Verdidebatt

Svovel på skjermen

Når Jan-Aage Torp velger å stille til helvetesdebatt i NRK, har han sine gode grunner. Men hvilke grunner har NRK for å invitere ham?

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Forfatter Gunn Hild Lem skriver i en kronikk på NRK Ytring at hun av og til kan bli en sinna-ateist, og det er når «mennesker mener det er deres rett å forkynne at andre skal lide i helvete for sine misgrep». Bakteppet for utspillet er enkelte kristnes kraftige uttalelser om helvete.

Forestilling. Mandag stilte hun på «Aktuelt» til debatt om de fordømtes sted, og motstanderen var omstridte Jan-Aage Torp. Det ble en seanse NRK antakeligvis var tilfreds med. Motpolene var tydelige: Ung, blond kvinne utfordrer kontroversiell karismatiker. Men hvor mye klokere ble vi av denne forestillingen? For det var dét det var. En forestilling. NRKs Ole Torp satte øynene i frikirkepastoren og sa: «Jeg blir så fascinert av at du helt sånn fysisk tror på alle disse tingene vi faktisk lærte som barn… om flammer og tenners gnissel og lemmer som brekkes og spyd som stikkes – og du tror på alt det…?»

«Ja, svarer Torp, jeg tror på Bibelen, jeg har valgt å leve livet mitt deretter.»

Tabloid. Det var nesten så jeg fikk en godhet for mannen. Jeg tror han vet at han løper NRKs ærend. At han i retorikk og fremtoning bekrefter det enkle bildet av en kristen som er så ute av takt med samtiden at seerne kan le hoderystende i sofaen. Men Torp gjør antakelig dette fordi han likevel tror han kan nå fram til noen villfarne sjeler. Og fordi han ser forbi det han mener er et trangt, lite Norge som har mekket kristendommen til eget forgodtbefinnende. Hans blikk er rettet mot det han mener er den virkelige verden av kristendom i norske menigheter og bedehus, og globalt.

Avkristning nå! Når Torp med sin tro på et fysisk helvete med middelalderske pinsler blir NRKs representant for kristne, er det to grupper som heier. Ateistene ser gjerne at kristne fremstilles som bokstavtro mørkemenn uten kontakt med samtiden. Som en skrev i forbindelse med debatten på Levi Fragells Facebook-side: «Godt å få vist fram Torp, så vi kommer raskere i mål med å avkristne landet!» En annen, fra konservativ kristen side, heier på Torp fordi han er en frimodig kar som stiller opp for bibelsk tro.

Helvetesproblem. Prester flest er ikke særlig sterke i hverken troen på eller omtalen av helvete. Og det er jo dette som er interessant: At selv blant konservative kristne vegrer man seg for å snakke om helvete. Selv om NRK synes det er morsomt å sitere en og annen pastor som kommer med en svoveltale, er det ikke særlig representativt for hvordan selv lavkirkelige kristne tenker om forkynnelse og fortapelse. For eksempel fikk NRK kritikk fra andre pinsevenner på sosiale medier for å bruke Torp i debatten. Det som diskuteres blant konservative kristne er nok ikke hvorvidt det fins helvete. Det er man enige om. Det man diskuterer, er hvordan man forkynner det. Espen Ottosen innrømmer at han kjenner på lysten til å avlyse læren om helvete når mennesker forteller om sin angst for å gå fortapt.

To utganger. Sunniva Gylver har i Aftenposten skrevet at mens noen miljøer snakker for mye om det, snakker andre ikke om det i det hele tatt. «Bibelen snakker tydelig om to utganger på livet så mange steder og på så mange måter, at vi ikke uten videre kan avvise det». Nettopp Gunn Hild Lem og Gylver hadde en interessant ordveksling om dette i Aftenposten.

Men antakelig er NRK så fanget i et karikert og polarisert syn på religionsdebatt og Kristen-Norge at de ikke ser det interessante ved at to frittalende og rocka kvinner i samme generasjon barker sammen om helvete. Det hadde vært god TV. Det hadde også vært nyansert og opplysende.

Ikke klokere. I en tid der kristne flest ser ut til å ha avlyst troen på helvete, og folk flest ikke bryr seg, trenger mediene tydeligvis slike som fortsatt har en sterk overbevisning.

Men om NRK skal lage virkelig spennende TV om religionsdebatt, må de se at det ikke alltid er i de karikerte motpolene det interessante stoffet finnes. Lems helveteskritikk treffer jo dessuten langt hardere i folkekirken, der man ikke ser ut til å vite hva man skal gjøre med spørsmålet om evig pine. I dette tilfellet var det den tause majoriteten i midten, den samtidsvennlige kirkemakten, som burde svart for seg. Kanskje ville de kommet Gunn Hild Lem i møte og avlyst helvete på direkten? Det hadde vært god TV, det.

Les mer om mer disse temaene:

Åshild Mathisen

Åshild Mathisen

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt