Ukraina; hva er det med demokratiet i øst?

På tross av at det angivelig er de ytterliggående gruppene i demonstrasjonen, samt ordensmakten, som står for den etter hvert omfattende og grove voldsutøvelsen, virker det samtidig like tydelig at demonstrasjonen har bred legitimitet i folket. Nøyaktig hvor bred nekter Yanukovych oss å finne ut, da han ikke er villig til å utstede nyvalg. Jeg konstaterer allikevel at over 800 000 på et tidspunkt deltok i demonstrasjonen, og at den nå har vart i rundt tre måneder. Vi snakker altså uansett ikke om en håndfull småirriterte dissidenter.

Bakgrunnen for hele denne borgerkrigsliknende tilstanden virker til å kunne spores tilbake til den kalde krigen, noe Obama også mistenker, da han senest i dag føler at han offentlig må understreke, og betrygge, at dette ikke er en brikke i et kaldkrigsetterspill («a Cold War chessboard»). De seneste tre måneders politiske aktivitet virker oversiktlige nok; Yanukovych søker seg mot Russland, store deler av folket søker vestover, mot EU. Partene står hardt mot hverandre. Likvideringer, skarpskyttere og dødstall nå sannsynligvis oppe i det tresifrede peker mot dype sår; slike som uansett hvor godt de helbredes alltid etterlater stygge arr.

Så til poenget med de ovenstående skriblerier. Fra mitt ståsted her i det for tiden trygge, om noe værharde nord, virker Yanukovych manglene evne til handling utilgivelig. Han skulle for lengst utskrevet til nyvalg. Vi er en evighet unna mistillitsforslag og kabinettspørsmål; det er som flere kommentatorer har vært inne på, et spørsmål om demokratiets være eller ikke være. Altså, er det noe som ikke kommer til overflaten her? Og videre, hva slags kanaler mangler i Ukraina som gjør slike opptøyer som vi nå er vitne til «nødvendige»? Jeg klarer på mitt nåværende grunnlag ikke se annet enn en styringsform som er et demokrati kun i navnet, og som i all hovedsak styres bak kulissene.