Ny bispevalgordning nå!

Kirkerådet har bestemt seg: Per Arne Dahl blir Laila Riksaasen Dahls etterfølger som biskop i Tunsberg. Mange av dem utgjør ryggraden i Den norske kirke i Tunsberg bispedømme er glad for det. Nesten to av tre menighetsråd hadde Dahl øverst på ønskelisten, og det skapte reaksjoner da bispedømmerådet med klart flertall innstilte Jan Otto Myrseth til jobben.

– Når et så stort flertall blant menighetsrådene vil ha Dahl, må kirken velge ham. Hvis ikke er grasrota betydningsløs, sa leder av Holmestrand menighetsråd, Edel Marie Haukeland, til NRK sist uke.

Hun gikk langt i å antyde at motivasjonen for videre engasjement i menigheten var avhengig av at Dahl ble utnevnt. Den lokale stemningsbølgen kan ha vært utslagsgivende for at flertallet i Kirkerådet gikk inn for Dahl.

Per Arne Dahl: «Jeg håper å være et frimodig Kristus-vitne, en inspirator som ser andre, en sannhetssøker og relasjonsbygger til menighetenes beste»

800 personer. Om lag seks måneder er gått siden bispedømmerådet ringte rundt til mulige bispekandidater. Blant dem som sa ja, ble fem nominert. Deretter fikk fotfolket anledning til å etternominere. Seks navn ble sendt ut på høring til menighetsråd, prester og andre kirkelig ansatte, samt til alle landets proster og teologiske professorer.

Da stemmene var talt opp og vektet, sto tre kandidater igjen. Bispedømmerådet rangerte dem, før hver enkelt biskop gjorde det samme. Til slutt sto Kirkerådet likevel fritt til å velge blant de tre.

Om lag 800 personer har vært involvert i denne prosessen, de fleste av dem som medlemmer i menighetsråd. De fikk beskjed om å stemme på sine kandidater og trodde sannsynligvis at spørsmålet var «Hvem bør bli biskop?». Det var det for så vidt, men i realiteten fikk de bare være med på å bestemme hvilke tre kandidater som skulle være med til finalen.

Demokratisk angst. Den norske kirke er en stor organisasjon med flere forvaltningsnivåer, som alle styres av medlemsvalgte organer. Da Stortinget løsnet statens grep for noen år siden, var det med forbehold om at kirken utviklet et velfungerende demokrati. Dette har satt dype spor. Angsten for ikke å være demokratisk nok gjennomsyrer det meste av det som skjer i kirken – også når biskoper skal utnevnes.

Dagens ordning gir inntrykk av at alle får være med på å bestemme, men i realiteten er det ikke slik. Hvis menighetsrådene opplever at deres mening blir hentet inn kun for å skape et bilde av en demokratisk kirke, er det bedre å droppe hele «grasrotrunden».

Det finnes uendelig mange måter å organisere dette på, men det enkleste grepet er å begrense bispedømmerådets rolle. I dag sitter rådet med bukta og minst én ende ved at det først nominerer for deretter å rangere etter at menighetene har sagt sitt.

Noe må gjøres. Et mer drastisk grep er å droppe hele «grasrotrunden» og la bispedømmerådet – som har mest med biskopen å gjøre og som vet best hvor skoen trykker personalmessig og strategisk – få all makt. En biskop gjør brorparten av jobben sin i kulissene. Menighetene ser lite til ham. Per Arne Dahl rekker én runde rundt i bispedømmet før 70-årsdagen – dersom han øker visitastempoet litt sammenlignet med forgjengeren.

Man kan også argumentere for å gå til motsatt ytterlighet og la menighetsrådene si sin mening i en bindende avstemning – et bispevalg i sin reneste form. Tunsberg-runden illustrerer godt at det kan bety mye for grasrota hvem som er biskop, selv om de i praksis aldri ser noe til ham eller henne.

Det viktige er at Kirkemøtet våger å gjøre noe med dette. Når tanken er at absolutt alle skal få være med og bestemme, risikerer man like gjerne at flertallet føler seg lurt. Da er det bedre å si at noen bestemmer og at de andre får avfinne seg med det.

FAKTA: Tilsetting av biskoper i Den norske kirke

Bispedømmerådet nominerer tre, fire eller fem kandidater som har sagt seg villige. De som nomineres må oppfylle kvalifikasjonskravene for tilsetting som menighetsprest. Nominasjonen foregår ved at medlemmene av bispedømmerådet stemmer på tre kandidater hver.

Alternative kandidater som fremmes av minst 100 personer som er stemmeberettigede i kirkelige valg, fra minimum tre forskjellige prostier, er med i prosessen videre.

Deretter stemmer følgende instanser på tre kandidater hver, i prioritert rekkefølge:
* menighetsråd i bispedømmet
* prester, vigslede kateketer, diakoner og kantorer i offentlig kirkelig stilling i bispedømmet
* alle landets proster og teologiske professorer
I opptellingen teller stemmer fra menighetsrådene 1/3, kirkelig ansatte i bispedømmet 1/3 og proster/professorer 1/3.

De tre mest populære kandidatene går videre til «finalen», der bispedømmerådet innstiller som nummer 1, 2 og 3 på fritt grunnlag.

Kirkerådet foretar utnevnelsen på fritt grunnlag.

Kilde: Ordning for nominasjon og tilsetting av biskoper (pdf)