Kristne grunnverdier og Bergprekenen

Et høydepunkt i Jesu forkynnelse er Bergprekenen der vi finner uttalelser som burde gi et kristent verdigrunnlag. En artikkel på nettet nevnte at det nok ikke var så lurt en del av det som ble hevdet i Bergprekenen hvis man ser det ut fra samfunnsnytte og som medmenneskelige kjøreregler. Så jeg fant fram 2011 utgaven av prekenen på www.bibel.no

Generelt er det synd at Jesus ikke selv forfattet noe, at alt som står i evangeliene er skrevet flere tiår etter at han døde. En skulle tro at Guds sønn både kunne lese og skrive, men kanskje var han litt dum, uekte sønn av en fattig snekker som han var? Men det virker jo som han allerede som tolvåring hadde bastante meninger om hvordan ting henger sammen, så i tiden før han som trettiåring ble berømt, hadde han god tid til å feste skrift til pergament og forsegle skriftene til seinere generasjoner. Som Guds sønn ville han til og med kunnet skaffet seg gullplater til gravering og gjort det samme som engelen Moroni gjorde i USA noen hundre år seinere.

Så må jeg klare meg med dårligere kilder enn originalen. Derfor – Bergprekenen. Og jeg velger å tolke den noenlunde bokstavelig siden den gir seg ut for å være Guds ord rett fra kilden.

En folkemengde var tilhørere sammen med disiplene. Hva slags folk kan det ha vært? Neppe fra den velstående delen av jødene/romerne eller fra den etablerte geistlighet. Fattigfolk trolig, uvitende analfabeter, sultne med miserable liv som lengtet etter en bedre tilværelse. Bare med et slikt publikum kan jeg få logikken i saligprisningene til å stemme. For seinere i prekenen motsier, overraskende for meg i alle fall, Jesus disse ettertrykkelig.

Salige er de som er fattige i ånden, for himmelriket er deres.

Det er stygt å si det, men når jeg ser den enfoldighet som mange troende legger for dagen, har Jesus et poeng. Den store hvite flokk – bare for idioter?

Salige er de som sørger, for de skal trøstes.

Det er vel ikke noe å stå etter å sørge, og å trøste de som sørger er faktisk en allmenmenneskelig egenskap, det skyldes empati og er absolutt noe som bør framelskes uavhengig av tro.

Salige er de ydmyke, for de skal arve jorden.

Det er bare tøv. De ydmyke arver ingen ting og de utnyttes grovt av både leg og lærd. Ydmykhet er grunnlaget for et magert liv, for eksempel som undertrykket mor hos en dominerende far og kravstore barn, som uproduktiv munk/nonne, som ubetalt pleier hos Mor Theresas ulykkelige ofre eller som korgutt i katolsk kirke? Ydmykhet er ikke det samme som vennlighet og offervilje og er en helt ubrukelig egenskap.

Salige er de som hungrer og tørster etter rettferdigheten, for de skal mettes.

Et skikkelig løftebrudd her. Med alle de millioner som hungrer og tørster etter rettferdighet og som aldri mettes, blir dette løftet alt for lettvint. All erfaring viser at det på langt nær rekker å hungre og tørste etter rettferdighet om man vil uretten til livs.

Salige er de barmhjertige, for de skal få barmhjertighet.

Så enkelt er det vel heller ikke? Er det ikke utakk som er verdens lønn?

Salige er de rene av hjertet, for de skal se Gud.

På grensen av tøv? Trodde Guds åsyn var av en slik karakter at det ikke kunne skues av et menneskelig øye. Og mange rene av hjertet kan det ikke være om man skal dømme av antall rapporter om mennesker som har sett Gud. Skjønner selvsagt at det er noen metaforer ute og går her, men denne er rimelig innholdsløs.

Salige er de som skaper fred, for de skal kalles Guds barn.

Det er kanskje ikke så mange av dem, men i forhold til verdien av det de gjør, syns jeg nok belønningen er mager.

Salige er de som blir forfulgt for rettferdighets skyld, for himmelriket er deres. Ja, salige er dere når de for min skyld håner og forfølger dere, lyver og snakker ondt om dere på alle vis. Gled og fryd dere, for stor er lønnen dere har i himmelen. Slik forfulgte de også profetene før dere.

Det har alltid vært religionenes politikk å love belønning i det hinsidige for dem som undertrykkes, plages og lider nød. Bedre var det vel om religionene brukte sin makt og sine rikdommer til å skape rettferdighet i det nåtidige?

SALT?

Dere er jordens salt! Men hvis saltet mister sin kraft, hvordan skal det da bli gjort til salt igjen? Det duger ikke lenger til noe, men kastes ut og tråkkes ned av menneskene.

Denne skjønner jeg ikke. Salt som mister kraften og blir tråkket ned. Salt er vel salt så lenge det er salt? Hva har bibeloversetterne tenkt at dette skal bety?

LYS?

Dere er verdens lys! En by som ligger på et fjell, kan ikke skjules. Heller ikke tenner man en oljelampe og setter den under et kar. Nei, man setter den på en holder, så den lyser for alle i huset. Slik skal deres lys skinne for menneskene, så de kan se de gode gjerningene dere gjør, og prise deres Far i himmelen!

Dette er bla-bla som går stikk i mot anbefalingen om å gi i det skjulte og be i lønndom.

SÅ BLIR DET ALVOR...

Og så er det slutt på godsnakket for å få et mistrøstig publikum i godt humør. Skikkelig peptalk for fattigfolk. Nå dukker den Jesus opp som jeg ikke fikk høre om på Søndagsskolen, og som de kirsebærplukkende kristne nok også gjerne holder på en armlengdes avstand:

Tro ikke at jeg er kommet for å oppheve loven eller profetene! Jeg er ikke kommet for å oppheve, men for å oppfylle. Sannelig, jeg sier dere: Før himmel og jord forgår, skal ikke den minste bokstav eller en eneste prikk i loven forgå – før alt er skjedd. Den som opphever et eneste av disse minste budene og lærer menneskene å gjøre dette, skal regnes som den minste i himmelriket. Men den som holder dem og lærer andre å gjøre det samme, skal regnes som stor i himmelriket.

I klartekst: Det er jødenes gamle Moselov som fortsatt gjelder og ve den som prøver å komme med andre lover og regler. Det vil altså si dødsstraff for homofili, ekteskapsbrudd, tapt jomfrudom, trollkvinner, trassige sønner, avgudsdyrkelse, osv. osv. liv for liv, øye for øye, tann for tann, hånd for hånd, fot for fot, brannsår for brannsår, flenge for flenge, skramme for skramme.

Redselen for kvinners seksualitet,

en angst som er en gjenganger i alle religioner, finnes tydelig også hos Jesus. Kanskje ikke så rart for en mann som i sin beste alder farter rundt med tolv andre aseksuelle mannfolk på slep og ikke ser ut til å ha noen fysisk kontakt med kvinner. Det er selvsagt å banne i kjerka å tenke på homoseksualitet, men merkelig er det når en ser hvor fiendtlige de er til kvinners seksualitet. At porten til helvete åpnes for den som våger å glede seg over det vakreste Gud har skapt, vitner ikke akkurat om et harmonisk forhold til egen og andres kropper. Som Guds sønn burde Jesus virkelig holde seg for god til å komme med: Den som ser på en kvinne for å begjære henne, har allerede begått ekteskapsbrudd med henne i sitt hjerte. Om ditt høyre øye lokker deg til fall, så riv det ut og kast det fra deg! For det er bedre for deg å miste én kroppsdel enn at hele kroppen blir kastet i helvete. Og om din høyre hånd lokker deg til fall, så hugg den av og kast den fra deg! For det er bedre for deg å miste én kroppsdel enn at hele kroppen kommer til helvete.

UBRUKELIGE LEVEREGLER

Deretter presterer Jesus å komme med et sett leveregler som de kristne visstnok setter høyt, men som er helt ubrukelige i et moderne samfunn og i samkvem med siviliserte, oppegående medmennesker:

Sett dere ikke til motverge mot den som gjør ondt mot dere. Om noen slår deg på høyre kinn, så vend også det andre til. Vil noen saksøke deg og ta skjorten din, så la ham få kappen også. Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør godt mot dem som hater dere, og be for dem som mishandler dere og forfølger dere.

Så kan Forsvaret legges ned og alle som begår ugjerninger stilles aldri til ansvar for sine handlinger? Ingen samfunn kan ta slike leveregler på alvor og de butter komplett i ”Loven”, jødenes hatefulle og sinnsyke Moselov. Om man ikke vender det andre kinn til, er ikke det til hinder for human behandling av overgripere, slik norsk rettsvesen legger opp til.

Ingen kan tjene to herrer. Han vil hate den ene og elske den andre, eller holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene både Gud og Mammon.

Men dette stemmer jo ikke i det hele tatt. Også i de helligste sammenhenger. Verst kanskje den katolske kirke som med sine overveldende rikdommer uten problemer tjener både Gud og Mammon. Like glatt for mormonenes engasjement i big business, tiendekrav og direkte samtaler med Gud. Men alle religioner tjener flere herrer, og Mammon er en gjennomgående favoritt. Og det hele butter selvsagt kraftig i neste påbud:

Dere skal ikke samle skatter på jorden, hvor møll og mark ødelegger, og hvor tyver bryter inn og stjeler.

Å få det til å passe med de religiøses hamstring av rikdom, går over min forstand. Og for en av verdens rikeste nasjoner som skal leve på oppsparte midler, er neppe denne varianten av kristent verdigrunnlag høvelig. Hva slags skatter som er høvelige til samling i himmelen og hvordan man får dem dit, sier Jesus ingen ting om. Ja, ja. Det er vel metaforer, så slipper vi å forholde oss til et mulig reelt innhold?

Derfor sier jeg dere: Vær ikke bekymret for livet, hva dere skal spise, eller hva dere skal drikke, heller ikke for kroppen, hva dere skal kle dere med. Er ikke livet mer enn maten og kroppen mer enn klærne? Se på fuglene under himmelen! De sår ikke, de høster ikke og samler ikke i hus, men den Far dere har i himmelen, gir dem føde likevel. Er ikke dere mer verdt enn de?

Ja, det skulle ta seg ut, et helt folk på sosialen og Gud som NAV direktør. Her legges det opp til en slags hippie-tilværelse som gjerne kan være en kristen grunnverdi for min del. Men som leveregel er det selvsagt helt ubrukelig.

Og så er det et morsomt avsnitt om øyets funksjon som viser at Jesus ikke fulgte med da far hans gav undervisning om menneskekroppen. Og igjen funderer jeg på hva våre dagers bibeloversettere tenker når de leverer fra seg slikt tøv:

Øyet er kroppens lampe. Om øyet ditt er klart, er det fordi kroppen er fylt av lys. Men om øyet ditt er sykt, er det fordi kroppen er fylt av mørke. Er nå lyset i deg mørke, hvor dypt blir ikke da mørket!