Tor-Olav Foss Baldersheim

76

Hva en enkel test kan fortelle...

Etter nyttår sendte jeg en prøve til et amerikansk selskap som har som forretningsmodell å fortelle sine kunder hva deres DNA beretter om. Jeg fikk ingen vonde overraskelser, men har fått hakeslepp over hva som kan leses ut allerede.

Publisert: 20. feb 2014

For et par dager siden fikk jeg resultatene av en test jeg hadde sendt til et amerikansk selskap, av nysgjerrighet primært. Jeg fikk vite litt om hva arveinstruksene i cellene mine forteller om meg, om mine helseutsikter, og min nære og fjerne familiehistorikk.

I løpet av få timer dukket det opp slektninger fra firemenninger og utover, nesten 1000 i tallet, over store deler av verden, fordelt på kartet. Jeg ble kontaktet av to, blant annet en inder som håpet å få hjelp til å få vite hvordan vi var i slekt, ettersom familien hans var indiske i flere generasjoner. Basert på en markør på y-kromosomet kunne testen spore historien spore farslinjen min til Nord Irland, mens det meste andre var skandinavisk eller nord-europeisk. Enda lengre tilbake hadde de til og med en undersøkelse som fortalte hvor mye neanderthal som var i meg. 2,5 % for de som lurer, mot 2,7 % i snitt for europeere!

Ønsker du å gå videre å teste på nære slektninger?”

Jeg takket ja. Det var som ventet ingen info om nyere slektsforhold som kunne være forskjellige enn hva man hadde trodd. Kun et som var eldre, den indiske seksmenningen, som lurte på hva som hadde funnet sted på 1800-tallet…

Selskapet kunne videre opplyse meg om min øyefarge og at jeg var mer langdistanseløper enn sprinter, at min hårfarge var brun og så videre, før selve helseopplysningene, som var det som jeg mest var nysgjerrig på å få testet.

”Vil du vite risikoen genene tilsier for at du kan få følgende sykdom: …. ?”

Gledelig var det at jeg ikke var bærer av noen arvelige sykdommer og stort sett så hadde jeg normal risk for det meste og ingenting avskrekkende, om en ser bort fra at det var noe mer sannsynlig at jeg ble overvekt enn snittet. Til gjengjeld var det mindre sjanse for både gikt og Alzheimer. Så i følge testen kan jeg kanskje se frem til en alderdom som smålubben, bevegelig og med klart hode.

Dette er bare starten. Inne på siden ble jeg stilt spørsmål om alt fra allergier til om jeg var en dag eller nattperson, som vil bli statistisk grunnlag som kan testes opp mot ulike DNA-kombinasjoner. Selskapet søker også gjennom vitenskapelige publikasjoner og det slår det meg at det kun skrapes i overflaten av hva som kan leses ut av informasjon i cellene.

Dette var jeg selvfølgelig klar over før jeg meldte meg inn og selv resonnerte jeg dit hen at jeg hadde mest bruk for informasjonen og så langt angrer jeg ikke.

Samtidig noe litt skremmende å tenke på hva som måtte kunne leses ut i fremtiden og hvordan slike tester under gitte omstendigheter ville kunne gi av ubehagelige opplysninger.

Hva tenker dere andre?

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Erling Grape

57 innlegg  1046 kommentarer

En klype salt

Publisert nesten 6 år siden

Nå er ikke jeg i stand til å vurdere din DNA-test og de opplysninger som testselskapet bringer deg, men det rinner meg i hu en historie jeg hørte for noen år siden.

Etterhvert som mange med afrikanske røtter slo seg opp i det amerikanske samfunnet, ble de naturlig nok også interessert i sine røtter og hvilket område i Afrika deres forfedre kom fra. Naturlig nok var ikke dette like klart for slavenes etterkommere. Det oppstod dermed et marked for gentester som en rekke slike gentest-selskap utnyttet gjennom å selge disse testene i dyre dommer.

I etterkant viste det seg at disse informasjonen fra disse testene ikke alltid var så mye å stole på. De genetiske markørene kunne like gjerne vise til avstamming fra Tsjad som fra Nigeria i samme prøve. Men informasjonen fra disse selskapene fremhevet gjerne det ene alternativet selv om det andre kunne være like aktuelt ettersom de kjente sitt marked og hva som var viktig: "Oh my God! My ancestors lived in Chad".

Det som var viktig for disse som lot seg teste var selvsagt at de fikk tilknytning til en historisk og geografisk bakgrunn de ikke ante om selv om denne bakgrunnen i virkeligheten hadde like stor sjanse til å være noe annet.

Kommentar #2

Leif GuIIberg

72 innlegg  6375 kommentarer

Publisert nesten 6 år siden

Dette med slektskap til en seksmenning i India høres spennende ut, men les først denne siden.

Kommentar #3

Tor-Olav Foss Baldersheim

76 innlegg  1162 kommentarer

Publisert nesten 6 år siden

@Grape

Forsåvidt. Det de i de testene trolig testet på var markørene på mannlig eller kvinnelig kromoson, som nummereres med bokstaver og noen tall. Min var R1b1.. i følge National Geographic. 23andMe ga mer info og detaljerte typen til Nord Irland primært, men da skal man mange ledd tilbake fort. Når selskapet samtidig mener at jeg er 0,6 % britisk og irsk, ikke inkludert de delene som vagt er spesifisert til Nord Europa, så er det klart at det ikke er der de fleste av mine forfedre kommer fra, gitt at testene er pålitelige, selvfølgelig.

Kommentar #4

Lilli Spæren

172 innlegg  2067 kommentarer

Vi er jo et mysterium for oss selv

Publisert nesten 6 år siden

Røtter, historie og følelsen av å høre til, og være i slekt er viktig for oss. Vi blir til i møte med slike fortellinger.

Til tross for stor individualisme, så trenger vi fortsatt opplevelsen av tilhørighet. Vi er flokkdyr.

Jeg lurer noen ganger på hvordan jeg ville tenkt om mine foreldre, hvis jeg visste at jeg hadde en donorfar, eller en surrogatmor, eller om jeg var en tilfeldig utvalgt tvilling etter en fosterreduksjon.

Den reduksjonistiske måten som vi behandler hverandre på, kommer trolig også til å sette noen spor i våre gener i framtiden. Gener skrues jo av og på, og er foranderlige i møte med miljøet rundt oss hele tiden.

Og midt oppi dette, så har vi en sjel, og hva med den?

Mest leste siste måned

Visjon Norge som «Guds forrådshus»?
av
Cecilie Erland
15 dager siden / 1919 visninger
Tilbake til humanismen
av
Hans Anton Grønskag
6 måneder siden / 1732 visninger
Å bli forma til eit kristent liv
av
Hallvard Jørgensen
13 dager siden / 1721 visninger
Lengselen etter det evige hjem
av
Heidi Terese Vangen
6 dager siden / 1023 visninger
Rusreformen som gjør vondt verre
av
Constance Thuv
9 dager siden / 876 visninger
Prestekallet kommer innenfra
av
Maryam Trine Skogen
20 dager siden / 860 visninger
Hvorfor jeg er kristen
av
Geir Tryggve Hellemo
rundt 1 måned siden / 819 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere