Kommentar

Fra isolasjon til pavetroskap

Ulf Ekman representerte den mest markante opposisjonen til etablert kristenhet. Han er ikke den eneste som har gått fra hånlatter til utstrakte hender, men han er den som har gått lengst.

De kristne nettavisene hadde en god søndag: Under gudstjenesten i trosmenigheten Livets Ord i Uppsala offentliggjorde Ulf Ekman og kona Birgitta at de forlater sitt livsverk og blir katolikker.

For ti år siden kunne dette ha vært aprilspøken i avisen Magazinet. Mens Ekman sto på barrikadene og ristet på hodet da paven besøkte Sverige i 1999, har han etterpå uttalt seg i stadig mer positive ordelag om de historiske kirker og om verdien av tradisjon og lange linjer.

Så hvor dramatisk er det egentlig når gründeren av Livets Ord og trosbevegelsens ledestjerne i Norden gjennom 30 år, slutter seg til Moderkirken under pavens ledelse? Enkelt sagt: Det var kanskje ikke annet å forvente når man ser tilbake på den utviklingen Ekman har gjennomgått, men samtidig er nyheten oppsiktsvekkende og med en betydelig wow-effekt.

Dagen-redaktør og mangeårig Ekman-tilhenger Vebjørn Selbekk kaller konverteringen «det største utslaget på den karismatiske Richter-skalaen i Skandinavia siden Levende Ords implodering i 2006». Levende Ord var Livets Ords søstermenighet i Norge. Den seilte i sterk medvind fram til midten av 2000-tallet, da alt raste sammen og grunnleggeren Enevald Flåten ble satt på dør.

Ekmans vandring er spesiell og personlig, men den representerer samtidig et mønster som flere karismatiske kristenledere beveger seg i. På 80- og 90-tallet oppførte mange av trosbevegelsens ledere seg som om de var de eneste som hadde skjønt hva kristendom egentlig var. Dette er den enkleste veien til isolasjon, noe de fleste sikkert oppdaget etter hvert.

Selv husker jeg et vekkelsesmøte med organisasjonen Jesus Revolution i 1999, der det blant annet ble raljert med hvor dødt og trist det var i Den norske kirke. 15 år senere står grunnleggeren Stephan Christiansen og beundrer de gamle takmaleriene i Markus kirke mens han fremsier den nikenske trosbekjennelsen.

Det er ikke mye igjen av den trosbevegelsen som ristet på hodet av lystenning, liturgi og gamle tradisjoner. De fleste menighetene som en gang så opp til Livets Ord, har funnet sin plass i en større sammenheng, som regel i pinsebevegelsen, som igjen har blitt mer åpen for at det finnes tankegods av verdi i andre kirkesamfunn.

En mer dramatisk snuoperasjon enn den Ulf Ekman har gjennomført, er det likevel vanskelig å tenke seg. Det blir lenge til norske pinseledere i fellesskap sverger troskap til paven.

LES I VÅRT LAND: Pavekritikeren Ekman blir katolikk

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kommentar