Kirken har 
mange syn!

Erkebiskop og fredsprisvinner Desmond Tutu har uttalt: «Jeg vil ikke tilbe en homofobisk Gud, og det er så sterkt jeg føler om dette. Jeg er like engasjert i dette som jeg var i kampen mot apart­heid».Metropolitt Hilarion i Den russisk ortodokse kirke sa i november: «Vi må tydelig signalisere at de landene som gjennom lov har åpnet for homofilt samliv, har tatt et seriøst steg i retning av en destruksjon av konseptet ekteskap og familie.»

Homofilt samliv var ikke høyt oppe på agendaen på Kirkenes Verdensråds generalforsamling i november, da man enda arbeider med hvordan temaet skal snakkes om. Temaet ble likevel berørt gjennom metropolitt Hilarions tale, en workshop om «Human sexuality» og i avslutningsprekenen til den sørafrikanske presten Michael Lapsley. Lapsley sa unnskyld til alle LHBT-personer (lesbiske, homofile, bifile og transpersoner) for den skade religiøse har påført dem opp i gjennom tiden.

I Det lutherske verdensforbund (LVF) har man tydelig uttalt at kirkene har ulike syn i dette spørsmålet, og det er slått fast at det ikke er kirkesplittende. Mekane Yesus-kirken i Etiopia har brutt kontakten med Svenska kyrkan etter at homofile fikk mulighet til å gifte seg i kirken. Selv om Mekane Yesus kirken har brutt den direkte kontakten, har de valgt å bli værende i fellesskapet i LVF hvor også Svenska kyrkan er. LVF har vektlagt at kirken er ett på grunn av det som er gitt kirken i evangeliet og sakramentene. Kirkens enhet trues ikke i luthersk forstand i møte med dette spørsmålet.

Spørsmålet om homofilt samliv er en sak som rører seg i mange kirker. Enkelte kirker har kommet til en avklart situasjon, men mange kirker er i samme uavklarte posisjon som oss. I Norden har de lutherske kirkene i Danmark, Sverige og Island åpnet for vigsel av homofile. I Finland går debatten med høy temperatur på samme måte som i Norge. I Skottland og Irland er det en pågående debatt og prosess. I Church of England har debatten blitt aktualisert etter at Storbritannia åpnet for homofilt ekteskap, det offisielle synet er ikke endret, men meningsforskjellene har blitt tydeligere.

Den romersk-katolske og de ortodokse kirkene åpner ikke for noen form for velsignelse av homofile. Det samme gjelder de fleste evangelikale kirker og pinsebevegelsen. Slik kan man si at de fleste kirker som åpner for en form for velsignelse av homofile, hører til en protestantisk tradisjon.

Mens vi drøfter spørsmålet om homofile skal få gifte seg i kirken, ser vi at lovverket mot homofile strammes inn i land som Uganda, Nigeria, India og Russland. Vi er enig om at en slik kriminalisering går mot det kristne menneskeverdet. Samtidig ser vi at kirker i flere av disse landene støtter opp om og aktivt ønsker en kriminalisering av homofile.

Biskop Tutu og metropolitt Hilarion representerer begge synspunkter som finnes blant kristne ledere og kristne i verden. Spørsmålet om homofilt samliv er en vanskelig debatt i de økumeniske fora. Men vi skal ikke lure oss selv og tro det enkelte påstår; nemlig at Kirkemøtet nå har valget mellom en økumenisk ekteskapsforståelse eller å gå vår egen vei.

For hva er eventuelt en økumenisk ekteskapsforståelse – Tutus eller Hilarions? Sveriges eller Ugandas? Faktum er at den verdensvide kirke ikke har ett syn på homofili eller én forståelse av ekteskap. Den verdensvide kirke har mange ulike syn. Spørsmålet er hva som skal være Den norske kirkes syn.


Marianne H. Brekken Medlem av Kirkemøtet og Sentralkomitémedlem i Kirkenes Verdensråd