Tor Jakob Welde

7

Bare én skapelsesberetning, ikke to!

Det er en utbredt oppfatning at Første Mosebok inneholder to ulike skapelsesberetninger. Men et litt nærmere studium viser at den såkalte "nr. 2" er en fortsettelsesfortelling, og ikke en alternativ skapelsesberetning.

Publisert: 25. feb 2014

Første Mosebok er en meget fint komponert bok! Etter en innledning om skapelsen av verden (1,1-2.3), skildres den fortsatte historien i ti (10) hovedavsnitt. Et hebraisk nøkkelord her er toledoth, som kan oversettes «fortsettelseshistorie» eller «slektshistorie». Alle de ti hovedavsnittene innledes med en setning inneholdende toledoth.

Det mange har ment er «den andre skapelsesberetningen» er altså egentlig den første fortsettelseshistorien (!). Dette kommer fint fram i den nyeste norske bibeloversettelsen (2011). (I 1978-oversettelsen gjorde man en kunstig oppdeling av det fjerde verset i kapittel 2, - og dette passet «utmerket» med den dårlige teorien om to ulike skapelsesberetninger). 

1)      1) Den første av ti fortsettelseshistorier begynner altså med 1 Mos 2,4 (Overskrift: Mennesket i Edens hage) «Dette er historien (toledoth) om himmelen og jordenda de var skapt, på den tid Herren Gudhadde laget jorden og himmelen.» (min understrekning). Her tar forfatteren først et lite steg tilbake, og gir bl.a. en litt mer detaljert beskrivelse av skapelsen av mannen og kvinnen, før det fortelles om hva som skjedde videre.

2)     2) Den andre fortsettelseshistorien begynner med 1 Mos 5,1: «Dette er boken om Adams slektshistorie…» Også her knyttes det an til det foregående (Adam er jo omtalt tidligere), før det fortelles nærmere om hva som hendte i fortsettelsen med Adams familie.

3)     3) Den tredje fortsettelseshistorien begynner med 1 Mos 6,9: «Dette er Noahs slektshistorie (toledoth).» Personen Noah var allerede introdusert mot slutten av forrige hovedavsnitt, men her fortelles det videre om ham.

De resterende «toledothene» i Første Mosebok finner vi ved å slå opp følgende vers: 10,1; 11,10; 11,27; 25,12; 25,19; 36,1 og 37,2. Alle avsnittene har altså til felles at de knytter an til det foregående - og forteller mer om hva som skjedde i fortsettelsen videre.

Slå opp i Første Mosebok og les selv - én skapelsesberetning og ti fortsettelseshistorier.

 

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Tor Jakob Welde

7 innlegg  167 kommentarer

Publisert over 6 år siden

"Min understrekning" - understrekningene mine viser visst ikke likevel... 

De ordene jeg mente å vise til var følgende, i fjerde avsnitt: "da de var skapt" og "hadde laget" 

Kommentar #2

Ben Økland

15 innlegg  4083 kommentarer

Publisert over 6 år siden

Emnet har vært forsket på gjennom lang tid av de mest lærde skriftforskere. Her et sammendrag av ”gjeldende latin”:

From the late 19th century there was a general consensus among secular scholars around the documentary hypothesis, which suggests that the first four books (Genesis, Exodus, Levitifcus, Numbers) were created c.450 BCE by combining four originally independent sources, known as the Jahwist, the Elohist, the Deuteronomist, and the Priestly source. This approach is viewed largely as outdated today, and while the identification of distinctive Deuteronomistic and Priestly theologies and vocabularies remains widespread, they are used to form new approaches suggesting that the books were combined gradually over time by the slow accumulation of "fragments" of text, or that a basic text was "supplemented" by later authors/editors.

The two stories are complementary rather than overlapping, with the first (the Priestly story) concerned with the cosmic plan of creation, while the second (the Yahwist story) focuses on man as cultivator of his environment and as a moral agent. There are significant parallels between the two stories, but also significant differences: the second account, in contrast to the regimented seven-day scheme of Genesis 1, uses a simple flowing narrative style that proceeds from God's forming the first man through the Garden of Eden to the creation of the first woman and the institution of marriage; in contrast to the omnipotent God of genesis 1, creating a god-like humanity, the God of Genesis 2 can fail as well as succeed; the humanity he creates is not god-like, but is punished for acts which would lead to their becoming god-like (Genesis 3:1-24); and the order and method of creation itself differs. "Together, this combination of parallel character and contrasting profile point to the different origin of materials in Genesis 1:1-2:3 and 2:4b-3-23, however elegantly they have now been combined." (min uthevning)

Gjennom en periode på mer enn 400 år ble skrifter og skriftfragmenter samlet i det gamle israelske området, redigert og satt litterært sammen til det gamle testamentet som vi kjenner i dag. Kildeskriftene fra hhv. Judea og Samaria bar preg av å være fra litt ulike tradisjoner, men ble dyktig satt sammen, redigert og omredigert i en rekke omganger. Til sist tilføyde et skolert presteskap, sin egen, samtidige diktning.

Den skapelsesberetningen som ble stående aller først, bærer preg av å være influert av, for sin tid svært moderne og avanserte, filosofiske anskuelser. Skapelsesberetningen om Edens Hage har mer preg av å være en urgammel myte (trolig meget, meget gammel visdom fra et større, geografisk område) som er blitt tilført det israelske, monotoistiske hovedpoenget (antakelig innenfor tradisjonen i Judea), flere hundre år før den ”moderne” skapelsesberetningen ble plassert helt forrest.

De to skapelsesberetningene er virkelig legant redigert sammen, så det hele får preg av fortsettelsesdiktning.

Og i det følgende er flere, gamle myter redigert inn i samme perspektiv av fortsettelsesdiktning, hvilket også hadde seriøse, nasjonale hensikter (arverekkefølge, landløfter etc.) som munner ut i grunngivning av kongedømmets berettigelse til erobrede områder, før resten deretter fortsetter som sagadiktning gjennom kongedømmets eksistens.

Kommentar #3

Hans Petter Selnes Hansen

2 innlegg  3182 kommentarer

ikke 2 men 3 ivertfall

Publisert over 6 år siden
Tor Jakob Welde. Gå til den siterte teksten.
Det er en utbredt oppfatning at Første Mosebok inneholder to ulike skapelsesberetninger. Men et litt nærmere studium viser at den såkalte "nr. 2" er en fortsettelsesfortelling, og ikke en alternativ skapelsesberetning.



føler dette blir feil, for på begge sider forteller bibelen at menneske blir skapt, så hvordan man for dette til å bli en fortelling, uten at man nær sagt bevist prøver å lese bibelen til å være uten feil, skjønner jeg ikke helt.

greit nok kan man se i fx bibel.no at teksten er "sydd sammen" men det betyr ikke at det er samme skapelsesberetning, en sak som ville gitt et slik grunnlag var om dette var snakk om uavhengige hendelser, men da må man snakke om at det som ble skapt i paradis, er uavhengig av det som ble skapt i del en.

ps 3 henviser til John 1.1 som på en måte er en egen skapelsesberetning, strengt tatt kan man sikkert koble den med hvilke som helst av de 2 andre skapelsesberetningene, siden den er så upresis.

Kommentar #4

Geir Wigdel

31 innlegg  2088 kommentarer

Hvor mange opphav

Publisert over 6 år siden

har en myte? Spesielt når det gjelder menneskehetens urmyter fortaper opprinnelsen seg i dunkel, forhistorisk tid. Det er jo dette som gjør Bibelen så interessant (og relevant), at den er satt sammen av så mange fortellinger fra ulike kilder. Om Bibelens skapelsessyntese egentlig er en, to eller ti fortellinger er i grunnen nokså uinteressant for den vanlige bibelleser. Men for antropologisk og etymologisk forskning er det sikkert interessant - ja kanskje teologisk også.

Kommentar #5

Toril Søland

119 innlegg  1478 kommentarer

Takk for fint innlegg!

Publisert over 6 år siden
Tor Jakob Welde. Gå til den siterte teksten.
Etter en innledning om skapelsen av verden (1,1-2.3), skildres den fortsatte historien i ti (10) hovedavsnitt. Et hebraisk nøkkelord her er toledoth, som kan oversettes «fortsettelseshistorie» eller «slektshistorie». Alle de ti hovedavsnittene innledes med en setning inneholdende toledoth.

Det er viktig å gjøre som du her gjør, å se på hvordan ordet er brukt. Dette ordet, toledoth, er i King James oversatt med "generasjon"og en gang med "fødsel". Det er brukt ved ættelistene der man nevner  generasjonene etter slektsbånd, etter fødsel.

Generasjoner i sin almindelighet er "dor", som f. eks i gen. 6 v 9 hvor begge ordene for "generasjon" er brukt:

"Dette er historien om Noah og hans ætt(toledoth): Noah var en rettferdig og ulastelig mann blant sine samtidige /sin generasjon(dor):......Noah fikk tre sønner: Sem, Kam og Jafet..."

Å fortelle om himmelens og jordens "toledoth"(generasjoner ved fødsler) er den naturlige fortsettelsen på skaperverket. Ja, så enige er man egentlig om dette at man både i den norske 1938 oversettelsen og i den nye 2011 oversettelsen oversetter "toledoth" med "historie".

Igjen, takk for at du deler!

Kommentar #6

Tor Jakob Welde

7 innlegg  167 kommentarer

"Gjeldende latin"

Publisert over 6 år siden
Ben Økland. Gå til den siterte teksten.
Emnet har vært forsket på gjennom lang tid av de mest lærde skriftforskere. Her et sammendrag av

Takk for respons! 

Det er sant at det siden 1700-tallet har vært forsket mye på dette. Noe som er ganske slående (synes i hvert fall jeg), er hvordan man i denne grenen av vitenskapelig forskning har lite og ingenting av bevis å fare med. "Gjeldende latin" består i spekulasjoner, antakelser, mistanker. F.eks. disse redaktørene som man har tenkt seg skal ha sydd sammen et intrikat lappeteppe av eldre og nyere tekstfragmenter, slik at Første Mosebok til slutt fremsto som en sammenhengende enhetlig komposisjon, disse redaktørene fantes/finnes jo bare inni forskernes hoder. Ute i den virkelige verden eksisterer det ingen fragmenter av noe opprinnelig Jahve-kildeskrift eller Elohist-kildeskrift osv. Den litterær-kritiske kildesondringshypotesen, eller Firekildehypotesen, er da også for tiden i stor krise, som det nevnes i det ene sitatet ditt (This approach is viewed largely as outdated today).Av vitenskapelig forskning forventer vi vel at det legges fram bevis, gjør vi ikke? God vitenskap er svært forsiktig med å påstå ting man egentlig ikke har dekning for. Så en mer ydmyk holdning hadde kledd bibelforskningen veldig mye bedre (enn det de lærde forskere (ikke alle) har demonstrert siden 1700-tallet). Fint om forskningsmaterialet blir tatt mer på alvor i fortsettelsen. Det får vi håpe på.. 

Men det som jo i hvert fall hadde vært fint om du og jeg og alle kunne bli enige om, er at Bibelen på sine første sider presenterer én skapelsesberetning, etterfulgt av en (den første av ti) fortsettelseshistorie (hebr. "toledoth"). Det er slik det presenteres. Altså ikke "Her presenterer vi to alternative skapelsesberetninger." Første Mosebok understreker at f.o.m. 1 Mos 2,4 er det snakk om en fortsettelsesfortelling.

Og dersom noen mistenker at måten dette så tydelig legges fram på i Første Mosebok, er feil, og heller velger å tenke noe ala at  "det er to skapelsesberetninger som er virkelig elegant redigert sammen, så det hele får preg av fortsettelsesdiktning", så bør de være klar over at dette er spekulasjon, ikke "bibelfakta", og la være å gå høyt på banen og si at de "vet" at 1 Mos inneholder to alternative skapelsesberetninger.  

Det er mye jeg kunne ha lyst til å kommentere i sitatene du inkluderer (Hvor er det forresten hentet fra?), men det ville nok ta litt for mye tid og plass her. Jaja. 

 

Kommentar #7

Tor Jakob Welde

7 innlegg  167 kommentarer

"Toledoth"

Publisert over 6 år siden
Toril Søland. Gå til den siterte teksten.
Det er viktig å gjøre som du her gjør, å se på hvordan ordet er brukt. Dette ordet, toledoth, er i King James oversatt med "generasjon"og en gang med "fødsel". Det er brukt ved ættelistene der man nevner generasjonene etter slektsbånd, etter fødsel.

Takk for så hyggelig respons! : )

Ja, «generasjoner» er også en mulig oversettelse av toledoth. At tider henruller og slekt følger slekters gang (som vi synger i salmen) er jo nettopp det som ligger i dette hebraiske uttrykket. Svenska Folkbibeln (1998) (www.folkbibeln.net/ ) oversetter med «fortsatta historia» : 1 Mos 2,3 «Detta är himlens och jordens fortsatta historia sedan de skapats…» Og 1 Mos 5,1: «Detta är boken om Adams fortsatta historia.» Da har man sett godt på hvordan ordet er brukt i Første Mosebok, i innledningen til ti hovedavsnitt, og så funnet et dekkende og bra svensk uttrykk. Slik skal det gjøres. 

Kommentar #8

Tor Jakob Welde

7 innlegg  167 kommentarer

Publisert over 6 år siden
Geir Wigdel. Gå til den siterte teksten.
Spesielt når det gjelder menneskehetens urmyter fortaper opprinnelsen seg i dunkel, forhistorisk tid. Det er jo dette som gjør Bibelen så interessant (og relevant), at den er satt sammen av så mange fortellinger fra ulike kilder.

Takk for respons!

Jeg tror da ikke det kan være uinteressant for den vanlige bibelleser om det er én skapelsesberetning  - eller flere alternative skapelsesberetninger som står i motsetning til hverandre (?) Den vanlige bibelleser bør se (eller gjøres oppmerksom på) at Første Mosebok fremstiller det som én skapelsesberetning (1 Mos 1,1ff) etterfulgt av en fortsettelseshistorie (1 Mos 2,4ff).

At Bibelen er et helt bibliotek satt sammen av mange ulike skrifter fra ulike tider, skrevet av ulike forfattere, er jo et faktum, det har du selvfølgelig rett i. Men om du mener at Første Mosebok er et lappeteppe satt sammen fra mange ulike kilder, eller at innholdet i Bibelens aller første kapitler er lånt eller inspirert fra alskens urmyter, så er jo det langt fra å være "fakta".

Ca år 1900 mente mange bibelforskere å se spor av babylonske myter og trosforestillinger nesten overalt i Bibelen (!) Fenomenet ble kalt «panbabylonisme». Det er lenge siden, man har nå innsett at de gikk alt for langt, over stokk og stein, med alle påstandene om paralleller osv. Forskjellene mellom Bibelens skapelsesberetning og babylonske epos som Enuma Elish m.fl er veldig store. 

Kommentar #9

Tor Jakob Welde

7 innlegg  167 kommentarer

Publisert over 6 år siden
Hans Petter Selnes Hansen. Gå til den siterte teksten.
føler dette blir feil, for på begge sider forteller bibelen at menneske blir skapt, så hvordan man for dette til å bli en fortelling, uten at man nær sagt bevist prøver å lese bibelen til å være uten feil, skjønner jeg ikke helt.

greit nok kan man se i fx bibel.no at teksten er "sydd sammen" men det betyr ikke at det er samme skapelsesberetning, en sak som ville gitt et slik grunnlag var om dette var snakk om uavhengige hendelser, men da må man snakke om at det som ble skapt i paradis, er uavhengig av det som ble skapt i del en.

ps 3 henviser til John 1.1 som på en måte er en egen skapelsesberetning, strengt tatt kan man sikkert koble den med hvilke som helst av de 2 andre skapelsesberetningene, siden den er så upresis.

Takk for responsen!

Egentlig skal det ikke så enormt mye velvilje til for å se at skapelsesberetningen og fortsettelseshistorien "harmonerer" ganske fint med hverandre (istedenfor å lese dem som «to alternative skapelsesberetninger», som er blitt så vanlig.) 

Det går fram av den innledende setningen i 1 Mos 2,4 at det er en misforståelse å oppfatte 2,4 - 4,26 som en andre skapelsesberetning.  "Dette er historien om himmelen og jorden da de var skapt, på den tid Herren Gud hadde laget jorden og himmelen." Denne første (av i alt ti) fortsettelshistorie (hebr. toledoth), tar først et steg tilbake, går inn på den sjette skapelsesdagen da Gud skapte menneskene, og gir ytterligere informasjon om hvordan det gikk til.  Så du har jo rett i at begge fortellingene inkluderer skapelsen av mennesket, men det betyr ikke at de ikke harmonerer med hverandre. I fortsettelseshistorien er det menneskene som står i sentrum, og hvordan Gud har omsorg for dem. Skapelsen av dyr og planter, som også nevnes, har underordnet betydning, og alt nevnes ikke i strengt kronologisk rekkefølge (men logisk).

I tidsskriftet Biblicum 1981 hadde dr. theol Seth Erlandsson en fin og ganske lettfattelig og gjennomgang jeg tror kan være til hjelp for mange. Anbefaler den. :

http://www.biblicum.se/Tidskriften/Arkiv/1981/3-4/Världens_skapelse_1:1-2:3 (Verdens skapelse)

og

http://www.biblicum.se/Tidskriften/Arkiv/1981/3-4/Världens_fortsättningshistoria_2:4-4:26 (Verdens fortsettelseshistorie)

I tillegg tar Erlandsson en liten gjennomgang av hva bibelkritiske forskere har kommet med av hypoteser ( bl.a. om diverse babylonske epos og myter som har litt til felles med Bibelens skapelsesberetning osv.) Anbefales også. :

http://www.biblicum.se/Tidskriften/Arkiv/1981/3-4/Bibelkritiken_och_1_Mos._1-3 

Når det gjelder Johannesprologen (Joh 1,1ff), som du også nevner, omhandler jo ikke den hvordan det gikk til da Gud skapte verden, men f.o.f. at den andre person i treenigheten, Guds evige Sønn (kalt «Ordet»), som var sterkt delaktig i skapelsesprosessen, i tidens fylde ble født som et menneske. Jeg mener at Joh 1 derfor ikke kan kalles/regnes som skapelsesberetning (og da heller ikke en «upresis» sådan).

Kommentar #10

Hans Petter Selnes Hansen

2 innlegg  3182 kommentarer

Publisert over 6 år siden
Tor Jakob Welde. Gå til den siterte teksten.
Egentlig skal det ikke så enormt mye velvilje til for å se at skapelsesberetningen og fortsettelseshistorien "harmonerer" ganske fint med hverandre (istedenfor å lese dem som «to alternative skapelsesberetninger», som er blitt så vanlig.)

Det går fram av den innledende setningen i 1 Mos 2,4 at det er en misforståelse å oppfatte 2,4 - 4,26 som en andre skapelsesberetning. "Dette er historien om himmelen og jorden da de var skapt, på den tid Herren Gud hadde laget jorden og himmelen." Denne første (av i alt ti) fortsettelshistorie (hebr. toledoth), tar først et steg tilbake, går inn på den sjette skapelsesdagen da Gud skapte menneskene, og gir ytterligere informasjon om hvordan det gikk til. Så du har jo rett i at begge fortellingene inkluderer skapelsen av mennesket, men det betyr ikke at de ikke harmonerer med hverandre. I fortsettelseshistorien er det menneskene som står i sentrum, og hvordan Gud har omsorg for dem. Skapelsen av dyr og planter, som også nevnes, har underordnet betydning, og alt nevnes ikke i strengt kronologisk rekkefølge (men logisk).

vel, for min del krever det langt mer å se på historiene som kun en historie, en som to historier, men det blir bare å debattere meninger.

å sitere biblicum.se er sikkert greit nok, men som ateist sliter jeg nok å ta den kilden like seriøst som du gjør.

Kommentar #11

Kjell G. Kristensen

120 innlegg  13843 kommentarer

Skapelsesberetningen

Publisert over 6 år siden

Tor Jakob Welde:

Slå opp i Første Mosebok og les selv - én skapelsesberetning og ti fortsettelseshistorier.
___________________________________________________________________

Ja, du har rett i at det er snakk om bare en skapelse, forresten den samme som nevnes i NT i Kol.3.1-10. Ser en på 1.Mos.2.5: Det fantes ikke en busk på jorden, og ennå hadde ingen plante spirt fram på marken. For Herren Gud hadde ikke latt det regne på jorden, og det var ingen mennesker til å dyrke den.
Dette verset kan settes i forbindelse med Åp.11.6 da Guds to vitner som var profeter hadde makt til å lukke himmelen så det ikke skulle regne på jorden i de dager de var profeter. - Og 1.Kor.15.22.
Vi kan også se av 1.Mos.2.5 at det heller ikke var noen busk på jorden i disse dagene, men da lot Herren Gud en ricinus-busk vokse opp over Jona for å kaste skygge over hodet hans og fri ham fra mismotet. Jona gledet seg stort over busken.  (Jona 4.6) - I Jer.48.6 ser vi at at en må flykte for å berge livet... Men dere blir som en busk i ørkenen.

Og i Jer.17.5-6 blir den mann som stoler på mennesker forbannet fordi han søker styrke i kjøtt og blod. Han blir som en busk i ødemarken og får ikke se det gode som kommer (ut av dette såret?) han holder til i en ørken av stein, i det salte landet der ingen bor. (Jesus sa om Jerusalem i Matt 24.2: Ja, ser dere alt dette? Sannelig, jeg sier dere: Her skal det ikke bli stein tilbake på stein, alt skal rives ned.» ) Se Jer.50.3  - Jer.53.10-11: Det var Herrens vilje å knuse ham med sykdom.
Når hans liv er gitt som skyldoffer, skal han se etterkommere og leve lenge. Ved hans hånd skal det lykkes, det Herren vil.
Etter sin nød skal han se *lys, han skal mettes ved sin innsikt. Min rettferdige tjener skal gjøre de mange rettferdige, han har båret deres skyld.
Lyset her er samme lyset som nevnes i 1.Mos.1.3, etter Jer.4.23-31 (Lyset her ligger i v27 her og i Matt.24.22)



Kommentar #12

Thor Dahlberg

36 innlegg  822 kommentarer

Herren?

Publisert over 6 år siden
Kjell G. Kristensen. Gå til den siterte teksten.
- Jer.53.10-11: Det var Herrens vilje å knuse ham med sykdom.

Hvilken herre?

Du vet jo at slangen gjorde seg til jordens herre.

Men at Jesus skulle knuse hans hode.

Du mener altså at Jesus skulle knuse sin fars hode.

Kommentar #13

Thor Dahlberg

36 innlegg  822 kommentarer

Hei Welde.

Publisert over 6 år siden
Tor Jakob Welde. Gå til den siterte teksten.
1) 1) Den første av ti fortsettelseshistorier begynner altså med 1 Mos 2,4 (Overskrift: Mennesket i Edens hage) «Dette er historien (toledoth) om himmelen og jordenda de var skapt, på den tid Herren Gudhadde laget jorden og himmelen.» (min understrekning). Her tar forfatteren først et lite steg tilbake, og gir bl.a. en litt mer detaljert beskrivelse av skapelsen av mannen og kvinnen, før det fortelles om hva som skjedde videre.

Etter synndefallet overtok en meget ond herre styringen av jorden, fordi mennesket ønsket dette med sin frie vilje, som vi ble skapt med. Denne herrens onde gjerninger har avslørt denne herren, hele tiden.

Og de kunne høre denne herren i haven, som nå styrte oss, 1Mos. 3; 8. 

Men Jesus sier vi ikke kan høre hans FAR, Joh. 5; 37.

Derfor tror alle gode mennesker at Jesu FAR, er vår virkelige og rette skaper, fra evighet til evighet.

Hele GT. har vi fått av vår kjærlige FAR, for at sannheten om den onde skulle avslørest, for oss. 

Kommentar #14

Kjell G. Kristensen

120 innlegg  13843 kommentarer

Slekt og slekters gang

Publisert over 6 år siden

Thor Dahlberg

Hvilken herre?

Du vet jo at slangen gjorde seg til jordens herre.

Men at Jesus skulle knuse hans hode.

Du mener altså at Jesus skulle knuse sin fars hode
_____________________________________________________

Du må ikke lese så mye mellom linjene, det bare forvirrer deg. Opplysningen om ham som kommer er gitt i GT.

Ord fra Bileam, Beors sønn, ord fra mannen med det klare øyet, ord fra ham som hører Guds utsagn, som får kjenne kunnskapen fra Den høyeste og se syn fra Den veldige, som synker sammen, men med åpnede øyne: Jeg ser ham, men ikke nå, jeg skuer ham, men ikke nær. En stjerne stiger opp fra Jakob, en kongsstav løfter seg fra Israel. Han skal knuse Moabs tinninger og skallen på alle sønner av Set. Edom skal bli hærtatt, Se'ir blir inntatt av fienden. Israel skal vise sin makt. (4.Mos.24.15-18)
Vers 17 viser til Matt.2.2

Mest leste siste måned

Sårbar og synlig
av
Ragnhild Mestad
21 dager siden / 2879 visninger
Kristnes omtale av president Trump.
av
Kjell Tveter
27 dager siden / 2042 visninger
Behov for et blikk i speilet?
av
Shoaib Sultan
9 dager siden / 1093 visninger
Drømmen om tempelet
av
Joav Melchior
23 dager siden / 608 visninger
Full krise i Mali
av
Hilde Frafjord Johnson
8 dager siden / 562 visninger
Sommerstille i stormen
av
Hildegunn Marie Tønnessen Seip
30 dager siden / 404 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere