Audun Hjertager

149

Den glemte grunnlovsparagrafen

Enhver har rett til en natur med produksjonsevne og mangfold som bevares. Det forteller i hvert fall grunnloven.

Publisert: 1. mar 2014

I Grunnloven §110b heter det: Enhver har Ret til et Milieu som sikrer Sundhed og til en Natur hvis Produktionsævne og Mangfold bevares. Naturens Ressourcer skulle disponeres ud fra en langsigtig og alsidig Betragtning, der ivaretager denne Ret ogsaa for Efterslægten.(...). Statens Myndigheder give nærmere Bestemmelser til at gjennemføre disse Grundsætninger.»

At staten tillot nedhugging av skogen i rørosregionen som følge av behovet til bergverksdriften, var vel på grensen til grunnlovsbrudd: Efterslægten hadde lite mulighet til å forvalte skogen som var borte. Nå, ved å tillate langt større CO2-utslipp enn trær kan ta unna, synes våre etterkommeres grunnlovsbestemte rett, neglisjert.

Vi forvalter kortsiktig.Klimaprognosene vitner om det. Statistikk som forteller atdyrket mark tilsvarende tre fotballbaner per dag blir omdisponert til andre formål, vitner om det. Bygging av bredere veier på bekostning av natur og jordbruk, når overforbruk krever at vi baserer oss på mer kollektiv transport og mer lokal mat i fremtiden, vitner om det. Utryddede arter vitner om det.

Hvorfor selger vi kornlagre mens vi lever i en tid hvor varsler om klimaendringer er sikrere enn noensinne? Kanskje neglisjerte vi §110b med vilje, og sa fra oss ansvar for langsiktighet, fordi markedskreftene gav oss rask rikdom og velferdssamfunn når det fikk styre det meste selv. Kanskje har markedskreftene blitt så store at vi har mistet motet til å påvirke dem. Statoil og Statens pensjonsfond vitner om det. Vi vet jo at Statoil tjener penger på at eldgamle ressurser forbrennes på kort tid, og at lønnsomheten, som skaper klimaendringer, kan knyttes til enorme miljøødeleggelser. Under halvveis til togradersmålet, med ekstremvær bankende på døren, lar vi fortsatt den økonomiske garantisten for vår alderdom, Statens pensjonsfond, investere i slik korttenkthet.

Det må skyldes manglede mot, for vi har jo mulighet. Statens aksjemajoritet i Statoil er 68%. I motsetning til andre hovedaksjonærer i næringslivet, som påryddige måterpåvirker bedrifter gjennom generalforsamlinger, møter staten behovet for å gjøre bedriften fremtidsrettet med tafatthet. Derfor fikk ikke Statoil til «Månelandingsprosjektet», og derfor engasjerer Statoil seg heller i miljøødeleggende tjæresandprosjekter enn i utvinning og utvikling av fornybar energi.

Vekstøkonomien kan umulig vokse inn i himmelen, men vi har problemer med å innse at vi må tenke nytt. Derfor hevdet professorer fra ulike fagmiljøer under valgkampen at "Vi trenger en politisk stemme i Norge som bemerker at ”keiseren ikke har klær”". Med De Grønnes inntreden i Norsk politikk har vi fått en slik stemme. I deen om å bruke verdens største statseide investeringsfond, Statens pensjonsfond, til å påvirke verdensmarkedene, ble luftet på Stortinget i De Grønnes første tale der. SV og Ap ser ut til å følge opp. De Grønne har også rukket å så ideer på Stortinget om at vi kan starte utfasing av olje samtidig som vi bygger et fornybarsamfunn, at vi trenger både kornlagre og nullvisjon for tap av matjord, og at vi gjennom bedre etiske retningslinjer for både våpeneksport og forvaltning av oljeformue, kan få god samvittighet og påvirke verdenssamfunnet.

USAs utenriksminister John Kerry uttalte nylig, med faglig ryggdekning, at klimaendringene kan være verdens farligste masseødeleggelsesvåpen. Våre etterkommere trenger at politikerne har mot. Einar Gerhardsen klarte å bygge samfunn uten olje, og hvis vi husker grunnloven og bruker vår enorme oljerikdom riktig, kan det bli sagt igjen«If there is anyone who still wonders why this war is being fought, let him look to Norway».

Audun Hjertager

Fjellregionen MDG 

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Jon André Danielsen

3 innlegg  22 kommentarer

Ikke bare et symbol

Publisert over 5 år siden

Det er et viktig symbol at retten til et sunt miljø for borger i i dag og i framtiden er nedfelt i Grunnloven. Dessverre er paragrafen så langt blitt tolket utelukkende symbolsk. Den er såpass vagt formulert at det er vanskelig å saksøke staten eller private bidrifter basert på den alene. Likevel er jeg enig i at det er en paragraf som burde legge grunnlaget for en klimapolitikk som tar hensyn til framtidlige generasjoner i mye større grad. Derfor må vi fortsette å minne de folkevalgte på denne paragrafen. Grunnloven er tross alt mye mer enn bare et symbol, det er selve grunnlaget for vår nasjon og vårt lovverk. 

Når det gjelder hvordan staten kan bruke sin rolle som hovedaksjoner i Statoil til å styre konsernet i mer klimavennlig retning, er dette en interessant forelesning: https://screencast.uninett.no/relay/ansatt/beatesj@uio.no/2014/28.01/2176067/Statoil_og_staten_-_20140128_220342_8.html

Mest leste siste måned

Kristen kamelsluking
av
Espen Ottosen
26 dager siden / 3620 visninger
En prest og en gave
av
Anita Reitan
20 dager siden / 2554 visninger
Fem om dagen: en sunn tro
av
Berit Hustad Nilsen
20 dager siden / 1873 visninger
Snevert om synd
av
Torunn Båtvik
5 dager siden / 1869 visninger
Politikk og religion sauses sammen
av
Helge Simonnes
17 dager siden / 1716 visninger
Religiøs fyllefest på Visjon Norge
av
Levi Fragell
5 dager siden / 1644 visninger
Jakt og offer
av
Hilde Løvdal Stephens
14 dager siden / 1414 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere