Barneperspektivet

I den kirkelige debatten om likekjønnet ekteskap har voksenperspektivet hittil stått i fokus. Er det ikke på tide å fokusere på barns rettigheter og behov? Mange kirkelige aktører unnlater å snakke om barnas situasjon, enda retten til barn var hovedgrunnen til at Partnerskapsloven ble avskaffet og erstattet av den kjønnsnøytrale ekteskapsloven.

1.  ØNSKETENKNING FRA FLERTALLSBISKOPENE
De 8 biskopene som sier ja til likekjønnet ekteskap, skrev 17. oktober 2013 i sin anbefaling til Kirkemøtet: «Vi fastholder fortsatt at det er mulig å være tilhenger av likestilling mellom heterofile og homofile når det gjelder adgang til å inngå ekteskap, og samtidig være imot den tilsvarende likestilling når det gjelder adgang til adopsjon og assistert befruktning.» Dette er med respekt å melde ren ønsketenkning. Ekteskapslovens og Stortingets klare intensjon er nemlig "full likestilling".

2. KIRKELIG B-EKTESKAP?
Ekteskap uten rett til barn vil ikke være ekteskap, men partnerskap. Både politikere og aktivister vil ved en slik ordning anklage kirken for å innføre etB-ekteskapeller"partner-ekteskap".

Hvordan skal kirken i praksis gjennomføre et slikt prosjekt? Må parene love at de aldri skal skaffe seg barn? Vil kirken nekte å vie eller velsigne par som allerede har skaffet seg barn? Slike løsninger vil føre til skandaleoverskrifter og skape et massivt press fra politikere og media, fra LLH og Åpen Kirkegruppe.

3. NÅR MOR ELLER FAR ER OVERFLØDIG
I den kjønnsnøytrale ideologien blir to menn eller to kvinner definert somrette ektefolk. Betydningen av mann og kvinne, mor og far er oppløst. Planlagt farløshet og morløshet blir en nødvendig og naturlig del av definisjonen på en normal familie. Hvis kirken tilpasser seg denne ideologien, vil det bety et radikalt brudd med det kirken hittil har lært om ekteskap, foreldreskap, familie og barn.

4. INGEN VEI UTENOM
Barn hører naturlig med i tenkningen om ekteskapet i alle kulturer til alle tider. Men ettersom likekjønnede ektepar ikke kan få barn på naturlig måte, legger samfunnet til rette for at de skaffer segbarn på kunstig vis– via fremmed sæd eller egg, donorer eller surrogatmødre. Dette blir en del av pakken som kirken må godta, dersom ekteskapsteologien blir kjønnsnøytralisert. Det finnes faktisk ingen vei utenom, uansett hvor mye man misliker det.

5. EN UAKSEPTABEL FAMILIEIDEOLOGI
Barneloven §4a sier: Et barn som har fått en "medmor", har ingen far. Medmor erstatter far og hans slekt for all framtid. Hun overtar alle fars rettigheter og plikter. En kirke som har Jesus til forbilde, kan ikke legitimere en slik familieideologi.

6. KJÆRLIGHET OG RESPEKT – OVERFOR BARN
Kristne er kalt til å møte lesbiske, homofile, bifile, transpersoner og alle mennesker medrespekt og kjærlighet. Men det må aldri skje på bekostning av barns gudgitte rett til sin mor og far. Kirken viser ikke Jesu kjærlighet og respekt overfor barn hvis den godtar at mor eller far blir definert som overflødig og irrelevant i barns liv.

7. USYNLIGGJØRING AV BARNEPERSPEKTIVET
Ikke bare biskoper, men også Samlivsutvalgets utredning fra i fjorusynliggjør barneperspektivet. Av uforståelige grunner opplyses det på side 11 at man har valgt å ikke gå grundig inn i tematikken omkring barn. Et av de aller viktigste problemene ved likekjønnet ekteskapblir altså ignorert! Voksenperspektivet gjennomsyrer hele utredningen.

8. MANIPULERENDE RETORIKK
Ved å bruke barneperspektivet ser man lett at retorikken om"diskriminering","rettigheter" og "likestilling"er manipulerende. Det er jo barna som blir diskriminert, mister rettigheter og ikke blir likestilt med andre barn når staten legger til rette for planlagt farløshet og morløshet. Dette er et resultat av at mor-far-barn-relasjonen ikke lenger regnes som samfunnets unike grunncelle.

- - - - - - - -

Dette innlegget er en lett redigert utgave av en helsides info-annonse som Stiftelsen MorFarBarn publiserte i Vårt Land i går, 19. februar. Annonsen i PDF-format kan leses her: http://www.morfarbarn.no/files/Barneperspektivet---medium.pdf