Verdidebatt

En reise i inndoktrinering

Jeg ble anbefalt av Elias Per Vågnes å lese boken "Gudsforgiftning" av Tilman Moser. Denne boken viser hvor galt det kan gå når religiøs fanatisme råder. Dette er min historie om hva slikt kan gjøre med en sårbar ungdom.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Før jeg begynner, vil jeg presisere at dette er høyst personlig og derfor bare relevant for enkelte menigheter og sekter jeg selv gikk i.

Da jeg var ung fikk jeg klar beskjed av menigheten om å ikke høre på rock. Det var satans musikk. Og med det ble gitaren lagt på hylla. Et instrument jeg hadde traktert i flere år. Kvinner og seksualitet var noe menigheten skulle definere. Jeg tok med en dame til menigheten som jeg var interessert i. Pastoren var skeptisk fordi denne damen ikke var en kristen. Jeg skjønte budskapet og avsluttet noe som kunne ha blitt et forhold. Kuttet også ut en svært god venn jeg hadde kjent i flere år fordi han ikke var en kristen.

Så kom menighetens aversjon mot vitenskapen. Gud og vitenskap ble satt opp mot hverandre. Vi ble også advart mot psykologer. Folk ble tatt opp på scenen og skjellet ut. Mens deres respektive familie satt og så på. Til tider var man derfor nervøs når man satt i stolradene. Man visste jo aldri om man selv eventuelt ville bli et offer for en slik offentlig ydmykelse.

På bønnemøtene stod vi og skrek høyt mot demonene. Vi deltok i såkalt åndelig krigføring. Å gå hjem fra slike samlinger gjorde meg nervøs. Vi hadde ikke mye pent å si om de andre menighetene i byen. I vår arroganse anså vi oss selv som svaret på de andre menighetenes forbønn for byen. Å være uenig med ledelsen ble sett på som opprør. Å gå imot ledelsen var det samme som å gå imot Gud selv. Og da kunne man risikere å bli drept av Den Hellige Ånd, ble det forkynt. Vi hadde altså en drapstrussel hengende over oss hele tiden. Pastoren brummet i mikrofonen til stadighet. Han ble lett sint. Dette var mildt sagt ubehagelig.

Etter at jeg klarte å bryte ut var jeg dypt deprimert i lange perioder. Hadde også sterk angst. Slik foreløp min ungdomstid blant fanatikerne. Problemet med et indoktrinert menneske, er at vedkommende ikke skjønner selv at han/hun er hjernevasket. Dette er noe man oppdager i ettertid. Noen kommer aldri til seg selv igjen. Jeg fikk aldri oppleve en normal ungdomstid. Senere ble det derfor mye fyll og slagsmål. Et forsøk på å ta igjen tapt tid.

I dag er jeg voksen og kan tenke selv. Har lest Bibelen på nytt og tenker annerledes nå. Jeg kaller dette frihet. Fanatikere kaller dette for frafall. Frafall fordi man ikke mener det samme som dem. Men jeg vet hvordan de tenker fordi jeg var slik selv en gang.  En fanatikers hjerne fungerer på en helt spesiell måte. Ingenting andre sier trenger inn.

Jeg hatet de kristne med et intenst raseri i flere år. Til og med kristne som aldri hadde gjort meg noe vondt. Hadde mildt sagt lyst til å utøve vold mot sektlederen. Han ødela totalt mitt bilde av en kjærlig Gud. Vurderte sterkt å bli satanist i protest. Det skulle ta mange år med terapi og sunn forkynnelse, før jeg fikk tilbake troen på en kjærlig Gud.

Så hva er det som skjer når man inndoktrinerer ungdommer? Slikt fører til psykiske problemer. Noen tar selvmord. Det er befriende å tenke selv. Men man må være utrolig sterk. Å stå imot flokkmentalitet er noe ikke alle klarer. Så en del fortsetter i samme spor. Kanskje med et inderlig og hemmelig ønske om å frigjøre seg. Men det kan bli for tøft. Det er muligens tryggere å få en klapp på skulderen av menigheten, enn å være ærlig med seg selv og Gud. Med Bibelen og virkeligheten. For noen har en slik tragisk reise ført til at de har mistet troen på Gud. Det var nære på at troen min forvitret helt.

Jens Bjørneboe sa i et intervju en gang at flere århundrers feilaktig teologi må bli ryddet av veien. Gjør man det vil man finne tilbake til sin ungdoms elskede, mente han. Og hvis du synes dette innlegget var litt i det sterkeste laget, kan du jo lese Esekiel 34. Der får du greie på hva Jesus tenker om onde hyrder. Og hvordan disse opererer. En ond hyrde er en som er snill i det ene øyeblikket. For så å ramme deg på verst tenkelig måte i det neste. Det er derfor folk blir forvirret og ikke vet hva de skal tenke og velge.

Jesus ville at vi skulle være frie. En frihet han syntes det var verdt å dø for. I dag er jeg normalt lykkelig uten bitterhet mot noen. Hat er en særdeles ulykkelig tilstand jeg for mitt bare liv ikke ønsker å oppleve igjen. Jeg er takknemlig for at jeg hadde en god psykolog og støttekontakt, som hjalp meg med å sortere tanker etter alt dette jeg hadde opplevd. De var til uvurderlig støtte og hjelp. Jeg var blant de heldige, tross alt.

Hvis du leser dette innlegget og er offer for sekterisme, vil jeg anbefale deg å kutte sekten umiddelbart. Ikke forklar noe som helst. Ikke forsøk å rettferdiggjøre ditt valg. Bare ta hatten og gå. Disse lederne med sine medlemmer, vet nøyaktig hvilke knapper de skal trykke på for å holde på deg. De er drillet i slikt, og du er ikke sterk nok til å kjempe mot slik urettferdighet nå. Dette er noe som kommer siden. Og du kan være trygg på at Jesus støtter deg fullt og helt. Det er ikke han som er problemet. Det er mennesker som misbruker hans navn som er problemet.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt