Fredrik W. H. Steensen

101

Kan vi høre et atom?

Noen ganger er jeg dritt lei av å lese unøyaktigheter. Ved et par anledninger har man kommet inn på fagfelt jeg har jobbet mye med og hvor jeg faktisk vet at informasjonen som brukes er feil. Jeg vil her prøve å belyse hva som opprører meg så.

Publisert: 22. feb 2014

Mitt spørsmål er altså, kan vi høre et atom? Jeg kan det ikke, jeg hører svingningene atomet beveger seg ved. For en normalt god hørsel varier frekvensene fra 20Hz til 20000Hz, med andre ord innenfor et begrenset område på omtrentlig 10 oktaver. Nå svinger atomene med frekvenser langt utenfor dette området, og et jordskjelv på en avansert kino gjengis med omtrent 8-10Hz. Vi oppfatter denne lyden som svingninger, men vi hører den ikke. Vi vet også at hunder har et betraktelig større frekvensområde den oppfatter.

I dag finnes det medisinske apparater som benytter seg av ultralyd, og i Norge er særlig GE Vingmed Ultrasound i Horten markedsledende. Faktisk er de vel verdensledende på området. De fleste kjenner til ultralydmaskiner fra besøk på legekontor i forbindelse med svangerskapsundersøkelser, men de benyttes også i forbindelse med hjerteundersøkelser, noe flere av mine beste venner jobber med. De bruker lyd ved en frekvens jeg ikke hører til å gjøre undersøkelser inne i kroppen.

Noe som er interessant med lyd er at lyd høres og registreres forskjellig ut avhengig av densiteten av mediet lyden transporteres gjennom.  Vi kjenner alle til Donald stemmen når det noen har pustet inn helium. Det er dette faktum man, sagt enkelt, benytter seg av når man måler viser de forskjellige lemmer og funksjoner i et menneske. Ekkolodd er annet kjent måleinstrument som benytter seg av lyd, og et moderne ekkolodd kan faktisk ved hjelp av den opparbeidede kunnskap f. eks. avgjøre hvilke typer fisk vi ser på avlesningen av ekkoet.

Jeg kan dessverre ikke så mye om emnet, men jeg har venner og familie som ikke jobber med annet. Om hva vi oppfatter som lyd kan jeg litt om ettersom jeg har hatt gleden av å mikse lyd og lært om det blant annet gjennom opplæring av «proffer fra ElektroVoice», føler jeg at jeg kan uttale meg litt mer presist om dette.

Derimot vet jeg en del om elektromagnetiske felt, energifeltberegninger var en del av min fagkrets. Vi måtte beregne støy så ikke magnetfeltene kom i konflikt med radiobølger etc. benyttet blant annet i forbindelse med radaranlegg om bord på skip. Er strømstyrken stor nok kunne en skipsradar påvirkes av de elektromagnetiske felt som omgir kobberskinnene som leder strømmen i blant annet hovedtavla, særlig om det dreide seg om likestrøm som benyttes i enkelte togferger.

Når vi snakker om radar, som vi gjør med radioapparater og mobiltelefoner, snakker vi hele tiden om bølge lengder. Bølgelengden gjengis gjerne i kHz og opp til GHz, men det er like fullt frekvensen vi snakker om. Nå har radiobølger det til felles med hva vi oppfatter som lys, de er energibærere og kan som sådan bevege seg gjennom det tomme rom. Energibæreren er og blir fotoner for alle energibærere som beveger seg med lysets hastighet gjennom det tomme rom, og energibæreren forandres ikke i atmosfæren. Dette vet vi fordi vi kan motta radiosignaler (lavfrekvente svingninger av fotoner) fra satellitter, vi selv har sendt opp, med svak utgangseffekt, her nede på jorden.

Slik sett er det ikke forskjell på radar – radio signaler og lys, det som i første omgang skiller lys og radiobølger er frekvensen. Når vi så i tillegg, blant annet ut i fra Johann Wolfgang von Goethes fargelære (litt finnes på denne linken http://no.wikipedia.org/wiki/Goethes_farvelære om enn enkelt) ser at brytningen av lyset, på grunnlag av bredden og vinklene på et prisme, gir forskjellig farget lys, så er dette bølgelære. Øyet oppfatter de forskjellige svingningene som forskjellig farge, er det fordi øyet registrerer frekvensen som, forklart enkelt, fotonene svinger ved. Fotoner er for øvrig definert som: «Fotoner er masseløse elektromagnetiske bølger (partikler) med heltalls spinn som formidler den elektromagnetiske kraften. Denne virker mellom elektronet og kjernen og sammen med elektronets bølgenatur dannes orbitalene.» og tilhører undergruppen bosoner. (Definisjonen er hentet fra Wikipedia) Store norske leksikon har en utmerket artikkel om lys: http://snl.no/lys/lysets_kultur-_og_vitenskapshistorie

Det kan sies mye om emnet, men det er ikke det som saken, saken er at det er mange som uttaler seg, ofte med lynets hastighet i debatter, uforholdsmessig raskt og upresist. Noen ganger er påstandene som kommer direkte feil. Ofte brukes fremmedord, begreper feil eller på en ikke vanlig måte, dermed bør man kanskje definere hva man mener.  Det meste går an å utforme slik at nesten eller ingen forstår det man skriver, eller man benytter seg av fagterminologi som benyttes i relativt lukkede miljø. Det vil jeg også gjøre om jeg snakker til fagfolk innen mitt fagområde, men da vil ikke de som ikke har studert faget forstå det.

Jeg er ikke ute etter å henge ut noen, og dette er ikke et innlegg for eller imot Guds eksistens, men et forsøk på å få mange til å være mer presise når de uttaler seg. Selv innenfor fagområdet jeg en gang i tiden hadde som spesialitet, som elektromagnetisme, elektromagnetiske felt og problemer ved kortslutninger, vil jeg være svært så forsiktig når jeg skal uttale meg og sjekke fakta grundig. Det er ikke alltid så enkelt som det ved første øyekast kan se ut.

Derfor ville jeg f. eks. undersøke med Hans Petter Halvorsen, om jeg husker rett, når det gjelde visse typer lim til frontruter, men kanskje ikke med Hans Petter om vi skulle diskutere elektromagnetiske felt rundt høyspentledninger eller hvordan motta og skille ut svake radiosignaler fra satellitter. Da ville jeg spørre og undersøke med venner som kan mye om og forsker på, og faktisk er verdensledende innen områdene.

Kjør gjerne debatt, men bruk gjerne litt tid og sjekk fakta før man skriver med for store bokstaver. Det gjelder oss alle,

Vi kan ikke høre et atom, vi kan ikke se et foton, men atomer og fotoner er viktig for hvordan vi oppfatter omgivelsene våre. Og som Hans Petter tidligere har påpekt, er vår evne til å oppfatte atomer og fotoner svingninger svært så begrenset når det kommer til frekvensområde vi oppfatter.

Med vennlig hilsen

Fredrik

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Atle Pedersen

9 innlegg  7651 kommentarer

Publisert nesten 7 år siden

Men man også legge litt godvilje til og forsøke å skjønne hva folk mener, fremfor å henge seg opp i enkelte unøyaktigheter. Når man diskuterer er det meningsinnholdet som er viktig. Vi skriver ikke vitenskapelige artikler. Dessuten er det slik at språket i seg selv er unøyktig.

Når vi for eksempel snakker om å "se et foton", en diskusjon jeg husker jeg har vært innom og argumentert for at "joda det kan vi", så er vi så på grensen av begrepet "se" sitt innhold at det ikke er noen fasit på hvordan vi skal bruke begrepet.

Skal vi være helt strenge så er det å se en kognitiv funksjon. Når vi ser noe så er det en opplevelse i hjernen. "Rødt" er for eksempel ikke en frekvens men en opplevelse. Slik sett er farger i streng forstand ikke en egenskap ved objekter. Det er dermed unøyaktig å si at "rosinpakken er rød". Men det er slik vi bruker språket, alle skjønner hva som menes, og kverrulere på påstanden er kun relevant i helt spesielle diskusjoner der vi har behov for å forstå forskjellen på materialets egenskaper, lysets frekvens og nervesystemets tolkning av informasjonen.

Når vi er noe, via øyet, så er det fordi fotoner påvirker staver og tapper i retina. Disse reagerer så ved å sende signaler via aksonet sitt til andre nerveceller. Retina kan reagere på enkeltfotoner. Men det skal noen flere til før vi kan oppfatte det.

Så er spørsmålet, når vi i et helt mørkt rom oppfatter ti fotoner samlet som et lite lysglimt, har vi da sett disse fotonene?

Da kan vi begynne å kranlge. "Nei, å se fotoene er å se hvordan de ser ut." "Ja, fotonene gir oss en se-opplevelse".

Eller vi kan la være å krangle og bare akspetere fakta, fotonene interagerte med retina, det ble sent signaler via synsnerven til occipitalloben og videre til den delen av cortex som ga oss en opplevelse av et lysglimt.

Så er det underordnet om vi kaller dette å "se fotonet" eller ikke. Språket representerer en idé, og ikke fakta i seg selv. Det handler om vilje til forståelse, og å forstå at språket beskriver virkeligheten. Og som all beskrivelse, alle modeller, vil det alltid være unøyaktig.

Kommentar #2

Fredrik W. H. Steensen

101 innlegg  846 kommentarer

Men informasjon og kunnskap misbrukes.

Publisert nesten 7 år siden

Det var ikke meningen å henge ut deg, men å sette fingeren på et problem, nemlig det at alt for ofte brukes kunnskapen halvveis og feil. Jeg ventet lenge før jeg la det ut, men når mennesker skriver om noe jeg kan noe eller mye om og hevder noe annet enn hva jeg tidligere har lært, undersøker jeg om det har kommet noe ny kunnskap. Ofte har det vist seg at det har ikke kommet ny kunnskap, men at de målingene vi kan foreta, den kunnskapen vi så har ervervet oss, tolkes ut over alle proporsjoner. Noen ganger har det gått så langt at selv de av mine venner som virkelig er flinke på et område ikke kjenner seg igjen i det som står skrevet.

Når så man begynte å debattere, i en debatt hvor jeg er fullstendig uenig med Sverre, begynner å uttale seg om tema som jeg tidligere har jobbet mye med og jeg ikke kjenner meg igjen, så reagerer jeg. Slik var tilfellet med fotoner, eller enhver elektromagnetisk bølges energibærer, så reagerer jeg instinktivt fordi en feiltolkning kan gi feil resultat. Jeg vil da forsøke å informere om at det er stor mulighet for at man tar feil innenfor et fagfelt. Alt for ofte så blandes kortene og når man undersøker nærmere så blir resultatet annerledes enn hva man skulle tro. Dette har skjedd gang på gang, og derfor mener jeg man skal undersøke påstandene og om mulig kvalitetssikre disse. Tilfelle med det å se fotonene er ikke det verste, tror jeg, men helt klar ut i fra mitt arbeid med magnetfelt, det jeg følte meg mest kompetent til å skrive enkelt om.

Ofte når man går inn i et problem, viser det seg at påstander ikke er bevist, men de brettes med bred penn som udiskutable fakta. Man trekker frem sitater av kjente personer uten å ta hensyn til etnisk bakgrunn, og ikke minst uten kulturell forståelse for hva kulturen innebærer. Eller mange kaster historiske fakta over bord for å fremheve sine egne standpunkt og kunnskaper. Jeg savner at man faktisk sjekker litt mer om bakgrunnsmateriale før man uttaler seg alt for bombastisk. Noe av dette vil jeg komme tilbake til når jeg får lest ferdig de historiebøkene jeg nå holder på med, annet krever en god del mer bakgrunnsundersøkelse før jeg kan uttale meg. Det som er viktig er at man faktisk har, så langt som mulig, vitenskapelig grunn for å hevde som man gjør om man sier man forholder seg til fakta.

Man kan selvsagt si det samme om tro, og bare for å gjøre det klart, om historien slik den er gjengitt i Bibelens historiske bøker, og historien i tiden når Kristus Jesus levde, hvordan det ser og så ut der han var, ikke hadde passet inn i datidens virkelighet slik den gjør, ville jeg forkastet troen. Men ennå har jeg ikke funnet noe i historiebøkene, om beskrivelsen i tiden, som tilsier at de historiske bøkene direkte er feil. Litt annerledes beskrevet enn andre steder, men slik er det med mye av de historiske beskrivelser av nyere hendelser også, alt avhengig av hvem som skrev historien. Se bare på debattene mellom Gule og Hårstad, som begge igjen skiller seg fra mine drusiske venners beskrivelse av de samme hendelser. Slik er mennesker. Dessverre.:-(

Kommentar #3

Svein Nyborg

86 innlegg  4514 kommentarer

Våre underutviklede sanser begrenser oss

Publisert nesten 7 år siden

Det er opp til oss å forstå at studier om den usansbare verden er forutinntatt fordi vi undersøker med hjelp av våre sanser som middel, våre verktøy, og vårt intellekt. Vitenskap er klar over dette og erkjenner dette som en begrensning siden bildet av vår verden avhenger av nivået av vår utvikling, og på neste nivå, vil dette endre seg. Absolutt kunnskap om naturen i rammen av vår verdens hittil kjente metoder er uoppnåelig. Jo mer vi trenger inn i atomet, vil et helt univers oppdages og uendelige lag av kunnskap avdekkes.

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere