Når de "kristne" innbyr til fyllefest

Sann kristendomVi tar avstand fra alt som er skammelig og ikke tåler lyset, vi bruker ikke knep og forfalsker ikke Guds ord. Åpent legger vi sannheten fram, og for Guds ansikt stiller vi oss selv fram så alle mennesker kan dømme oss etter sin egen samvittighet.  2. kor. 4:2

Sann kristendom har allltid åpenbart seg ved sann og inderlig omsorg og nød for sine medmennesker. En nød og omsorg for at vedkommende skal komme ut av alt som fører til lidelser, dom og død i livet. En omsorg som føder ord og gjerninger som innbyr til å ta imot Jesus Kristus som sin frelser og fornekte ugudelighet og de verdslige lyster. De fortapte ligger alltid de frelste på hjertet på en helt spesiell måte. Vår innstilling her, avslører hvem vi er og hvilket sinn vi har.

Jesu sinn:"Slik er heller ikke Menneskesønnen kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv som løsepenge for mange.»  Matt. 20:28

"For det ligger ikke villfarelse eller urene motiver bak vår forkynnelse. Vi farer heller ikke med svik.   Nei, Gud selv har prøvet oss og betrodd oss evangeliet. Derfor taler vi som vi gjør, ikke for å gjøre mennesker tilfreds, men Gud, han som prøver våre hjerter.   Vi opptrådte aldri med smigrende ord, det vet dere, heller ikke med baktanker om egen vinning; Gud er vårt vitne.  Vi søkte heller ikke ære hos mennesker, verken hos dere eller andre,   selv om vi kunne ha brukt vår myndighet som Kristi apostler. I stedet var vi som en mor blant dere, som når en hun steller med sine egne barn,  slik var vi blitt inderlig glad i dere og ville gjerne gi dere ikke bare Guds evangelium, men også vårt eget liv. Så høyt elsket vi dere.  For dere husker, søsken, hvordan vi strevde og slet. Vi forkynte Guds evangelium for dere samtidig som vi arbeidet natt og dag for ikke å være til byrde for noen av dere.  Dere, og Gud selv, er vitner om hvordan vi levde hellig, rettskaffent og uklanderlig blant dere troende. Dere vet også at vi var mot hver enkelt av dere som en far mot sine barn: Vi formante, oppmuntret og ba dere inntrengende om å føre et liv verdig for Gud, han som kaller dere til sitt rike og sin herlighet.  Derfor takker vi stadig Gud, for da dere fikk overlevert det Guds ord som vi forkynte for dere, tok dere imot det – ikke som menneskeord, men som det Guds ord det i sannhet er. Og dette ordet er virksomt i dere som tror."
1. Tess.  2:3-13

Vi har ikke fått verdens sinn. Verdens sinn bryr seg lite om sin neste. Det verdslige sinnet er mer opptatt av fordeler og hva ens neste kan bidra med for å ens egen fordel. Dette kaller Skriften "hat". "For også vi var engang uforstandige, ulydige, villfarende, træler av mangehånde begjæringer og lyster, vi levde i ondskap og avind, vi var forhatt og hatet hverandre;" Tit. 3:3

Hat er ikke nødvendigvis rettet direkte mot den det gjelder. Men når vi ser hva gjerningene og valgene fører med seg, så skjønner vi at menneskene hater hverandre. Tenk bare på hvordan de bærer seg ad når det gjelder å utnytte hverandre. Det er få i vesten som bryr seg om den fattige. De lever i velstand og rikdom. Allikevel består mesteparten av deres tanker og beveggrunner i å skaffe seg enda mer, finere og flottere. Ettersom jeg allerede har mer enn jeg trenger, så betyr dette at mitt strev etter mer, fratar min neste det han mangler. Dette er hat og forakt mot den fattige. Men få er i stand til å erkjenne og ta dette inn over seg.

Når Kristi sinn blir vårt sinn, vil våre liv være et offer for andre. Det er ikke oss selv som ligger oss på hjerte lenger, men de andre, at de også må bli frelst. Vi begynner derfor å gjøre oss venner med den urette mammon. Resultatet av denne omsorgen er at vi selv blir fattige, for å gjøre andre rike i Gud. Slik at også de kan komme inn i det samme sinn og for å bære frukt for evigheten.

Det blir evangelisk liv og virksomhet. Mennesker som møter oss på sin vei, kommer på valg og må ta stilling til Jesus og det evige. Vi formaner og vi legger vinn på å være gode eksempler til etterfølgelse i alt.

Vi gjør ikke forretninger på andres undergang og synd. Vi formaner heller til rettferd, avhold og minner om den dommen som står foran oss alle. Der vi skal dømmes etter våre ord og gjerninger.

Men da han talte om rettferdighet og selvbeherskelse og om dommen som skal komme, ble Feliks skremt og sa: «Det er nok for i dag. Gå, men når jeg får tid, skal jeg tilkalle deg igjen.» Apgj. 24:25

I dag har de kristne fart vill i mange sammenhenger. Forsamlingene har blitt til forretninger hvor målet helliger midlet. Derfor har de begynt å arrangere fyllefester i stedet for vekkelsesmøter for de vantro. Dette for å tjene penger på den synd og skam som hedingene søker og elsker. Man lager derfor egnende fasiliteter for fyll, hor, utukt, fråtseri og luksus. Slik at alle synderens behov og lengsler skal bli tilfredsstil når de kommer til deres arrangement for å nyte livet enda en stakket stund.

De som holder på slik elsker ikke sin neste. Nei, dette må kalles egenkjærlighet og hat. Pengekjærhet og kynisk utnyttelse av den vantro som ikke forstår bedre.  Det er ikke å elske sin neste å stå på søndag og formante mot fyll og hor, mens man neste lørdag innbyr synderne til fest og fyll. Nei, det er hat. Det eneste motivet man har for å hjelpe menneskene til mer synd og skam, er at det gir klingende mynt i kassen som skal betale for enda bedre fasiliteter og enda mer tilrettelegging for nytelse og fyll for den fortapte.
Hvis det er noen som lurer på eksempler på hva jeg skriver om, så er det bare å ta en titt her: 
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=196856

Herren er meget vred på denne "kristendommen" og kommer selv til å dømme den. Du som ennå ikke har latt deg bedra av horkvinnen som kler meg Kristi navn, bør vende disse ryggen. Gå ut fra henne! - lyder Skriften.  Hør, og vend deg bort fra disse! Forsvarer du slik virksomhet og bidrar til slik forførelse, så skal Herren selv komme over deg og ta et oppgjør med deg.

Frykt for at han vender seg bort fra deg til evig tid og overlater deg til et sinn som ikke elsker hans lov, bør ramme deg. For han skal selv sørge for å føre den vill som har behag i uretten og ikke elsker Sannheten.

"Med all slags urett forfører han dem som går fortapt, fordi de ikke ville elske sannheten så de kunne bli frelst. Derfor sender Gud over dem en villfarelse som gjør at de tror løgnen. Slik skal de få sin dom, alle de som ikke trodde sannheten, men hadde sin glede i uretten. 2. Tess. 2:10-12

Deretter hørte jeg noe som lignet et mektig kor fra en stor skare i himmelen. De sang: Hallelujha, Seieren, æren og makten tilhører vår Gud, for sanne og rettferdige er hans dommer. Han har dømt den store horen, hun som ødela jorden med sitt horeliv. Av hennes hånd har han krevd sine tjeneres blod. Igjen ropte de: Halleluja! Røyken fra henne stiger opp i all evighet. Åp. 19:1-3

"Fra himmelen hørte jeg en annen røst: «Dra bort fra henne, mitt folk, så dere ikke tar del i hennes synder og ikke rammes av hennes plager. For syndene hennes har tårnet seg opp helt til himmelen, og Gud er blitt minnet om all den uretten hun har gjort. Gi henne igjen like for like,ja, gi henne dobbelt tilbake for alt hun har gjort, og skjenk dobbelt opp til henne i begeret hun selv har skjenket opp. Gi henne like mye pine og sorg som hun selv har unt seg av prakt og luksus.For hun sier i sitt hjerte: Jeg sitter som dronning, jeg er ikke enke, og sorg skal jeg aldri vite av. Derfor skal plagene hennes komme på én og samme dag: død og sorg og hungersnød,og hun skal brennes opp med ild. For mektig er Herren Gud som dømmer henne.»Åp. 18:4-8

Her en en link til en artikkel av Johan Oscar Smith som omhandler noe av den samme styggedommen som jeg har nevt over her. Desverre er det nødvendig med brukernavn og passord for å få lov å lese slike herligheter på Smiths venner sin nettside. Så har du ikke det, så får du ikke tilgang til å lese. 

Kristi frihet og kirkelig syndetrelldom

Slår linken klikk før eller siden, så søk på "kirkelig syndetrelldom" når du er innlogget på Brunstad portal og har trykket deg inn på litteratur. 

Artikkelen er å finne i Skjulte Skatter, november 1931 og er forfattet av Johan Oscar Smith.