Byfugliens politiske prioriteringer

Til Dagen sier Byfuglien; «Min vurdering er at det nå i større grad handler om partiers forpliktelser i forhold til regjeringsdannelse og avtaler, med stort politisk spill. Derfor finner jeg ikke å skulle delta i den debatten i offentligheten nå».

Til sammenligning deltok Byfuglien den 24. august med appell i forbindelse med «klimakonsert» foran valget i 2013. Hun sa blant annet:

«En rettferdig verden med bærekraftig forvaltning av skaperverket avhenger av våre valg- i dag, og i dagene som kommer. Vi har kunnskapen, vi har ressurser, vi må handle.»

Preses og Kirkens engasjement i klimasaken ser ikke ut til å være forhindret av «regjeringsdannelse og avtaler, med stort politisk spill». Selv ikke før valget. DNK bidrar sterkt i klimasaken, og på deres nettsider finner vi blant annet grønnkirke.no og studieopplegget klimakirken.no. Engasjementet er sikkert prisverdig nok i en sak som langt fra handler om teologi, men undertegnede kunne nok tenke seg et større fokus på evangeliet om Jesus, og misjonsoppdraget vi har fått for å få dette ut til alle.

Ser vi litt mer på studieopplegget klimakirken.no finner vi der å lese om kirkens stemme i klima- og miljøpolitikken;

"Sakspapiret til Kirkemøtesaken 2007 «Truet liv — troens svar» sier at det trengs en teologisk avklaring: «Engasjement for miljø og rettferd handler ikke om en ”sak” på siden av kirkens egentlige oppdrag. Dette er spørsmål som direkte berører troen på Gud som skaper, frelser og livgiver, kirkens vitnesbyrd og troverdighet og kallet til å være en bekjennende, misjonerende og tjenende kirke. (…) Nye økoteologiske refleksjoner må komme ned på menighetsplan og bidra til en tro som ser helheten og som fører til bærekraftige liv: Hva betyr etterfølgelse av Jesus Kristus i dag konkret? Vern om skaperverket er begrunnet i alle tre trosartikler. Slik blir vår skapertro et konkret håp for fremtiden. Hva lærer Jesus oss i Bergprekenen og i talen om sin gjenkomst i Matteus 25?"

Her er klar tale om at «vern om skaperverket er begrunnet i alle tre trosartikler.» For Byfuglien er dette soleklart når det gjelder politiske saker innenfor klima og miljø.

Spørsmålet blir jo; hvorfor er ikke Byfuglien like klar i saken om reservasjonsretten?

Byfuglien står i fare for å skape et inntrykk av at hun og DNK vegrer seg for å gå inn i politiske saker hvor det er uenighet, og hvor konservative grupper står imot liberale. Kampen for klima og miljø er langt fra kontroversiell, og har bred støtte i liberale kretser. Engasjement og standpunkt i klimasaken vil derfor aldri true takhøyden i kirken.

Spørsmålet om reservasjonsrett har, enten politikere vil det eller ei, alltid vært en debatt om abort i seg selv. Dette vet sannsynligvis Byfuglien også. Men desto mer merkelig blir det at ikke Byfuglien benytter anledningen til å fronte hennes og Kirkens klare syn på det ufødte liv og menneskeverdet. Siden det ikke skjer, og Byfuglien tvert imot ikke vil uttale seg, danner det seg et inntrykk av at preses og DNK faktisk ikke har noe klart syn på vernet av det ufødte liv. For i seg selv er det ikke problematisk at preses ikke vil gå inn i politisk debatter. Det problematiske er at preses er selektiv til hvilke politiske debatter hun deltar i, og da danner det seg unektelig sterke signaler om hva som er viktigst for kirken.

Klima har millioner av støttespillere og stemmer som taler dens sak. Det har ikke det ufødte liv, og kampen for menneskeverdet.