Verdidebatt

Bifil på Jan Mayen

Jan Mayen har ingen fastboende, men de 10-20 som til enhver tid er stasjonert der, må nå slutte å diskriminere hverandre.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Bifile overvintrende på Jan Mayen kan puste lettet ut. Ved årsskiftet lanserte nemlig Solveig Horne hele fire nye lover på diskrimineringsfeltet,

Alle lovene gjelder også på Jan Mayen og Svalbard. Paragrafen om lovens geografiske virkeområde er sikkert nødvendig, rent lovteknisk. Men Jan Mayen-bestemmelsen viser det overdimensjonerte ved å lage en egen lov om hver eneste minoritet. Arbeidsmiljøloven har allerede et kapittel om diskriminering.

Latterlig.

En lov er splitter ny og gjelder diskriminering på grunn av «seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk». Her presiseres det at loven også gjelder fremtidig seksuell orientering. Hvordan kan man diskriminere en seksuell legning som en person kanskje muligens kan få?

Lover som virker absurde eller latterlige, svekker respekten for lover i alminnelighet. Og det er ikke latterlig. Det er alvorlig.

De nye diskrimineringslovene krever at bedriftene både har aktiviteter for å inkludere de nevnte gruppene, og at de rapporterer om disse aktivitetene.

Slike bestemmelser har vi hatt før også, uten at de har ført til noe særlig. Ethvert AS har et eget punkt i styrets beretning om likestilling mellom kjønnene, uten at det betyr et gram forskjell i den reelle likestillingen. I 2009 ble det også innført en tilsvarende aktivitetsplikt for å inkludere funksjonshemmede. En undersøkelse fra 2012 viste at bare to av 30 virksomheter hadde gjennomført slike aktiviteter. Som svar på pålegg som ikke virker, lanserer altså departementet enda flere pålegg: Nå skal enda flere grupper tas med i aktivitets- og rapporteringspliktene.

Meningsløse.

Lovbestemte rettigheter og plikter er reelt sett ikke noe annet eller mer enn det som kan håndheves overfor myndighetene eller i en domstol. Lover som ikke kan håndheves, vil derfor reelt sett bli innholdsløse. Dermed straffer man bare de mest pliktoppfyllende, de som gjør sitt beste for å overholde loven til tross for at det er disse pliktoppfyllende som i utgangspunktet trengte loven minst.

Likestillingsminister Solveig Horne ønsker å styrke diskrimineringsvernet og argumenterer i Dagbladet med et eksempel der en ung jente blir sagt opp fordi hun er gravid, og så vel likestillingsombudet som diskrimineringsnemnda fastslår diskriminering. Men et slikt eksempel viser nettopp at nye lover er smør på flesk. Jentas rettsvern finnes jo allerede, i Arbeidsmiljøloven.

For det første er oppsigelse på grunn av graviditet i seg selv ulovlig ifølge saklighetskravet i arbeidsmiljøloven. For det andre er graviditet også nevnt spesielt i en egen paragraf, og for det tredje faller saken inn under diskrimineringskapittelet i samme lov. Det jenta mangler er ikke lovparagrafer, men eventuelt penger til å kjøre saken.

Følelser og penger.

De nye lovene har en eneste bestemmelse som både er substansiell og som kan håndheves. Det er bestemmelsen om opplysningsplikt. Hvis du mener deg diskriminert på grunn av kjønn, etnisitet, religion, livssyn, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, nedsatt funksjonsevne, seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk, kan du kreve å få vite hva din kollega tjener.

Det er lang tradisjon for ikke å måtte oppgi sin lønn i Norge. Dagens regjeringspartier har gått hardt ut mot offentliggjøring av skattelistene, av hensyn til personvernet. Det er derfor artig at nettopp en Frp-statsråd velsigner at en tredje person (kollegaen) mister sitt personvern fordi en kollega føler seg diskriminert. Men i disse kaskadene av innholdsløse og latterlige paragrafer er det nesten så jeg hilser opplysningsplikten velkommen. Den er i hvert fall konkret, selv om den er uklok.

Bifil i lunsjen.

Det er bebudet at de fire lovene etter hvert skal samles til én lov. Det er å håpe at man skreller vekk noen av de nevnte minoritetene samtidig.

Forklaringen på hvorfor bifile trenger eget vern finnes på nettstedet arbeidslivet.no. Der er begrunnelsen for at det er vanskelig å være åpen bifil, at kun 15 prosent av de bifile er åpne om det på jobben og at dette er et problem.

Tja, kanskje folk flest synes seksuell tenning er lite egnet som lunsjdiskusjon? Eller at det hadde vært litt dårlig gjort overfor samboeren å komme ut med sin bifile legning blant kollegene? Igjen har jeg problemer med å se hvilke situasjoner loven skal dekke.

Hvit mann.

Det blir spennende å se hvem som blir førstemann på Jan Mayen til å kreve kollegaens lønnsopplysninger utlevert, og med hvilken minoritetsbegrunnelse. Bortsett fra fullt funksjonsfriske og fullstendig heterofile hvite menn uten noen politiske eller religiøse interesser, har vi jo alle en minoritetsidentitet å bruke i sakens anledning.

Og heterofile hvite menn kan jo erklære seg bifile, hvis de trenger et påskudd for lønnsopplysninger, de også.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 10. FEBRUAR 2014

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt