var sterilitet.

Dette gikk etterhvert opp for Stalin. Han tok en kikk på fødselsraten, og bestemte at her måtte noe gjøres litt brennkvikt hvis Sovjets fremtid som stormakt skulle sikres. Så han forbød abort igjen en periode.

I dag har USA en svært liberal abortlovgivning, mens Europa til sammenligning har svært strenge  med noen unntak, som Storbritannia). Andel katolikker er en mye bedre ting å bruke for å forutsi holdninger til abort, enn grad av demokrati. Irland og El Salvador er demokratier, mens i de mest totalitære statene (Vietnam, Nord-Korea, Kina) er abort akseptert.

Kommentar #58

Solveig A. Wahl

21 innlegg  2668 kommentarer

Hvem har siste ordet?

Publisert over 4 år siden
Heidi Terese Vangen. Gå til den siterte teksten.
Jeg er nok ikke enig i din historieskrivning.

Jeg tar dette til etterretning. Men man vet jo aldri hvor livet fører en hen. Kanskje blir et ønske om å forske mer i kvinnehistorie mer påtrengende på et senere tidspunkt.

Så til ditt utsagn: ‘(…) men jeg deler ikke kjønnsperspektivet der kvinner og menn står i en slags kamp mot hverandreog hvor kvinners selvbestemmelse over egen kropp må innebære muligheten til å råde over andres liv og død, med mindre hun handler i selvforsvar.’

Om kjønnskamp eller ei, så skal kvinnen kunne råde over egen kropp, være autonom. Det innebærer også at hun skal kunne råde over embryoets – det påbegynte livets liv og død.  Velger hun, i en gitt situasjon og etter selvransakelse avlivning av dette uskyldige vesen, så er det i selvforsvar! Hun velger i denne gitte situasjon å ta vare på egen eksistens.  Slik har det vært gjennom hele vår evolusjonshistorie. At Vangen som kvinne har erfaring med frykten for egen fruktbarhet, og har tatt valg i den sammenheng som hun mener var gale, er hennes personlige historie som føyer seg inn i mange andre og også divergerende kvinnehistorier. Det å være kvinne er i så måte uhyre krevende. 

Forskjellen på et menneske i embryo-/ fosterstadiet og et født menneske er at et født menneske kan andre ta vare på. Et embryo er totalt avhengig av kvinnens kropp – ikke bare avhengig, men også utsatt for alle hennes emosjoner (hormoner) som så igjen influerer på barnets hjerneutvikling.

En digresjon: Det hadde vært uhyre interessant å få vite hvor mange mennesker som går gjennom livet med et indre ønske om aldri å ha blitt født.

 

Jeg stusset litt over argumentasjonen rundt prevensjon. At prevensjon kan ha svakheter, er kjent. På den annen side har den vel forhindret flere uønskete svangerskap enn at den har sviktet? (Jeg blir veldig nysgjerrig når du sier at du forstår logikken bak katolsk tenkning rundt prevensjon. Det skulle jeg gjerne også forstå. Kan du forklare?)

Om jeg har forstått deg riktig, så antyder du avholdenhet som en mulighet til å forhindre uønskete svangerskap. Det høres ut som et fortreffelig tips til kvinner. Kvinner, nekt deres menn sex om dere kjenner på at et barn, eller enda et barn overstiger deres psykiske og/ eller fysiske kapasitet. Husk, sikre perioder er heller ikke sikre. Forresten kom jeg i tanke på at dette kan koste en kvinne livet – om hun nekter ham sex. 

Ja, vi skal ta vare på hverandre!

Til slutt: ‘Hvem har siste ordet? Samfunnet, representert gjennom myndighetene’ (Vangen #48)

Jeg får straks bilder i mitt hode. Jeg ser kvinnen stå foran myndighetene for å be om abort. Og hvordan skal hun forklare myndighetene at far til spiren er hennes far, eller onkel, bestefar, presten i menigheten eller imamen? Hun kaster opp rett foran føttene til myndighetene. «Dette er helt normalt i de første måneder av svangerskapet. Du er frisk og sterk. Dette kan du klare .. . Neste»

Kommentar #59

Heidi Terese Vangen

49 innlegg  1462 kommentarer

Publisert over 4 år siden
Solveig A. Wahl. Gå til den siterte teksten.
Jeg tar dette til etterretning

Du kommer med flere poenger jeg ønsker å svare på hver for seg, så derfor stykker jeg opp svaret mitt.

SW:

«Om kjønnskamp eller ei, så skal kvinnen kunne råde over egen kropp, være autonom. Det innebærer også at hun skal kunne råde over embryoets – det påbegynte livets liv og død. Velger hun, i en gitt situasjon og etter selvransakelse avlivning av dette uskyldige vesen, så er det i selvforsvar!»

HTV:

Jeg er enig i at kvinnen må få råde over egen kropp, i den forstand at hun ikke skal påtvinges partnere, handlinger eller øvrig seksuell utfoldelse hun ikke ønsker, men være medbestemmende  – fortsatt gjenstår det mye når det gjelder å forhindre vold mot kvinner -, men fosteret er ikke en del av hennes kropp, og intet menneske bør ha makt til å ta livet av et annet. Riktignok er det dette som gjør abortspørsmålet til et dilemma, for klart kan jeg se at det å fullføre et svangerskap og bære frem et barn man ikke ønsker, kan være belastende, men det ondet er ikke større enn å dø. Livet som absolutt verdi må trumfe den relative frihet når disse står i direkte konflikt med hverandre. Hvis vi som samfunn er enige om at det er galt å ta livet av uskyldige mennesker, må dette også gjelde fosteret. Setter man derimot den relative frihet over livet, lurer jeg på hva som hindrer en fra å ta livet av fødte mennesker som på en eller annen måte hindrer egen utfoldelse. Å bruke ordet selvforsvar om andre tilfeller enn der man får sitt liv direkte truet - liv og ikke relativ frihet -, utvanner begrepet.

SW:

«Forskjellen på et menneske i embryo-/ fosterstadiet og et født menneske er at et født menneske kan andre ta vare på. Et embryo er totalt avhengig av kvinnens kropp – ikke bare avhengig, men også utsatt for alle hennes emosjoner (hormoner) som så igjen influerer på barnets hjerneutvikling.»

HTV:

Som nevnt over er det dette som gjør abortspørsmålet vanskelig, men jeg vil også snu problemstillingen rundt, for det at fosteret er avhengig av morens kropp, burde tale for et ekstra ansvar for å ta vare på og beskytte den lille og ikke oppfattes som et klarsignal for å hevde makt som rett. Jeg er opptatt av hva abortloven sier om oss som samfunn, hvordan loven former oss i vårt menneskesyn og den enkelte borgers karakter. Hva sier det om oss at vi ikke verner om de svakeste? Hva sier det om oss at vi i stedet for å sette inn ressurser for å lette byrdene for unge eller uplanlagte gravide og foreldre, tilbyr å ta livet av barnet?

SW:

«En digresjon: Det hadde vært uhyre interessant å få vite hvor mange mennesker som går gjennom livet med et indre ønske om aldri å ha blitt født.»

HTV:

Det kunne det kanskje. Det finnes statistikker knyttet til selvmordtanker og selvmordsforsøk, men det er ikke riktig det samme. Uansett vil jeg også her snu rundt på spørsmålet, for man kan også lure på hvor mange av de som kunne vært her i dag, ville vært takknemlige for å leve. Det finnes nettopp historier om kvinner som ombestemmer seg i siste liten. Dog er dette et sidespor, og om en så skulle påvise at barn av kvinner som ombestemmer seg hadde økt forekomst av psykiske lidelser e.l., ville det likevel ikke vært avgjørende for spørsmålet om det kan være moralsk riktig å ta livet av et uskyldig menenske, selv i en gruppe som kan møte ekstra utfordringer senere i livet.

SW:

«Jeg stusset litt over argumentasjonen rundt prevensjon. At prevensjon kan ha svakheter, er kjent. På den annen side har den vel forhindret flere uønskete svangerskap enn at den har sviktet? (Jeg blir veldig nysgjerrig når du sier at du forstår logikken bak katolsk tenkning rundt prevensjon. Det skulle jeg gjerne også forstå. Kan du forklare?)»

HTV:

Helt klart har prevensjon forhindret graviditeter. Poenget mitt er helst det at når prevensjon faktisk kan svikte, og det er umulig å forutse eventuelt om og når på forhånd, ser jeg ikke på det som en fullgod løsning i situasjoner der et barn er fullstendig utelukket. Derfor mener jeg at det blir en slags avsporing å betrakte prevensjon som en løsning når det gjelder det å forhindre svangerskap der barn ikke er ønsket. Men her er det nødvendig med en dyptpløyende holdningsendring knyttet til seksualitet og dens rammer.

Når det gjelder katolsk syn på prevensjon (her må noen korrigere meg om jeg fremstiller det feil), følger de naturrettslige prinsipper som forenklet går ut på at kroppen skal brukes til dens rette formål. Ifølge deres syn har seksualakten to formål: forening mellom ektefellene og reproduksjon. Åpner man får det ene uten det andre, blir selve akten gal, i motsetning til den gaven seksualiteten i utgangspunktet er. Prevensjon, med unntak av naturlig prevensjon (Billings-metoden) forringer akten og hindrer livsutfoldelse. Ja, hindrer og nedvurderer livet. Men altså, dette er min kortversjon, du kan lese mer her, om du ønsker.

SW:

«Om jeg har forstått deg riktig, så antyder du avholdenhet som en mulighet til å forhindre uønskete svangerskap. Det høres ut som et fortreffelig tips til kvinner. Kvinner, nekt deres menn sex om dere kjenner på at et barn, eller enda et barn overstiger deres psykiske og/ eller fysiske kapasitet. Husk, sikre perioder er heller ikke sikre.»

HTV:

Hehe. Vel, jeg gjør det, med visse forbehold. Det har med det personlige ansvar for konsekvensene av egne handlinger å gjøre. Gitt forutsetningene jeg har vært inne på tidligere, kan avholdenhet være fornuftig. Jeg har riktignok ingen forestillinger om at det er overkommelig for alle, og jeg mener jo det er nødvendig å tenke helhetlig om disse tingene, holde en knapp på flere løsninger, men abort kan ikke være blant disse.

Kommentar #60

Elisabeth Hoen

50 innlegg  2972 kommentarer

Publisert over 4 år siden
Heidi Terese Vangen. Gå til den siterte teksten.
og intet menneske bør ha makt til å ta livet av et annet.

Igjen kommer påstanden fra Vangen om at et foster under 12 uker er det samme som et født menneske. Jeg vil ikke mer gjenta meg selv, men står fortsatt på at et foster ikke er det samme som et menneske. Det er spiren til å bli et menneske. Dette fosteret er på ca 5.4 gr, 14 gr.

Jeg blir litt provosert faktisk, når Vangen bruker sin påstand om at foster er det samme som menneske, samtidig når hun går hardt ut mot mine argumenter. Vangen legger til grunn sin tro for sine argumenter.

Kommentar #61

Øivind Hundal

1 innlegg  197 kommentarer

Kommentar til

Publisert over 4 år siden

Hallo Eivind Grape

Nå lurer jeg på om det er du eller jeg som har misforstått debatten og den fiktive koblingen mellom abort-retten og menneskeretten samvittighetsfrihet. Jeg, og mange andre med meg, har forstått det slik at denne koblingen er blitt brukt i propaganda-øyemed av kvinnebevegelsen og mange andre, som et redskap for å kvele argumentene for reservasjonsrett. Som du helt korrekt sier;  samvittighetsfrihet for leger ELLER abortretten. Jeg har ikke sett noen samvittighetsfrihetforkjempere som har har blandet inn abortloven og brukt den som brekkstang. Snarere omvendt; de ikke-kristne har brukt den for å banke samvittighetsfrihetforkjempere i hodet. "De kristne" har jeg ikke sett noe sted at prøver på usaklig måte, å dra inn abortloven og få til en omkamp der. De har hele tiden sett det som en diskusjon om retten til samvittighetsfrihet.

Vi kan da bli enige; debatten gjelder legers samvittighetsfrihet. Og for å klargjøre så snakker vi heller her IKKE om et ulikt maktforhold, dette er ikke en (marxistisk) maktkamp. Samvittighetsfriheten har ikke noe med maktforhold å gjøre. Menneskerettene gjelder likt for alle mennesker, alle mennesker har disse rettigheter alene i kraft av det å være menneske. Og de gjelder i lik grad for alle uansett av makt, kjønn, hudfarge etc.  

Derfor blir det meningsløst å snakke om "den svake, abortsøkende kvinnen" og "maktlegen". Slik samfunnets temperatur er, er det snarere tvertimot: det er reservasjonslegen som er underdog og som må kjempe for sin selvfølgelige (menneske-)rett.

Jeg har heller ikke sett et eneste eksempel på at noen kvinne har blitt nektet/forhindret abort pga en reservasjonslege. Og jeg har den tillit til norsk presse, at hadde et slikt tilfelle noengang eksistert, så hadde det forlengst vært smurt utover en avis-forside. De abortsøkende kvinner trenger jo ikke engang noen legehenvisning til abort. De kan bare møte opp på en klinikk og kreve det helt på egne vegne, uten noen som helst form for legehenvisning.

Så da blir debatten dette: skal vi nekte et menneske en menneskerett; samvittighetsfriheten? Eller skal vi bruke tvang for å presse mennesker til å gå i mot sin egen alvorlige samvittighet? I den grad vi orker å lære av historien, så liker vi ikke de regimer som gir slik blaffen i menneskerettigheter.

Skal samvittighetsfrihet være rell, så kreves at det også gjelder saker hvor man selv er uenig. For alle vil vel ha samvittighetsfrihet på egne vegne?

Det som da skremmer meg mest med denne debatten, er at flertallet av folket tillater fullstendig overkjøring av en menneskerett. Menneskeretter er i folkets bevissthet blitt redusert til kun et honnørord. Og det er lite kunnskap om a) hva menneskerettigheter er i sitt vesen og b) hvilke menneskerettigheter som faktisk eksisterer.

Kommentar #62

Heidi Terese Vangen

49 innlegg  1462 kommentarer

Publisert over 4 år siden
Elisabeth Hoen. Gå til den siterte teksten.
Igjen kommer påstanden fra Vangen om at et foster under 12 uker er det samme som et født menneske. Jeg vil ikke mer gjenta meg selv, men står fortsatt på at et foster ikke er det samme som et menneske. Det er spiren til å bli et menneske. Dette fosteret er på ca 5.4 gr, 14 gr. Jeg blir litt provosert faktisk, når Vangen bruker sin påstand om at foster er det samme som menneske, samtidig når hun går hardt ut mot mine argumenter. Vangen legger til grunn sin tro for sine argumenter.

Ja, igjen kommer den. Og igjen påpeker jeg at du ikke har forsøkt å gjendrive mine argumenter, men latt dem stå mer eller mindre ubesvart. De argumentene du har fremmet, har jeg imøtegått. Eller i det minste forsøkt, men du har da heller ikke kommentert dette. Om det har vært hardt eller ikke, vet jeg ikke, for unnskyld min freidighet, men det krever ikke mye styrke å problematisere påstanden om at fostere ikke kan være mennesker, for hvis de var det, ville abortlegene protestert.

Kommentar #63

Elisabeth Hoen

50 innlegg  2972 kommentarer

Publisert over 4 år siden

Heldigvis så er det sånn noen ganger at en ikke trenger så mye energi og krefter for å påpeke klare feil eller problemer med andres tekst. Særlig alvorlig kan det bli når påstander og verdisyn blir brukt i selve fundamentet for videre argumentasjon. Vangen har pekt på flere ganger at et foster = menneske. Men i virkeligheten er ikke den celleklumpen på ca 5.4cm og 14 gr. et menneske. Det er spiren til å bli et menneske. Det er stor forskjell på å ta livet av et nyfødt barn eller å ta livet av et foster. Det er denne forskjellen som maskeres veldig, slik jeg har sett Vangen gjøre det - flere ganger.

Det at et foster på under 12 uker får samme verdi som et født menneske - og derfor trenger likt vern - det er et verdisynspunkt som jeg vil si kan karakteriseres som ekstrem spesiesisme.

Kommentar #64

Heidi Terese Vangen

49 innlegg  1462 kommentarer

Publisert over 4 år siden
Elisabeth Hoen. Gå til den siterte teksten.
Heldigvis så er det sånn noen ganger at en ikke trenger så mye energi og krefter for å påpeke klare feil eller problemer med andres tekst. Særlig alvorlig kan det bli når påstander og verdisyn blir brukt i selve fundamentet for videre argumentasjon. Vangen har pekt på flere ganger at et foster = menneske. Men i virkeligheten er ikke den celleklumpen på ca 5.4cm og 14 gr. et menneske. Det er spiren til å bli et menneske. Det er stor forskjell på å ta livet av et nyfødt barn eller å ta livet av et foster. Det er denne forskjellen som maskeres veldig, slik jeg har sett Vangen gjøre det - flere ganger.

Heller ikke nå forsøker du å imøtegå noen av mine argumenter, men gjentar det du flere ganger har sagt og som jeg faktisk har kommentert! Jeg ser derfor ingen grunn til å bruke noe mer tid på dette ordskiftet.

Kommentar #65

Elisabeth Hoen

50 innlegg  2972 kommentarer

Publisert over 4 år siden

Du har ikke noe argument i at et foster er lik et født menneske, Vangen. For det er åpenbart at det er forskjell på den celleklumpen og et født menneske. Det er derfor du som ikke har argumenter, eller du har mange, men de bygger på din feilaktige grunn`setning`. Det er kun den jeg tar tak i. Og da er det ikke særlig relevant mye av de andre argumentene du kommer med.

Kommentar #66

Solveig A. Wahl

21 innlegg  2668 kommentarer

Umoral

Publisert over 4 år siden
Heidi Terese Vangen. Gå til den siterte teksten.
Du kommer med flere poenger jeg ønsker å svare på hver for seg, så derfor stykker jeg opp svaret mitt.

(…) men fosteret er ikke en del av hennes kropp, og intet menneske bør ha makt til å ta livet av et annet. Riktignok er det dette som gjør abortspørsmålet til et dilemma, for klart kan jeg se at det å fullføre et svangerskap og bære frem et barn man ikke ønsker, kan være belastende, men det ondet er ikke større enn å dø

At embryoet er en del av kvinnens kropp har jeg aldri påstått. At det vordende liv er totalt avhengig av den, er saken. Og ja, dette er et dilemma og bør være et dilemma. Men ditt syn på saken skal ikke være avgjørende for hennes valg. Dette dilemma må hun kjempe seg gjennom. Velger hun abort er dette selvoppholdsdriften. Det skal respekteres. Sonm alt sagt, så har kvinnen handlet slik gjennom hele vår evolusjonshistorie.  

Godt du kan se at det kan være belastende å bære frem et barn. Kan hende at jeg tar feil, men jeg fornemmer ikke at du er villig til å sette deg inn i de kvinners sted som etter selvransaking bestemmer seg for abort. Derimot identifiserer du deg sterkt med det spirende liv. For hvordan kan du hevde at det ondet (å måtte bære frem et uønsket barn) er ikke større enn å dø (som livsspire, vel å merke)? Hva vet du om det? Har du møtt alle de barn som virkelig har vært uønsket eller født på slump?

Jeg skulle ønske du sluttet å snakke på vegne av kvinner som velger å ta abort. Det er et overgrep å ta fra henne selvbestemmelsen. Denne tankegang er dyp umoralsk.

 

Forresten har du hoppet elegant over et par momenter i min forrige kommentar

Kommentar #67

Heidi Terese Vangen

49 innlegg  1462 kommentarer

Publisert over 4 år siden
Solveig A. Wahl. Gå til den siterte teksten.
(…) men fosteret er ikke en del av hennes kropp, og intet menneske bør ha makt til å ta livet av et annet. Riktignok er det dette som gjør abortspørsmålet til et dilemma, for klart kan jeg se at det å fullføre et svangerskap og bære frem et barn man ikke ønsker, kan være belastende, men det ondet er ikke større enn å dø

At embryoet er en del av kvinnens kropp har jeg aldri påstått. At det vordende liv er totalt avhengig av den, er saken. Og ja, dette er et dilemma og bør være et dilemma. Men ditt syn på saken skal ikke være avgjørende for hennes valg. Dette dilemma må hun kjempe seg gjennom. Velger hun abort er dette selvoppholdsdriften. Det skal respekteres. Sonm alt sagt, så har kvinnen handlet slik gjennom hele vår evolusjonshistorie.

Godt du kan se at det kan være belastende å bære frem et barn. Kan hende at jeg tar feil, men jeg fornemmer ikke at du er villig til å sette deg inn i de kvinners sted som etter selvransaking bestemmer seg for abort. Derimot identifiserer du deg sterkt med det spirende liv. For hvordan kan du hevde at det ondet (å måtte bære frem et uønsket barn) er ikke større enn å dø (som livsspire, vel å merke)? Hva vet du om det? Har du møtt alle de barn som virkelig har vært uønsket eller født på slump?

Jeg skulle ønske du sluttet å snakke på vegne av kvinner som velger å ta abort. Det er et overgrep å ta fra henne selvbestemmelsen. Denne tankegang er dyp umoralsk.



Forresten har du hoppet elegant over et par momenter i min forrige kommentar

Jeg svarte ikke på alt, men det var fordi jeg tenkte det var besvart på andre måter eller kanskje ikke trengte en kommentar. Du kan godt hente frem det du ønsker svar på.

Noens syn må nødvendigvis være avgjørende. Når du hevder at mitt syn ikke skal være avgjørende, fordi kvinnen selv må kjempe seg gjennom dilemmaet, tar du vel for gitt at hun har moralsk rett til å ta en slik avgjørelse. Jeg protesterer mot det, fordi det ikke kan være rett å ta livet av et uskyldig menneske der det kan unngås - i de aller, aller fleste svangerskap kan det unngås. Ganske mye er for øvrig praktisert til alle tider, uten at det fremheves som et ideal av den grunn.

Jeg er villig til å lytte til kvinners erfaringer, men forståelse er ikke nødvendigvis enighet. Man kan forstå motivasjoner uten å være enig i valget, og jeg er da heller ikke enig i at kvinnen bør ha valget. Jeg mener det er et overtramp fra samfunnets side å legge dette på henne.

Jeg hevder at ondet ved å dø er større enn et midlertidig tap av personlig frihet, fordi livet er absolutt og rommer alt annet, frihet er imidlertid relativt. Døden er ugjenkallelig, mens livet er den nødvendige forutsetning for all erfaring og samspill og alle andre verdier. Det å ta noens liv er derfor den største skade man kan påføre en annen.

I en diskusjon om rett og galt snakker man naturlig nok på vegne av andre. Selv relativister som hevder at det rette er det som er rett for den enkelte, pålegger på sett og vis dette moralsynet på andre ... Dette er ikke til å unngå, og derfor er jeg ikke enig i at argumentasjon for en bestemt versjon av det rette skal i seg selv være et overgrep. Handlinger kan imidlertid karakteriseres som et overgrep, men om ikke det å ta et annet menneskes liv er et overgrep, hva gjenstår da?

Så er det selvfølgelig ikke mitt syn som skal være avgjørende, men jeg deltar i den offentlige debatt for å argumentere for mitt syn i håp om at flere vil slutte opp om dette synet og skape holdningsendringer som får praktisk betydning for behandlingen av de aller minste.

Kommentar #68

Inger Cecilie Stridsklev

8 innlegg  194 kommentarer

Kontinuerlig utvikling

Publisert over 4 år siden
Elisabeth Hoen. Gå til den siterte teksten.
Du har ikke noe argument i at et foster er lik et født menneske, Vangen. For det er åpenbart at det er forskjell på den celleklumpen og et født menneske.

I det sædcelle trenger inn i eggcellen, er alle arvelige egenskaper bestemt, også stort sett hvordan dette mennesket ser ut 20 år senere. Utviklingen foregår kontinuerlig. Etter 6 uker ser det ut som et lite menneske med stort hode. Etter 8 uker er alle organer dannet.

Etter 12 uker blir det problematisk å få fosterhodet gjennom en livmorhals som ikke er hormonelt forberedt på fødsel. Derfor er dette abortgrensen. Historier om "celleklumpen" kan stamme fra spontanaborter; De virkelig selvbestemte abortene. De kan ha vært døde en stund, og lik oppløses relativt raskt i vann, særlig hvis det holder 37 grader.

Historiene om "Tommeliten" og Tommelise" kan ha sammenheng med fostre som er utstøtt like etter at de døde. Man har funnet mange fostre i små kister under gulvet på stavkirker- vel for at de skulle komme i viet jord.

To bioteknikere, Franscesca Minerva og Alberto Giubilini, har i erkjennelse av at det ikke er noen prinsipiell forskjell på fostre og nyfødte, i tidsskriftet «Journal of Medical Ethics» gått inn for «Afterbirth abortion»: Why should the baby live? De mener «aborten» kan, hvis forholdene ligger til rette, derfor like gjerne utsettes til etter fødselen, uavhengig av grunnen til ønske om abort..

Forutsetningen for massedrap på mennesker har alltid vært at man først fratok ofrene deres menneskeverd.

Kommentar #69

Solveig A. Wahl

21 innlegg  2668 kommentarer

Publisert over 4 år siden
Heidi Terese Vangen. Gå til den siterte teksten.
Noens syn må nødvendigvis være avgjørende

Det er én setning som jeg skal besvare: ‘Jeg hevder at ondet ved å dø er større enn et midlertidig tap av personlig frihet

Tap av midlertidig frihet? Er det ment alvorlig? En hver kvinne som velger å gå til dette tunge skritt, å ta abort, gjør dette for ikke å tape friheten?

Ja, jeg tar for gitt at hun har moralsk rett til å ta en slik avgjørelse. Det er dette kvinner har kjempet for. Min katolske fromme venninne har stått på barrikadene for dette lenge før jeg selv endelig våknet.

Jeg må gripe tilbake til klippene fra Malin Lenita Viks artikkel (kommentar #13)

‘I følge Verdens helseorganisasjon dør så mange som 47 000 kvinner hvert år som følge av farlige aborter. Halvparten av alle verdens aborter, altså hele 22 millioner aborter, anses som helsefarlige og fem millioner kvinner får korte eller langvarige komplikasjoner. ‘

Indirekte svarer du slik på disse opplysningen: «Kvinnen i denne hypotetiske situasjonen tar et valg, som moral aktør, og setter seg selv i fare.» Er du sikker på at du har forstått hvorfor en slik hypotetisk kvinne setter livet på spill - om nødvendig. Jeg er sjokkert over mangel på viten om årsakssammenheng. Jeg oppfatter et slik syn på kvinnen og hennes rett til selvbestemmelse  som dypt umoralsk.

 

Nå tror jeg, jeg har sagt mitt.

Kommentar #70

Heidi Terese Vangen

49 innlegg  1462 kommentarer

Publisert over 4 år siden
Solveig A. Wahl. Gå til den siterte teksten.
Indirekte svarer du slik på disse opplysningen: «Kvinnen i denne hypotetiske situasjonen tar et valg, som moral aktør, og setter seg selv i fare.» Er du sikker på at du har forstått hvorfor en slik hypotetisk kvinne setter livet på spill - om nødvendig. Jeg er sjokkert over mangel på viten om årsakssammenheng. Jeg oppfatter et slik syn på kvinnen og hennes rett til selvbestemmelse som dypt umoralsk.

Ja, jeg mener å ha innsikt der, selv om jeg selvfølgelig har begrensninger og mer å lære. Men har man så en viss kunnskap om de omstendigheter som er så vonde at de får abort til å virke som det eneste alternativet, bør man kjempe for å endre nettopp disse. Abort løser ingenting, men er i seg selv et eget problem. Gå heller til roten av problemet for å finne de varige løsningene som ikke baserer kvinnefrigjøring på krenkelse av andre gruppers menneskeverd.

Takk for nå!

Kommentar #71

Solveig A. Wahl

21 innlegg  2668 kommentarer

Publisert over 4 år siden
Inger Cecilie Stridsklev. Gå til den siterte teksten.
Forutsetningen for massedrap på mennesker har alltid vært at man først fratok ofrene deres menneskeverd.

Takk for velkjente biologiske opplysninger.

Jeg vil bare presisere at jeg aldri har fratatt embryoer egenverd. Vi snakker om at det ene liv (det allerede fødte) trumfer det ufødte, for selv å overleve (psykisk og fysisk). Derfor er begrepet ‘massedrap’ som følge av at ofrene først ble fratatt menneskeverd, slik som det foregår for eksempel ved etnisk rensing, ikke holdbar.

Til «Afterbirth abortion»: Vi har nok av slike tilfeller her i verden. Nyfødte som blir pakket i blader for så å bli kastet i bushen. Nyfødte som blir pakket i plastposer og kastet i søppel. Nyfødte som spyles ned i klosettet. Nyfødte som blir drept og kastet. «Afterbirth abortion» er overhode ikke noe nytt under solen. Spørsmålet er om disse nyfødte hadde blitt båret frem om kvinnen kunne velge abort tidlig i dets utvikling?

Kommentar #72

Elisabeth Hoen

50 innlegg  2972 kommentarer

Publisert over 4 år siden
Inger Cecilie Stridsklev. Gå til den siterte teksten.
I det sædcelle trenger inn i eggcellen, er alle arvelige egenskaper bestemt, også stort sett hvordan dette mennesket ser ut 20 år senere.

Dette gjelder for alle skapninger/levende vesener på jorden. Når jeg kaller et slikt syn som Vangen står for for ekstrem spesiesisme, så er det fordi 1) fødte liv (kvinnen) blir likestilt med et foster (eller et barn, som noen vil si) og 2) Hvordan mennesker behandler andre arter, noe som står i spesiell sterk kontrast til nei-til-abort stemmene. Man skulle tro, som logisk konsekvens, at engasjementet ville være like sterk ovenfor alle  - et eksempel - fødte kyllinger, med feil kjønn, som - levende - blir kastet ned i en kniv-maskin.

Evene til å reflektere over eget ståsted og situasjon skiller mennesket fra et foster. Også evnen til å føle smerte.

Jeg linker ved to artikler som IKKE vurderer at et foster på opptil 12 uker kan noen av delene. Det som ulike forskningsrapporter viser til er 1) kan føle smerte f.o.m. 17 uker http://www.vg.no/nyheter/innenriks/abortfostre-foeler-smerte/a/1700246/ og 2) kan ikke føle smerte før 24 uke.   http://www.nrk.no/viten/foler-ikke-smerte-for-24.-uke-1.7184760

Men interessant nok så ser Stridsklev og Vangen til ikke  - i det hele tatt - å vektlegge disse forholdene, men legger argumentene i retning av spesiesisme - og det er den ekstreme spesiesismen.

Mulig de to er engasjert i temaet dyrevelferd uten at jeg vet det, men jeg tror ikke det. Det kommer så kun an på hvilken art en er født inn i - for dem. Og behandling av mange produksjonsdyr, etter fødsel, er horribel. Og det kan vi som en av årsakene, dessverre takke, ekstrem spesiesisme for.

Derfor har jeg all grunn til å kunne karakterisere deres syn i denne saken som ekstrem spesiesisme. Hvor kvinner helst bør gå inn i en rolle hvor rammen er religion. Jamfør her Vangens: `Poenget mitt er helst det at når prevensjon faktisk kan svikte, og det er umulig å forutse eventuelt om og når på forhånd, ser jeg ikke på det som en fullgod løsning i situasjoner der et barn er fullstendig utelukket. Derfor mener jeg at det blir en slags avsporing å betrakte prevensjon som en løsning når det gjelder det å forhindre svangerskap der barn ikke er ønsket. Men her er det nødvendig med en dyptpløyende holdningsendring knyttet til seksualitet og dens rammer.`

Den er helt klart religiøst betinget.

Så er vi uenige. Det er selvsagt greit for meg det.

Kommentar #73

Heidi Terese Vangen

49 innlegg  1462 kommentarer

Hersketeknikk!

Publisert over 4 år siden

Til orientering var jeg initiativtager, medstifter og satt i det første styret i Norsk veganforening. 

Disse anklagene og spekulasjonene om enkeltmenneskers motiver og øvrige sympatier er for øvrig ikke relevant for tråden. Det er ufint, og jeg har vanskelig for å se dem som noe annet enn hersketeknikk. 

Kommentar #74

Elisabeth Hoen

50 innlegg  2972 kommentarer

Publisert over 4 år siden

Supert, Vangen.

Men ekstrem spesiesisme - er ingen hersketeknikk. Artiklene jeg viser til er fakta. Så da ser du nok perspektivet - og at det er gyldig sammenligning.

Kommentar #75

Arild Kvangarsnes

2 innlegg  4155 kommentarer

Publisert over 4 år siden
Harald Korneliussen. Gå til den siterte teksten.
Kanskje en avsporing, men det avslører jo hvor lettvint noen debattanters omgang med fakta er.

Den første moderne stat som legaliserte (selvbestemt) abort var Sovjetunionen, i 1920. Det var på en tid da prevensjonsmidler praktisk talt ikke fantes, og alle aborter var kirurgiske. Kvinner, spesielt de med ambisjoner i partiet måtte i praksis ha mye sex, gjerne med mange, så ikke noen skulle få mistanke om at de var lesset ned med "borgerlige skrupler". Så mange som fire kirurgiske aborter pr år var ikke uvanlig.

Det hadde ikke bare direkte innvirkning på fødselstallene. Kirurgiske aborter under de sanitære forhold i Sovjetunionen på 20-30-tallet var ikke uten risiko, og en av hovedfarene var sterilitet.

Dette gikk etterhvert opp for Stalin. Han tok en kikk på fødselsraten, og bestemte at her måtte noe gjøres litt brennkvikt hvis Sovjets fremtid som stormakt skulle sikres. Så han forbød abort igjen en periode.

I dag har USA en svært liberal abortlovgivning, mens Europa til sammenligning har svært strenge med noen unntak, som Storbritannia). Andel katolikker er en mye bedre ting å bruke for å forutsi holdninger til abort, enn grad av demokrati. Irland og El Salvador er demokratier, mens i de mest totalitære statene (Vietnam, Nord-Korea, Kina) er abort akseptert.

Lettvint med fakta? 

Jeg oppgir en FN rapport som kilde. Ta en kikk på den, så blir det raskt klart for deg hva jeg mener. 

Her er det oppgitt 199 stater og ulike variabler mht abort. I Europa har 76% av landene en lovgivining som gir rett til abort på forespørsel (on request). De øvrige verdensdelene viser: 

Asia35% Amerika 14% Oceania 50% Afrika 6% Spesielt i Sentral-Afrika og Øst-Afrika ser man nulltoleranse for abort, der da 0% av statene tillater abort på forespørsel (on request). Dette er også den delen av verden der en normalt skårer lavest på demokratiseringsindekser.

Siste innlegg

Statsfinansiert hatblogg
av
Usman Rana
rundt 2 timer siden / 147 visninger
Menneskers rettigheter
av
Vårt Land
rundt 5 timer siden / 106 visninger
Om å se biskoper ved høylys dag
av
Karl Øyvind Jordell
rundt 6 timer siden / 245 visninger
Kirken er politisk
av
Andreas Masvie
rundt 6 timer siden / 88 visninger
Kontrastenes jul i Frankrike
av
Tom Holta Heide
rundt 6 timer siden / 60 visninger
Hatet mot miljøbevegelsen
av
Eivind Trædal
rundt 6 timer siden / 101 visninger
En hjelpeløs hånd
av
Ane Bamle Tjellaug
rundt 7 timer siden / 155 visninger
Historisk kirkemøte i Ukraina
av
Alexander Tymczuk
rundt 16 timer siden / 61 visninger
Les flere

Mest leste

Hareides nødvendige veivalg
av
Ole Paus
2 måneder siden / 77452 visninger
Et barn er født, et barn er dødt
av
Magne Raundalen
rundt 2 år siden / 43484 visninger
Etter fallet kommer hevnen
av
Berit Aalborg
10 måneder siden / 34856 visninger
Stormløpet mot Israel er i gang.
av
Roald Øye
7 måneder siden / 27820 visninger
Kanten av klippen
av
Åshild Mathisen
9 måneder siden / 22450 visninger
Et sosialt ­eksperiment
av
Bent Høie
4 måneder siden / 22154 visninger
Mens vi sover
av
Erik Lunde
10 måneder siden / 20058 visninger
Ord er handling
av
Hilde Frafjord Johnson
3 måneder siden / 19067 visninger

Lesetips

Om å se biskoper ved høylys dag
av
Karl Øyvind Jordell
rundt 6 timer siden / 245 visninger
Kirken er politisk
av
Andreas Masvie
rundt 6 timer siden / 88 visninger
Kontrastenes jul i Frankrike
av
Tom Holta Heide
rundt 6 timer siden / 60 visninger
Hatet mot miljøbevegelsen
av
Eivind Trædal
rundt 6 timer siden / 101 visninger
Når staten misbruker makt
av
Øyvind Håbrekke
2 dager siden / 174 visninger
Trangere og farligere
av
Wenche Fone
3 dager siden / 388 visninger
Hva med menighetene?
av
Dag Brekke
3 dager siden / 142 visninger
La flere unge slippe til
av
Rode Hegstad
3 dager siden / 124 visninger
Taushet og tale om jødene
av
Torleiv Austad
3 dager siden / 202 visninger
Les flere

Siste innlegg

Statsfinansiert hatblogg
av
Usman Rana
rundt 2 timer siden / 147 visninger
Menneskers rettigheter
av
Vårt Land
rundt 5 timer siden / 106 visninger
Om å se biskoper ved høylys dag
av
Karl Øyvind Jordell
rundt 6 timer siden / 245 visninger
Kirken er politisk
av
Andreas Masvie
rundt 6 timer siden / 88 visninger
Kontrastenes jul i Frankrike
av
Tom Holta Heide
rundt 6 timer siden / 60 visninger
Hatet mot miljøbevegelsen
av
Eivind Trædal
rundt 6 timer siden / 101 visninger
En hjelpeløs hånd
av
Ane Bamle Tjellaug
rundt 7 timer siden / 155 visninger
Historisk kirkemøte i Ukraina
av
Alexander Tymczuk
rundt 16 timer siden / 61 visninger
Les flere