Carl Müller Frøland

45

Grunnlovsmarkeringen - bare en "fest"?

I anledning grunnlovsjubileet vil Nei til EU avvikle flere arrangementer for å vise hvordan EU undergraver det norske demokrati. Forunderlig nok tas ikke dette initiativet godt imot av stortingspresidenten.

Publisert: 13. feb 2014

Heming Olaussen, leder i Nei til EU, forteller i Klassekampen 3. februar at hans organisasjon kommer til å avvikle flere arrangementer i forbindelse med markeringen av Grunnlovens 200-årsjubileum. Hans hensikt er å tydeliggjøre at Norges forhold til EU utgjør et demokratisk problem. Dette tas ikke godt imot av Olemic Thommessen, stortingspresident og leder av grunnlovsmarkeringens festkomité. Thommessen uttaler: ”Jeg senker skuldrene. Det er langt fram til Nei til EU klarer å ødelegge denne festen.” Denne reaksjonen er mildt sagt forunderlig fra Stortingets president.

Nei til EU og andre motstandere av EU som politisk prosjekt er alvorlig bekymret over det de ser som en trussel mot det norske demokrati. De mener at en overnasjonal organisasjon som i økende grad får kontroll over både politiske og rettslige forhold i europeiske nasjonalstater, uthuler de enkelte lands selvråderett. Dette gjelder ikke bare for EUs medlemsland, men også for Norge gjennom EØS-avtalen. Uavhengig av hvor man står i EU-striden, bør man erkjenne at denne organisasjonens arbeid for stadig større integrasjon av europeiske nasjonalstater representerer en utfordring for prinsippene om nasjonal suverenitet og demokrati.

Nettopp folkestyre og nasjonal selvbestemmelse er grunnleggende idealer nedfelt i vår grunnlov. Med sin avvisning av både eneveldet som styreform og av unionen med Danmark fikk fedrene på Eidsvoll knesatt prinsippet om at det norske folk skal få styre seg selv i en selvstendig territorialstat. På denne bakgrunn er det en smule overraskende at ingen ringere enn stortingspresidenten – som mer enn noen burde ha søkt å hegne om det norske demokrati – på en slik måte avfeier en viktig problemstilling knyttet til folkestyre og selvråderett. Olemic Thommessen burde snarere ha rost Nei til EUs initiativ som et verdifullt bidrag til markeringen av vår grunnlov og dennes verdigrunnlag.

Thommessen er sentral under planleggingen av en storstilt ”fest” for Grunnloven. Mener han at jubileumsmarkeringen ikke bør inneholde noen form for diskusjon om Norges forhold til en union som et massivt folkeflertall ikke vil gå inn i? Mener han virkelig at en diskusjon om fundamentale prinsipper i Grunnloven, som berører Norge som demokrati og nasjonalstat, vil ”ødelegge” feiringen? Er Stortingets president mer interessert i kanapeer enn i ideer?

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Oddbjørn Johannessen

192 innlegg  13478 kommentarer

"Forunderlig"?

Publisert nesten 7 år siden
Carl Müller Frøland. Gå til den siterte teksten.
I anledning grunnlovsjubileet vil Nei til EU avvikle flere arrangementer for å vise hvordan EU undergraver det norske demokrati. Forunderlig nok tas ikke dette initiativet godt imot av stortingspresidenten.

Hva er det som er "forunderlig" ved dette?  EU-krangelen, som har splittet det norske folk ved to folkeavstemninger har da ingenting i grunnlovsfeiringen å gjøre - like lite som eksempelvis abortspørsmålet har det.  Noen vil nemlig sikkert også kunne finne på å hevde at sistnevnte problematikk kan være relevant (et menneskerettighetsspørsmål).

Grunnlovsfeiringen bør først og fremst være en markering av det som samler oss.  

PS! Hadde du virkelig forventet at Høyre-mann og EU-tilhenger Olemic Thommessen skulle omfavne et slikt forslag.....?  :-)

Kommentar #2

Valgeir Henriksen

9 innlegg  148 kommentarer

Publisert nesten 7 år siden

Det er da grunnloven som er det fremste dokument på nasjonal selvstendighet og da skjønner da alle hvorfor Nei til Eu blir så engasjert. At Thommesen bare ser på det som en fest er vel hva man kan forvente. Hva som er forunderlig er at Høyre, med deres historie, blir gitt en ny sjans.
Selv mener jeg at det ikke er noen anledning til fest. Grunnloven er allerede ille behandlet og verre blir det sikkert også.


Norges selvstendighet er absolutt noe som kan granskes mere. Napoleonskrigene er fortsatt intressante. Det er historikere som mener at Norge ble gitt over til Sverige for å straffe Danmark i oppgjøret etter krigen og å dermed gjøre dem litt mindre på alle måter.

Hva er det som gjør selvstendighet i vår moderne verden?  Hvorfor får småstater som Liechtenstein, Luxemburg og Andorra i det hele tatt lov til å eksistere? Andorra har jeg vært i og det er som ett lite Svinesund, senter for handel mellom Frankrike og Spania. Men jeg tror ikke det er derfor de har fått selvstendighet, ettersom hverken noen av de større nabolandene vil tjene på det. Løsningen ligger i diplomati og ikke minst i å være økonomisk nyttige for eliten, ikke bare ha billig el-varer til folket.
Sveits er ett land hvis uavhengighet lyser bankvirksomhet lang vei. Disse tjenestene har de hatt lenge og Rotschilds passering av BIS der gjør at det er stedet hvor alle verdens sentralbanksjefer møtes for å diskutere sitt. Det er det siste stedet i verden hvor de, den globale bankeliten ønsker revolusjon eller noe som helst slikt.

Kommentar #3

Carl Müller Frøland

45 innlegg  33 kommentarer

Stortingspresidenten bør ikke være partipolitisk

Publisert nesten 7 år siden
Oddbjørn Johannessen. Gå til den siterte teksten.
Hva er det som er "forunderlig" ved dette?

Det som her er forunderlig, er at Thommessen ikke opptrer mer profesjonelt som stortingspresident med hensyn til Nei til EUs planer. Jeg forlanger selvfølgelig ikke at han som Høyre-politiker og dermed EU-tilhenger skal "omfavne" Nei til EUs utspill. Men det er da heller ikke som partipolitiker, men stortingspresident Thommessen nå skal uttale seg. Dette er to ganske forskjellige roller. En stortingspresident skal ikke i kraft av sin posisjon ta stilling i politiske stridsspørsmål. Vedkommende bør derimot være opptatt av de politiske og konstitusjonelle spilleregler, av det liberale demokratis prinsipper. Dette er du vel enig i? Eller mener du kanskje at en stortingspresident primært skal komme partipolitiske utspill?

Siden Stortingets president bør opptre som samlende og prinsipielt overordnet, burde Thommessen ha uttrykt seg annerledes til Klassekampen. Han burde ha stilt seg positivt til arrangementer av typen Nei til EU ønsker å avvikle i anledning grunnlovsmarkeringen - ikke positivt (men heller ikke negativt) til denne organisasjonens politiske standpunkt, men til arrangementene som innspill i en viktig debatt, nemlig om EU og norsk demokrati. Hva stortingspresidenten selv egentlig mener i denne saken, bør på ingen måte påvirke ham i utøvelsen av hans overordnede funksjon. Du ser denne forskjellen, gjør du ikke?

Kommentar #4

Oddbjørn Johannessen

192 innlegg  13478 kommentarer

Jo da

Publisert nesten 7 år siden
Carl Müller Frøland. Gå til den siterte teksten.
Du ser denne forskjellen, gjør du ikke?

Jeg ser den forskjellen - men jeg kan ikke helt se at stortingspresidenten agerer partipolitisk ved å ikke ønske "Nei til EU"-markeringer i forbindelse med det offisielle jubileumsprogrammet.  "Nei til EU" er jo - om ikke akkurat en partipolitisk - en organisasjon med en bestemt politisk slagside.  Stortingspresidentens holdning kan derfor like gjerne her tolkes som et ønske om at jubileumsfeiringen bør være så samlende og politisk "nøytral" som mulig.

Ellers er det jo ingenting i veien for at "Nei til EU" kan ha så mange markeringer de vil i jubileumsåret, så jeg ser ikke helt problemet...

Kommentar #5

Carl Müller Frøland

45 innlegg  33 kommentarer

En debattfri markering?

Publisert nesten 7 år siden
Oddbjørn Johannessen. Gå til den siterte teksten.
Stortingspresidentens holdning kan derfor like gjerne her tolkes som et ønske om at jubileumsfeiringen bør være så samlende og politisk

Du ønsker en "samlende" og "politisk nøytral" jubileumsmarkering. Betyr dette at du ønsker en markering helt uten debatt om Grunnloven, om såvel dens status i dag som historiske røtter og utvikling?

Du behøver ikke å presisere at Nei til EU er har en "politisk slagside", for jeg har overhodet ikke benektet dette. Det jeg derimot forsøker å få frem, er at stortingspresidenten av alle burde ha reagert annerledes på nyheten om Nei til EUs planer. En formulering som "Det er langt fram til Nei til EU klarer å ødelegge denne festen" er ikke spesielt heldig fra en mann i hans posisjon; såpass vil jeg driste meg til å hevde. Han burde ha uttrykt seg positivt til at grunnleggende politisk-konstitusjonelle spørsmål faktisk ble diskutert i jubileumsåret, for å høyne folkets bevissthet om hva Grunnloven er og bør være.

Kommentar #6

Oddbjørn Johannessen

192 innlegg  13478 kommentarer

Ja til debatt

Publisert nesten 7 år siden
Carl Müller Frøland. Gå til den siterte teksten.
Han burde ha uttrykt seg positivt til at grunnleggende politisk-konstitusjonelle spørsmål faktisk ble diskutert i jubileumsåret, for å høyne folkets bevissthet om hva Grunnloven er og bør være.

Debatt er viktig og nødvendig.  Der er vi enige - og det er mulig at både stortingspresidenten og jeg har misforstått initiativet fra "Nei til EU".  Jeg reagerte først og fremst på ingressen i innlegget ditt, som startet slik:

I anledning grunnlovsjubileet vil Nei til EU avvikle flere arrangementer for å vise hvordan EU undergraver det norske demokrati.

Jeg oppfattet nemlig dette mer som en form for enveis-agitasjon enn som et opplegg til bred debatt. Formuleringen, slik den framstår her, konkluderer jo før debatten starter.  Men det var kanskje ikke slik det var ment?

Kommentar #7

Carl Müller Frøland

45 innlegg  33 kommentarer

Debatten bør være bred og åpen

Publisert nesten 7 år siden
Oddbjørn Johannessen. Gå til den siterte teksten.
Jeg reagerte først og fremst på ingressen i innlegget ditt

Jeg skal ikke påberope meg detaljkjennskap til Nei til EUs planer. Det kan godt være min formulering i ingressen ikke var helt dekkende for hvordan organisasjoen rent faktisk ønsker å avvikle sine arrangementer. Når det er sagt, er det vel ikke Nei til EU som har det store ansvaret for at debatten om EU og demokratiet skal bli så balansert som mulig? Eventuell "enveis-agitasjon" i jubileumsåret fra EU-motstanderne kan vel EU-tilhengerne ta til motmæle mot; verre er det vel ikke.

Mitt poeng var imidlertid at Thommessens reaksjon som stortingspresident var kritikkverdig. Du er enig i denne vurderingen?

Kommentar #8

Oddbjørn Johannessen

192 innlegg  13478 kommentarer

Tja

Publisert nesten 7 år siden
Carl Müller Frøland. Gå til den siterte teksten.
Mitt poeng var imidlertid at Thommessens reaksjon som stortingspresident var kritikkverdig. Du er enig i denne vurderingen?

Det kommer jo an på hvordan det hele er blitt presentert av "Nei til EU".  En debatt om EU og grunnloven er viktig, men det blir selvsagt ingen bred og åpen debatt dersom det uttalte målet skal være "å vise hvordan EU undergraver det norske demokrati".  Debatt-temaet burde vært presentert i spørsmåls-form ("Undergraver EU det norske demokrati?").

Kommentar #9

Carl Müller Frøland

45 innlegg  33 kommentarer

Formuleringen er min egen

Publisert nesten 7 år siden
Oddbjørn Johannessen. Gå til den siterte teksten.
Det kommer jo an på hvordan det hele er blitt presentert av "Nei til EU".

Formuleringen "hvordan EU undergraver det norske demokrati" er min egen, ikke Nei til EUs i denne sammenheng. Som jeg skrev i forrige innlegg, kan det godt være at denne beskrivelsen av de aktuelle arrangementene ikke er helt treffende.

Uansett står min kritikk av stortingspresidenten fast: Han burde ha ønsket velkommen et bidrag til debatten om EØS-avtalens konsekvenser for norsk demokrati. Selv om det kan dreie seg om et mer eller mindre agitatorisk innspill i den store debatten (som altså bør være så bred som mulig), burde han sette pris på det og gi uttrykk for det. Han skal hegne om vårt politiske system og burde derfor være positivit innstilt til et tiltak som kan høyne folks bevissthet om og engasjement for grunnlovsspørsmål.

Du begynte med å hevde at grunnlovsmarkeringen burde være "samlende" og "politisk nøytral". Nå ønsker du altså debatt, altså en fremvisning av uenighet. Har du skiftet oppfatning?

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere