Etisk tilnærming til reservasjonsdebatten

Dette innlegget er et svar til et tilsvar til mitt innlegg i Klassekampen 32.01.14, Reservasjonslegene må stå frem! Jeg publiserer innlegget her på Verdidebatt nå fordi det det kan fungere som en kommentar til debatten under Magelssen og Solbakks innlegg, Moralsk språkforvirring. 

Under den ikke så konstruktive overskriften "Hagemanske hersketeknikker", krever Barra og Augestad i KK 25.01.14 at jeg må imøtegå deres argumentasjon for å kvalifisere meg for videre deltakelse i reservasjonsdebatten. Jeg påstår i mitt innlegg i KK 23.01.14 at både tilhengere og motstandere av reservasjonsretten bør kunne enes om at abort handler om å ta liv, og derfor er et moralsk spørsmål for oss alle uansett hvilket standpunkt vi inntar i debatten. Ifølge Barra og Augestad må jeg derfor enten argumentere for å utvide reservasjonsretten til å gjelde innsetting av spiral, eller klargjøre forskjellen mellom zygoter og embryoer. Det kommer jeg ikke til å gjøre. Men jeg kommer helt sikkert til å forsette å engasjere meg i reservasjonsrettsspørsmålet!

Min tilnærming til abort og reservasjonsdebatten er bygget på en etikk der menneskers erfaringer står i fokus. Vanntett formalistisk argumentasjon passer best i moralfilosofiske avhandlinger. På legekontoret eller i samtaler mennesker imellom, trengs en etikk der livets mangetydighet får plass. Ut fra dette vil jeg gjerne forklare hva jeg mente med overnevnte setning.

Mitt innlegg handler om å få reservasjonslegene med i debatten. Dette har bare en hensikt dersom deres meningsmotstandere er lydhøre for samvittighetskvalene disse legene ønsker gehør for. En befruktet eggcelle er starten på et menneskeliv. Samtidig er både den og et foster en del av en kvinnes kropp. Denne dobbeltheten gjør de etiske dilemmaene rundt abort så vanskelige. Dess lenger ut i svangerskapet man kommer, dess vanskeligere oppleves problematikken.

Reservasjonsrettsmotstanderne forsvarer ofte sitt standpunkt ved å vise til kvinners sårbarhet og vanskelige valg. De færreste kvinner opplever at abort er en slags utvidet prevensjon. Abort er å avslutte et gryende svangerskap. Dette kan det være gode grunner til. Selv om abort er å ta liv, er det ikke nødvendigvis moralsk galt. Men det er alltid et etisk spørsmål.

På trykk i Klassekampen 01.02.14