Werner Skaug

63

En reise i inndoktrinering

Jeg ble anbefalt av Elias Per Vågnes å lese boken "Gudsforgiftning" av Tilman Moser. Denne boken viser hvor galt det kan gå når religiøs fanatisme råder. Dette er min historie om hva slikt kan gjøre med en sårbar ungdom.

Publisert: 11. feb 2014

Før jeg begynner, vil jeg presisere at dette er høyst personlig og derfor bare relevant for enkelte menigheter og sekter jeg selv gikk i. 

Da jeg var ung fikk jeg klar beskjed av menigheten om å ikke høre på rock. Det var satans musikk. Og med det ble gitaren lagt på hylla. Et instrument jeg hadde traktert i flere år. Kvinner og seksualitet var noe menigheten skulle definere. Jeg tok med en dame til menigheten som jeg var interessert i. Pastoren var skeptisk fordi denne damen ikke var en kristen. Jeg skjønte budskapet og avsluttet noe som kunne ha blitt et forhold. Kuttet også ut en svært god venn jeg hadde kjent i flere år fordi han ikke var en kristen. 

Så kom menighetens aversjon mot vitenskapen. Gud og vitenskap ble satt opp mot hverandre. Vi ble også advart mot psykologer. Folk ble tatt opp på scenen og skjellet ut. Mens deres respektive familie satt og så på. Til tider var man derfor nervøs når man satt i stolradene. Man visste jo aldri om man selv eventuelt ville bli et offer for en slik offentlig ydmykelse. 

På bønnemøtene stod vi og skrek høyt mot demonene. Vi deltok i såkalt åndelig krigføring. Å gå hjem fra slike samlinger gjorde meg nervøs. Vi hadde ikke mye pent å si om de andre menighetene i byen. I vår arroganse anså vi oss selv som svaret på de andre menighetenes forbønn for byen. Å være uenig med ledelsen ble sett på som opprør. Å gå imot ledelsen var det samme som å gå imot Gud selv. Og da kunne man risikere å bli drept av Den Hellige Ånd, ble det forkynt. Vi hadde altså en drapstrussel hengende over oss hele tiden. Pastoren brummet i mikrofonen til stadighet. Han ble lett sint. Dette var mildt sagt ubehagelig.  

Etter at jeg klarte å bryte ut var jeg dypt deprimert i lange perioder. Hadde også sterk angst. Slik foreløp min ungdomstid blant fanatikerne. Problemet med et indoktrinert menneske, er at vedkommende ikke skjønner selv at han/hun er hjernevasket. Dette er noe man oppdager i ettertid. Noen kommer aldri til seg selv igjen. Jeg fikk aldri oppleve en normal ungdomstid. Senere ble det derfor mye fyll og slagsmål. Et forsøk på å ta igjen tapt tid.

I dag er jeg voksen og kan tenke selv. Har lest Bibelen på nytt og tenker annerledes nå. Jeg kaller dette frihet. Fanatikere kaller dette for frafall. Frafall fordi man ikke mener det samme som dem. Men jeg vet hvordan de tenker fordi jeg var slik selv en gang.  En fanatikers hjerne fungerer på en helt spesiell måte. Ingenting andre sier trenger inn. 

Jeg hatet de kristne med et intenst raseri i flere år. Til og med kristne som aldri hadde gjort meg noe vondt. Hadde mildt sagt lyst til å utøve vold mot sektlederen. Han ødela totalt mitt bilde av en kjærlig Gud. Vurderte sterkt å bli satanist i protest. Det skulle ta mange år med terapi og sunn forkynnelse, før jeg fikk tilbake troen på en kjærlig Gud. 

Så hva er det som skjer når man inndoktrinerer ungdommer? Slikt fører til psykiske problemer. Noen tar selvmord. Det er befriende å tenke selv. Men man må være utrolig sterk. Å stå imot flokkmentalitet er noe ikke alle klarer. Så en del fortsetter i samme spor. Kanskje med et inderlig og hemmelig ønske om å frigjøre seg. Men det kan bli for tøft. Det er muligens tryggere å få en klapp på skulderen av menigheten, enn å være ærlig med seg selv og Gud. Med Bibelen og virkeligheten. For noen har en slik tragisk reise ført til at de har mistet troen på Gud. Det var nære på at troen min forvitret helt.  

Jens Bjørneboe sa i et intervju en gang at flere århundrers feilaktig teologi må bli ryddet av veien. Gjør man det vil man finne tilbake til sin ungdoms elskede, mente han. Og hvis du synes dette innlegget var litt i det sterkeste laget, kan du jo lese Esekiel 34. Der får du greie på hva Jesus tenker om onde hyrder. Og hvordan disse opererer. En ond hyrde er en som er snill i det ene øyeblikket. For så å ramme deg på verst tenkelig måte i det neste. Det er derfor folk blir forvirret og ikke vet hva de skal tenke og velge.

Jesus ville at vi skulle være frie. En frihet han syntes det var verdt å dø for. I dag er jeg normalt lykkelig uten bitterhet mot noen. Hat er en særdeles ulykkelig tilstand jeg for mitt bare liv ikke ønsker å oppleve igjen. Jeg er takknemlig for at jeg hadde en god psykolog og støttekontakt, som hjalp meg med å sortere tanker etter alt dette jeg hadde opplevd. De var til uvurderlig støtte og hjelp. Jeg var blant de heldige, tross alt.

Hvis du leser dette innlegget og er offer for sekterisme, vil jeg anbefale deg å kutte sekten umiddelbart. Ikke forklar noe som helst. Ikke forsøk å rettferdiggjøre ditt valg. Bare ta hatten og gå. Disse lederne med sine medlemmer, vet nøyaktig hvilke knapper de skal trykke på for å holde på deg. De er drillet i slikt, og du er ikke sterk nok til å kjempe mot slik urettferdighet nå. Dette er noe som kommer siden. Og du kan være trygg på at Jesus støtter deg fullt og helt. Det er ikke han som er problemet. Det er mennesker som misbruker hans navn som er problemet.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Sverre Olsen

1 innlegg  995 kommentarer

Publisert over 6 år siden
Werner Skaug. Gå til den siterte teksten.
Etter at jeg klarte å bryte ut var jeg dypt deprimert i lange perioder. Hadde også sterk angst. Slik foreløp min ungdomstid blant fanatikerne. Problemet med et indoktrinert menneske, er at vedkommende ikke skjønner selv at han/hun er hjernevasket. Dette er noe man oppdager i ettertid. Noen kommer aldri til seg selv igjen. Jeg fikk aldri oppleve en normal ungdomstid.

Dette er noe jeg også har slitt med. Følelsen av at ungdomstiden forsvant i religiøs fanatisme. Jeg har ikke så ekstreme opplevelser som deg, men kjenner meg igjen i mye av det du skriver. 

Forskjellen er også at jeg mistet min tro på Gud mens du beholdt din. Selv savner jeg den ikke og syns det er befriende å slippe. Ut fra det du skriver så ser det ut som du har en tro du ikke dytter på folk, og det har jeg respekt for. 

Bra innlegg!

Kommentar #2

Werner Skaug

63 innlegg  1187 kommentarer

Publisert over 6 år siden
Sverre Olsen. Gå til den siterte teksten.
Dette er noe jeg også har slitt med. Følelsen av at ungdomstiden forsvant i religiøs fanatisme.

Jo, takk. Er leit å tenke på at ungdomstiden var så altfor kort. Alt var nytt og spennende. Og så skulle man bedrive tiden i et lokale med fanatikere, istedenfor å leve normalt som andre på samme alder. Voksenlivet varer jo så lenge. Men godt å høre at du kom deg ut av dette. :-)

Kommentar #3

Elias Per Vågnes

235 innlegg  10902 kommentarer

Godt innlegg; Werner!

Publisert over 6 år siden

Ei historie som mange vil kjenne seg igjen i. "Gudsforgiftning" er svært utbreidd i vår generasjon. Dei fleste med denne opplevinga begraver ho i skam. Fordi dei ikkje vil snakke om sine innerste kjensler får dei ikkje lufta ut og ber på det som ein verkebyll livet ut. Ditt eksempel kan få fleire til å kome ut av skapet og mot til å lufte ut dei mørke krokane.

Ditt døme syner korleis desse avgrensa religiøse samfunna er eit paradis for psykopatiske maktmenneske. Tilman Moser skriv at seinskadane etter opphald i slike religiøse miljø har mykje felles med dei seinskadane han fann hjå menneske som sat i konsentrasjonsleir under krigen. Du vert aldri heilt kvitt dei, men du kan vende det til noko positivt slik du har gjort. All ære til deg fordi du har kome til ei forståing med di fortid og dermed lagt grunnen for ei framtid.

Men gløym aldri, Werner, din tanke er fri!

Kommentar #4

Mette Solveig Müller

57 innlegg  4939 kommentarer

Mine lover er gitt deg som din beskyttelse

Publisert over 6 år siden
Werner Skaug. Gå til den siterte teksten.
Jens Bjørneboe sa i et intervju en gang at flere århundrers feilaktig teologi må bli ryddet av veien. Gjør man det vil man finne tilbake til sin ungdoms elskede, mente han.

Dette opplever jeg som veldig sannferdig og god utredning. - Jeg har vært på en reise selv; valgt selv troen i min ungdom, forkastet den;, og blitt "reddet" av en helt ny innsikt og forståelse. Så jeg blir likevel sittende igjen med et spørsmål som er vanskelig?

Hvordan klarer vi å gi den beste beskyttelsen mot denne verdens farer overfor et ungt og umodent sinn? At vi modnes og lærer å velge er en sak; - men trenger ikke samtidig min sjel grenser for sin utvikling i henhold til sin modenhet? - "Det grenseløse samfunn" må vel være motpolen til denne religiøse fanatismen? Samfunnet der alt er tillatt! - Mange er det også som kommer ut av egen kurs ved å følge andre farligere ledere? Mon tro om det er så mye en har mistet? Kanskje kan man og ha vunnet?

Mine foreldre beskyttet min fysiske kropp i forhold til min modenhet. - Vil ikke min "FAR" forsøke å beskytte min sjel? Hvem hadde dere praktfulle voksne vært i dag, uten den beskyttelsen dere hadde eller valgte som unge? - Er det ikke en større glede bare å kjenne at man har modnet og fått mer innsikt? At alt som faktisk har tilstødt meg har modnet meg, og gjort meg til den jeg er?. -

De fleste saker har to sider. Det gjelder kanskje å finne den  "middelveien" som fører oss mot en forståelse av å være én menneskehet med en felles moralsk bevissthet for vår videre ferd?

Vennlig hilsen Mette

Kommentar #5

Randi TunIi

10 innlegg  3869 kommentarer

Publisert over 6 år siden
Werner Skaug. Gå til den siterte teksten.
Dette er min historie om hva slikt kan gjøre med en sårbar ungdom.

Trist å lese at du fikk ødelagt ungdomstiden din. Sterk lesing. Jeg begynte ikke på Livets Ord før jeg var 23 å gammel, men det var ikke alt som var bra der heller, av at man måtte være en person man ikke var og demonutrdivelse mm. Det er kanskje ikke så ille der lenger, men jeg lengter ikke tilbake til karismatikken. Det er ikke noe for meg.

Fint å høre at du fikk hjelp, og har det bra nå. :-)

Kommentar #6

Werner Skaug

63 innlegg  1187 kommentarer

Publisert over 6 år siden
Elias Per Vågnes. Gå til den siterte teksten.
Men gløym aldri, Werner, din tanke er fri!

Blir rørt. Å høre dette fra deg, Elias, betyr mye for meg. :-)

Kommentar #7

Werner Skaug

63 innlegg  1187 kommentarer

Publisert over 6 år siden
Mette Solveig Müller. Gå til den siterte teksten.
Mon tro om det er så mye en har mistet? Kanskje kan man og ha vunnet?

Tror som du sier her, Mette, at man kan lære av negative erfaringer og vokse på det. Man ville ikke vært den man er i dag hadde det ikke vært for i går. Om det ikke gjelder religiøs ekstremisme, så er det jo mye annet fælt som rammer unge mennesker i dag. :-)

Kommentar #8

Werner Skaug

63 innlegg  1187 kommentarer

Publisert over 6 år siden
Randi TunIi. Gå til den siterte teksten.
man måtte være en person man ikke var

Her påpeker du noe av hovedproblemet, Randi. Hele kampen ligger i det å finne tilbake til seg selv. Du har erfart en menighet som kan karaktiseres som en sekt. Skjønner godt at du holder deg unna slikt. :-)

Mest leste siste måned

Tåkelagt
av
Liv Osnes Dalbakken
rundt 1 måned siden / 2816 visninger
Nei, Lægdene, vi er ikke i mot kvinner
av
Mikael Bruun
rundt 1 måned siden / 1270 visninger
Sover heile regjeringa?
av
Lisbeth Marie Austnes
6 dager siden / 1185 visninger
Når fest blir dom
av
Kristine Sandmæl
12 dager siden / 857 visninger
Er jeg rett kalt prest?
av
Julie Schjøth-Jovik
4 dager siden / 724 visninger
Det viktigste er et godt arbeidsmiljø
av
Martin Enstad
16 dager siden / 546 visninger
Takk og farvel, KrF
av
Kristofer Olai Ravn Stavseng
4 dager siden / 539 visninger
Kristnes omtale av president Trump.
av
Kjell Tveter
2 måneder siden / 490 visninger
NLM og ukultur
av
Gunnar Hansen
30 dager siden / 429 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere