Siri Fuglem Berg

11

Vi trenger ikke enkle regler for premature

Hvorfor skal man ikke redde de aller minste også i Norge?

Publisert: 14. feb 2014

Dersom en 3-åring dør, er det en tragedie som aldri bør skje. Vi føler tydeligvis ikke det samme for premature babyer.

I land vi bør kunne sammenlikne oss med, redder de opp mot 80% av de tidligst fødte, mens en mindre andel får senskader. Det gir positive ringvirkninger for andre grupper syke babyer, som også får økt overlevelse. I Norge redder vi ca 20% av barn født i uke 23. Det debatteres om vi skal senke grensen ytterligere. Mange er imot, noe de begrunner med lav overlevelse og stor risiko for senskader. Men et liv med senskader er sjelden verre enn døden.

Studier viser at premature som vokser opp beskriver sin livskvalitet som like god som sine jevnaldrende, uavhengig av senskader.

Fare for senskader betyr heller ikke at det er feil å satse. Vi kan ikke vekte fysisk smerte opp mot gleden av å bli lest for eller holdt, eller mot gleden av å oppleve sol og regn. Det er umulig å måle livskvalitet. Man kan balansere de positive mot de negative sidene, men vi vet ikke hvor stor vekt vi skal ilegge hver faktor. Og hva med alle faktorer vi glemmer å ta med?

Det å tilbakeholde aktiv behandling for premature som ikke forventes å klare seg, for så å bruke det dårlige utkomme til å rettferdiggjøre avgjørelsen, blir et selvoppfyllende profeti. Dessuten blir vi dårligere til å redde eldre premature.

Eldre barn eller voksne med 20% sjanse for overlevelse vil alltid bli forsøkt reddet. Vi har ingen øvre aldersgrense for hjerte-/lungeredning. Det er betenkelig med en absolutt nedre aldersgrense, og det er betenkelig at vi tillater at premature, med like gode odds som eldre pasienter, legges til side for å dø. Kanskje skyldes vår aksept av praksis at premature ikke har opparbeidet sterk tilknytning ennå, kanskje skyldes det at vi er i gråsonen der abort tillates. Men menneskeverdet etter fødsel skal være konstant, vi skal beskytte og behandle pasienter uavhengig av ytre faktorer. Allikevel satses det i større grad på premature med eldre foreldre, etter kunstig befruktning, og der foreldrene har høyere utdannelse, enn de med yngre foreldre, uten utdannelse. Noen premature er tydeligvis likere enn andre.

Vi trenger ikke enkle regler for vanskelige avgjørelser, vi trenger ingen absolutt grense. Dessuten - i etisk vanskelige situasjoner, når medisinsk utfall er usikkert, er foreldre som oftest vel så godt rustet til å ta avgjørelser for sitt barn som legene. Og det er de som skal leve med konsekvensene.

Innlegget ble først trykket i VG, onsdag 5. februar 2014.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Lilli Spæren

172 innlegg  2066 kommentarer

Det er en absurd tanke å vurdere om noen skal reddes

Publisert over 6 år siden

Det er da selvfølgelig. Vi er da vel mennesker.

Kommentar #2

Mette Thobro

0 innlegg  2 kommentarer

Publisert over 6 år siden

Jeg lurer på hvor du får tallene dine fra, og også hvilke land du mener Norge bør sammenligne seg med.

Jeg antar Storbrittania er en av dem. De redder barn, eller forsøker å redde barn, som er født i uke 23. Av disse døde 80% av barna på sykehuset, og 54% av de som overlevde hadde moderate eller alvorlige funksjonshemminger. Dette er i stor motsetning av dine tall, så da lurer jeg på hvor du har funnet dem. (Referanse: http://fn.bmj.com.pva.uib.no/content/94/1/2.full)

Videre syns jeg faktisk det blir for kategorisk å si at vi må redde alle premature fordi vi kan. Det er snakk om bittesmå mennesker, bittesmå skjøre babyer, og det blir helt feil å tvinge alle sammen gjennom en smertefull og vanskelig behandling bare fordi vi kan gjøre det. 80% av dem vil faktisk aldri se utsiden av et sykehus, og er det da virkelig forsvarlig av oss å utsette dem for så mye smerte? Alt de vil kjenne i sitt lille liv vil da være smerte og mer smerte.

Jeg vil også si at selv om jeg har et slikt standpunkt syns jeg vi bør gi lindrende behandling til dem vi ikke setter i gang livreddende behandling på. Noen ganger kan livreddende behandling bare gjøre vondt verre.

Kommentar #3

Siri Fuglem Berg

11 innlegg  226 kommentarer

Kategorisk?

Publisert over 6 år siden
Mette Thobro. Gå til den siterte teksten.
Videre syns jeg faktisk det blir for kategorisk å si at vi må redde alle premature fordi vi kan.

Jeg sier ikke at alle skal reddes. Jeg stiller spørsmål ved at vi tenderer til forskjellsbehandling av mennesker på starten og slutten av livet (A. Janvier har noen artikler om dette). Som jeg skriver, ville vi sette alt inn på å redde større barn med samme odds for overlevelse og senskader, så hvorfor behandler vi de aller minste annerledes?

Så mener jeg det er mer kategorisk å sette en absolutt nedre grense, det har ingen plass i medisinske vurderinger.  Det naturlige burde være å vurdere når barnet kommer ut, og selvsagt lytte til foreldrenes ønsker.

Jeg har lest noen rapporter med over 80% overlevelse av 23-ukers premature faktisk, skal se om jeg finner tilbake til dem og sende deg lenker. Canada, Sverige og Ny Zealand er vel blant landene som har gode resultater her. 80%´en har jeg fra Professor Ola Didrik Saugstad og artikler av Annie Janvier.

Jeg er anestesilege, ikke neonatolog. Men jeg har blitt fortalt at de fleste dødsfall blant premature skjer ila første leveuke. For de som kan leve opp kan det kanskje hende at livet er å foretrekke framfor døden, selv om de må gjennom en lang tid på nyfødtintensiv? Og kanskje kan vi bli enda flinkere til å lindre ved prosedyrer etc? Som anestesilege har jeg kanskje mer fokus på dette enn neonatologer, men jeg mener da at man kan lindre nok til at intensivbehandling ikke blir smertefullt.

Når det gjelder foreldre, mener jeg og at de skal være med på avgjørelsen, at vi skal tillate at de ikke ønsker å satse. Men jeg er usikker på om jeg klarer å forsvare dette synet etisk - for jeg tror ikke jeg ville godtatt at foreldrene nektet behandling av en 4-åring med samme odds...... På det viset er jeg selv med på forskjellsbehandling ved livets ender.

Jeg mener at muligheten for senskader i seg selv IKKE er en grunn til ikke å satse. Livet vil sannsynligvis være å foretrekke for det enkelte barn, studier viser også at premature som har vokst opp beskriver sine liv som gode, sin livskvalitet som like god som andres - det gjelder også de med senskader. Faglitteraturen viser dessuten at de som er flinkere til å redde de yngste premature også er flinkere til å forebygge senskader.

Mener du at vi skal la være å redde større pasienter med like stor risiko for senskader? Jeg tror de færreste av oss ville godta det. Tallene for de yngste premature er sånn ca 50% sjanse for overlevelse, og av de som overlever har 50% ikke senskader. Jeg syns jo egentlig det er ganske gode odds - jeg hadde gladelig tatt imot behandling selv, med slike utsikter.

Kommentar #4

Siri Fuglem Berg

11 innlegg  226 kommentarer

Referanser

Publisert over 6 år siden
Mette Thobro. Gå til den siterte teksten.
lurer på hvor du får tallene dine fra,

Hei igjen. Du ba om referanser til tallene og påstandene mine. Du kan lese:

"Clinical Ethics in Pediatrics: A case-based textbook, Cmbridge University Press 2011 - kapittel 17 av Annie Janvier og John Lantos. De skriver at utkomme for Storbritannia er dårligere enn f eks Australia (55% overlevelse), grunnet regionalisering av spesialavdelinger i Australia. Storbritannia har således ikke de beste tallene.

Se også Hoekstra et al, Pediatrics 2004: 113, e1-e6 for overlevelse (66%), og Saugstad i Tiddskrift for Den Norske Legeforening 2010; 130:52-4

Les Saroj Saigal et al, Pediatrics 2006 118(3) 1140-1148 om livskvalitet, pluss flere artikler om samme tema av Saigal,

og Daniel og Beau Batton, CMAJ 2013 "Advocating for equality for preterm infants"

og Janvier, Barrington, Aziz og Lantos Acta Pediatrica 2008 97 402-406

Du vil finne referanser til mange flere artikler i de jeg har nevnt.

Kommentar #5

Øyvind Hansen

0 innlegg  2 kommentarer

Økende press for enkle løsninger

Publisert over 6 år siden

Vi ser vel en økende tendens til at eldre ikke får behandling, eller får feilbehandling. Mange som mener de bør få slippe å lide mer, og det blir enkelere å ta den avgjørelsen på deres vegne. Jeg syns noe av det vanskeligste med verdidebatten er de økonomiske faktorene som er vanskelig å komme utenom. Når er det et poeng å bruke ressurser på å redde et liv? Da svært få akutte medisinske inngrep gir gitte utfall, mener jeg vi ikke kan la være å gjøre noe. Men hvis vi ikke tør å ta debatten vil de lettvinte argumentene vinne fram og det vil bli stadig mindre akseptert å være annerledes.

Kommentar #6

Siri Fuglem Berg

11 innlegg  226 kommentarer

Publisert over 6 år siden
Øyvind Hansen. Gå til den siterte teksten.
Da svært få akutte medisinske inngrep gir gitte utfall

Et svært viktig poeng. Man kan ikke si i en akuttfase hvem som vil overleve. Derfor vil man i de fleste akuttsituasjoner med større barn og voksne gjøre alt for å redde. Derfor er det interessant å se på hvorfor det skal stille seg annerledes med de premature. Og andre pasientgrupper som på forhånd dømmes nedenom og hjem.

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere