Karima Solberg

1

Fordi jeg elsker Gud

Siden det har vært litt nyskjerrighet på meg, min bakgrunn og hijaben som til tider avsporer debatten deler jeg en liten artikkel om emnet,

Publisert: 25. des 2010

Fordi jeg elsker Gud

Karima Solberg

Billedkunstner

 

I 1987 konverterte jeg til islam i en alder av 20 år. Selve konverteringen var en meget personlig prosess som handlet om en søken etter Gud og jakten på den sanne religionen.

Det hele begynte med en følelse av at noe manglet, deretter en søken etter det som manglet. Siden kjente jeg en tiltrekning, et ønske om å være lydig, et ønske om å være velbehagelig for Gud ved å bøye meg og la min vilje vike for Hans vilje. Praksisen lærte meg hengivenhet som kuliminerte i et personlig kjærlighetsforhold hvor hijaben er min synlige del av pakten mellom meg og Gud.

 

 Den første kvinnen jeg møtte med hijab som gjorde et varig inntrykk på meg var en norsk konvertitt. Hun ledet en studiesirkel i Det Islamske Forbundet. Sirkelen var åpen for alle, både muslimske kvinner med og uten hijab deltok og en del ikke muslimer som ville lære om islam.

 Den norske kvinnen ble mitt første forbilde på hijab. Jeg kunne ikke se meg mett på henne der hun innviet oss i troens mysterier iført hodeplagg i sarte pastellfarger som gikk under navnet khimar eller hijab om du vil. Hun hadde et vakkert smalt ansikt med store blå øyne og hun hadde et indre lys som strålte over hennes ytre skjønnhet. Det var ikke hennes fysiske attributter som fenget meg, men jeg så en åndelig skjønnhet hos henne som jeg ikke hadde sett hos noen andre tidligere. Det var som om hennes tildekte ytre tillot hennes indre kvaliteter i å tre tydeligere frem. Jeg var fasinert.

 

 Alle lærde er enige om at de surer som handler om tildekning i Koranen impliserer tildekning av hår og hals. Koranen anvender flertallsformen av ordet khimar. Leksikalsk betydning av dette ordet er et hodeplagg som dekker hele hodet. Noen ordbøker sier også at khimar inkluderer tildekning av ansiktet, her er skriftlærde uenige om det er et obligatorisk påbud å dekke ansiktet eller ikke. Språklig sett er det ingen rom for tvil om at khimar betyr tildekning av håret da khimar også kan brukes som begrep for mannens turban.

Khimar er synonymt med burqa som er tildekning av hele kroppen, og hijab som betyr dekke eller skille være seg i form av en gardin eller et hodeplagg.

Å ta på hijab, khimar eller burqa handler om å være lydig mot Gud, å gi respons på et guddommelig påbud som Gud har gitt til de troende kvinner.

 

    ﴾Og si til de troende kvinner at de skal dempe sine øyekast og holde sitt kjønnsliv i tømme, og ikke vise sin pryd, unntatt det av den som kommer til syne. La dem trekke hodesløret (bi-khumuri-hinna) over sine bryst og ikke vise sin pryd til andre enn sine menn, sine fedre, svigerfedre, sønner, stesønner, brødre, nevøer eller deres hustruer, eller sine slaver, eller menn som betjener dem, men er hinsides kjønnsbegjær, eller barn som ikke forstår seg på kvinners nakenhet. La dem heller ikke trampe med føttene slik at det kan erkjennes hva de skjuler av pryd. Omvend dere alle til Gud, dere troende, så det må gå dere godt!  ﴿   24:31

 

De første troende kvinner oppfattet åpenbaringen av dette verset som et påbud om å tildekke hår og hals, noen oppfattet det også som et krav om å tildekke ansiktet.  Kvinnene reagerte momentant og begynte å dekke hår, hals og bryst umiddelbart. De tok det som var nærmest tilgjengelig for tildekning. Noen bar allerede et hodeslør som de lot henge fritt nedover ryggen mens brystet var åpent. Dette hodesløret ble nå dandert på en annen måte slik at halsen og brystet også ble tildekket. Andre kvinner tok lendekledet sitt izar og brukte det som khimar, mens atter andre kuttet i stykker gardinene for å lage en niqab ansiktsslør for å dekke ansiktet.

 

Etter at jeg hadde konvertert var det ikke et spørsmål om jeg skulle bruke hijab eller ikke, men når. Jeg tror at hijab er et guddommelig påbud og er en fysisk manifestasjon av en indre overbevisning og jeg kunne like godt gjøre det først som sist.

Hver søndag tok jeg på hijab for å gå i moskeen, fem ganger i døgnet tok jeg på hijab for å gjøre salah, den rituelle tidebønnen. Jeg hadde kjøpt vakre bønneklær fra Indonesia, et stort hodeplagg som gikk ned over hoftene og et fotsidt skjørt i lys lavendel med hvite blonder. Jeg husker det duftet deilig av sjasmin. Når jeg sto opp før daggry iførte jeg meg andektig bønneklærne for å møte min Skaper. Hjertet skalv der jeg sto alene i nattemørket og ba og leste frem mine første surer fra Koranen så vakkert jeg kunne.

Å vaske meg for bønn og ta på bønneklær er å gå inn i en annen tilstand, en ren hellig tilstand som tillater meg å stå frem for Allah og lese frem Hans egne ord. Jeg vet at englene som er skye skapninger kommer i flokk og følge for å lovprise Gud sammen med meg og være vitner til bønnen.

Bønnen og moské besøkene gjorde meg fortrolig med å tildekke meg og en dag bestemte jeg meg for å ta på hijab når jeg skulle ut for å handle. Etter den dagen begynte jeg å bruke den fast. Hijaben bidro til en ny identitetsdannelse som troende, speilbildet mitt fortalte meg at der er en troende kvinne. Den minnet meg også på at som troende kan jeg ikke oppføre meg dårlig, men må strebe for å utvikle en god karakter og oppførsel for å være velbehagelig for Gud og et godt eksempel for andre mennesker.

I begynnelsen gjenkjente ikke nordmenn meg som muslim. De så min lyse hud og blåe øyne og flere tok meg for å være en nonne. En ung mann kom bort til meg en dag og spurte forferdet:«Er du virkelig nonne, du som er så ung!»

En annen trodde jeg bar en type nasjonaldrakt fra Island. Moren min reagerte ganske negativt i første omgang og lurte på om jeg skulle på karneval! Denne bemerkningen såret og det så hun. For å gjøre det godt igjen hentet hun frem et vakkert indisk sjal med rosemønster og vevde sølvtråder som ga sjalet et fint skimmer. «Skal du først gå med den der, får du være litt fin da,»bemerket hun.

Reaksjoner på min klesdrakt har vært av ulik karakter opp gjennom årene. Noen synes den er vakker og gir komplimenter for fine farger og mønstre, andre uffer og akker og lurer på hvorfor i all verden skal man gå slik i Norge.

Profeten Muhammad fred være med han ga anvisninger om at klesdrakten skal dekke hele kroppen, skjule kroppsfasongen og ikke være gjennomsiktig. Bare ansiktet og hendene skal være synlig i det offentlige rom der det befinner seg menn som man teoretisk sett har lov å gifte seg med. Jeg har variert mitt utrykk av hijab i forhold til tid og sted, men har alltid prøvd å være lojal mot dette grunnidealet. Det betyr at når jeg har reist til Saudi Arabia har jeg dekket meg mere i pakt med det som er vanlig i Saudi Arabia og har derfor også dekket ansiktet når jeg har oppholdt meg der. Under langtidsopphold i Syria har jeg kledd meg i alle varianter av hijab fra bukse og tunika til full tildekning inkludert ansiktet. I Norge går jeg i alle typer vide klær, men avstår fra tildekning av ansiktet siden jeg ikke tror at det er et absolutt religiøst krav på lik linje med hijab, men personlig elsker jeg også å bruke niqab. Jeg finner ikke det vanskelig i samfunn hvor man er vant til å forholde seg til den. En syrisk selger vil se deg rett inn i øynene og kommunisere helt naturlig med deg. En slik naturlig kontakt vil man ikke oppnå ved å bruke niqab i Norge og jeg kan prioritere vekk niqaben til fordel for dialogen som jeg mener er helt grunnleggende og viktig. Hijab kan jeg ikke prioritere vekk på samme måte selv om det skulle oppstå noen skjær i sjøen på arbeidsplassen eller i forhold til familien. Den er obligatorisk og bæres med kjærlighet og hengivenhet.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #51

Svein Nyborg

86 innlegg  4514 kommentarer

Under kappa

Publisert nesten 10 år siden
Kjell G. Kristensen. Gå til den siterte teksten.

Svein, du må ikke tulle deg så fælt inn i gardinhaugen, kom frem å diskuter skriftene på en ordentlig måte, innerst inne vet du jo at det er profetier alt sammen, og profetier skal en gang oppfylles de også. Om det så har skjedd, ja så skal det skje igjen, han sa så Gud da sønnen ba ham om å herliggjøre sitt navn; det har jeg gjort! Men jeg skal herliggjøre det igjen.

gjør man som man vil, der kan ikke fysiske nå inn med dine meninger. Jeg kan slå på elva med den og gå tørrskodd fram og tilbake mens du må svømme i teologi :-))

Kommentar #52

Kjell G. Kristensen

122 innlegg  13843 kommentarer

Nei, bruk heller hue...

Publisert nesten 10 år siden
Svein Nyborg. Gå til den siterte teksten.

Jeg kan slå på elva med den og gå tørrskodd fram og tilbake mens du må svømme i teologi :-))

Åh, nei ... du kan' ke bruke bare beina, du må bruke hue ditt også, nytter ikke pakke det inn i hverken gardinstoff eller hijabber. Du kan finne deg en kobberslange og sette den på en stang og få den til å bite deg - da dør du ikke.

Kommentar #53

Martin Drange

125 innlegg  1114 kommentarer

Vanskelig å forstå

Publisert nesten 10 år siden

Det var interressant å lese innlegget ditt, Karima. Jeg skal ikke legge skjul på at jeg synes at det er trist at du mener at å gjemme deg i et slør, skal ha noe med fromhet å gjøre. At du faktisk tror at denne guden blir glad over at du går å gjemmer deg.

Men, hva skal man si..hvert sitt valg..

Kommentar #54

Magnus Husøy

19 innlegg  4123 kommentarer

Takk for ditt

Publisert nesten 10 år siden
Karima Solberg. Gå til den siterte teksten.

Takk til alle som tok seg tid til å lese mitt innlegg og kommentere det. Jeg beklager til dem som har kommentert, men ikke fått svar. Jeg har ikke tid til å debattere viderer da jeg skal bruke resten av ferien på å male til en kommende utstilling før arabiskstudiene starter opp igjen i januar.

Heisann. Takk for ditt bidrag her på Verdidebatt så langt. Jeg takker også for hyggelige svar på de spørsmålene jeg stilte.

Jeg opplever at jeg har fått et klarere bilde av en del sentrale sider ved islam gjennom å lese svarene dine, og jeg tenker da spesielt på; forholdet mellom tro og gjerninger og ;forholdet mellom guddommen og mennesket. Kort sagt så leser jeg ut av svarene dine at islam skiller seg klart fra kristendommen på de viktigste punktene (det indre) selv om språkdraktene kan minne litt om hverandre (det ytre). Jeg har tidligere prata med muslimer, inkludert muslimske misjonærer her i Norge, som har framstilt islam som veldig lik kristendommen. Derfor var det veldig nyttig å se de klare grensene som du drar.

Lykke til med kunsten, og godt nytt år! Mvh Magnus

Kommentar #55

Shoaib Sultan

55 innlegg  566 kommentarer

Takk Karima

Publisert nesten 10 år siden

Takk for et meget godt innlegg som beskriver din indre reise mtp bruk av hijab. Den reisen er ulik for alle, med ulike utgangspunkter og ulike sluttpunkter. Viktig å ha respekt for dette.

Kommentar #56

Svein Ole Hansen

100 innlegg  1578 kommentarer

Innspill - muligens av interesse

Publisert over 9 år siden
Tor Fagerhaug. Gå til den siterte teksten.

kilde:   
http://www.witness-pioneer.org/vil/Books/SM_tsn/index.htm

Dette er tatt fra Saifur Rahman al Mubakarapuris  som har skrevet Muhammeds memoarer med noen kommentarer fra min hånd.

Jeg er – som du allerede er kjent med, Tor - ikke historiker og kan av den grunn ikke legge frem materiale som jeg med historisk faglig sikkerhet kan skrive har avgjørende betydning for å fastslå omstendighetene rundt nevnte konfrontasjon. I min tilnærming er derfor Koranen et svært avgjørende dokument.

Som historiker er du sikkert kjent med at en fremstilling av en historisk hendelse med hensyn til mangel på uavhengig kildemateriale og dertil kildekritikk (som muligens kan sies å angå dette tilfellet) kan problematiseres. Dette forholdet synes ikke å være gjenspeilet i din kommentar. Det skulle vel ikke tilfeldigvis skyldes at du er noe forutinntatt mht Muhammed. Det siste antydet i vag erindring av det jeg har opplevd du ellers har skrevet angående Muhammed her på verdidebatt.no

Jeg googlet litt på nettet for å se om noe av historisk interesse eller interessante betraktninger var lagt ut omkring konfrontasjonen mellom Muhammed og den jødiske klanen Banu Quraysi ved Yathrib (senere Medina) - og fant dette. Jeg vil sette pris på å lese din vurdering av det jeg har linket til - selv om muligheten for dialog med deg på et faglig historisk grunnlag er begrenset fra min side.

Med vennlig hilsen Svein-Ole

Kommentar #57

Shoaib Sultan

55 innlegg  566 kommentarer

Helt riktig Svein-Ole

Publisert over 9 år siden

 

Tusen takk for linken Svein-Ole. I tillegg til dette kan det og være på plass å få med seg at vi faktisk ikke har Ibn-Ishaq sin biografi (memoarer er vel strengt tatt selvbiografi, så Safiur-Rahman Al-Mubarakpuri (rett navn) som døde nå for ikke så mange år siden skrev nok ikke memoarene, men biografien (sirah) til profeten.)

Safiur-Rahman Al-Mubarakpuri baserte sin biografi, som de fleste andre sirah forfatteren før ham, på Ibn-Ishaq. Problemet er at Ibn-Ishaq, som tidligere nevnt ikke er tilgjengelig for oss. En sak er at en oversettelse mister noe av verdien, men det er ikke det jeg snakker om.

Det vi har som folk ofte kaller Ibn Ishaqs Sirah (oversatt til engelsk av Alfred Guillaume.) Manuskriptet til Ibn Ishaq er altså ikke tilgjengelig. Han hadde imidlertid en student, al-Bakka´i. Han skrev en kopi med sine kommentarer til verket. Heller ikke hans verk er lenger med oss. Men Bakkai sitt verk ble kommentert av Ibn Hisham. Dette har vi tilgjengelig. I tillegg hadde Ishaq også en annen student, Salamah ibn Fadl al-Ansari som skrev noe tilsvarende. Dette verket er heller ikke tilgjengelig. Men finnes som referanser i verket til historikeren al-Tabari.
Så vi snakker altså om tredjehånskilder, i tillegg til de svakhetene som linken du lenket til pekte på Svein-Ole!

Kommentar #58

Svein Ole Hansen

100 innlegg  1578 kommentarer

Interessant

Publisert over 9 år siden

 

å lese, Shoaib Sultan. Det blir spennende å lese Tor Fagerhaugs kommentare(r) - som sikkert kommer etter hvert.

Vennlig hilsen Svein-Ole

Mest leste siste måned

Tåkelagt
av
Liv Osnes Dalbakken
rundt 2 måneder siden / 3707 visninger
Sover heile regjeringa?
av
Lisbeth Marie Austnes
15 dager siden / 1239 visninger
Når fest blir dom
av
Kristine Sandmæl
21 dager siden / 895 visninger
Er jeg rett kalt prest?
av
Julie Schjøth-Jovik
13 dager siden / 842 visninger
Takk og farvel, KrF
av
Kristofer Olai Ravn Stavseng
13 dager siden / 638 visninger
Nei, Lægdene, vi er ikke i mot kvinner
av
Mikael Bruun
rundt 1 måned siden / 608 visninger
Det viktigste er et godt arbeidsmiljø
av
Martin Enstad
25 dager siden / 569 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere