Elin Ørjasæter

26

Bifil på Jan Mayen

Jan Mayen har ingen fastboende, men de 10-20 som til enhver tid er stasjonert der, må nå slutte å diskriminere hverandre.

Publisert: 10. feb 2014

Bifile overvintrende på Jan Mayen kan puste lettet ut. Ved årsskiftet lanserte nemlig Solveig Horne hele fire nye lover på diskrimineringsfeltet, 

Alle lovene gjelder også på Jan Mayen og Svalbard. Paragrafen om lovens geografiske virkeområde er sikkert nødvendig, rent lovteknisk. Men Jan Mayen-bestemmelsen viser det overdimensjonerte ved å lage en egen lov om hver eneste minoritet. Arbeidsmiljøloven har allerede et kapittel om diskriminering. 

Latterlig.

En lov er splitter ny og gjelder diskriminering på grunn av «seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk». Her presiseres det at loven også gjelder fremtidig seksuell orientering. Hvordan kan man diskriminere en seksuell legning som en person kanskje muligens kan få? 

Lover som virker absurde eller latterlige, svekker respekten for lover i alminnelighet. Og det er ikke latterlig. Det er alvorlig.

De nye diskrimineringslovene krever at bedriftene både har aktiviteter for å inkludere de nevnte gruppene, og at de rapporterer om disse aktivitetene.

Slike bestemmelser har vi hatt før også, uten at de har ført til noe særlig. Ethvert AS har et eget punkt i styrets beretning om likestilling mellom kjønnene, uten at det betyr et gram forskjell i den reelle likestillingen. I 2009 ble det også innført en tilsvarende aktivitetsplikt for å inkludere funksjonshemmede. En undersøkelse fra 2012 viste at bare to av 30 virksomheter hadde gjennomført slike aktiviteter. Som svar på pålegg som ikke virker, lanserer altså departementet enda flere pålegg: Nå skal enda flere grupper tas med i aktivitets- og rapporteringspliktene. 

Meningsløse.

Lovbestemte rettigheter og plikter er reelt sett ikke noe annet eller mer enn det som kan håndheves overfor myndighetene eller i en domstol. Lover som ikke kan håndheves, vil derfor reelt sett bli innholdsløse. Dermed straffer man bare de mest pliktoppfyllende, de som gjør sitt beste for å overholde loven til tross for at det er disse pliktoppfyllende som i utgangspunktet trengte loven minst.

Likestillingsminister Solveig Horne ønsker å styrke diskrimineringsvernet og argumenterer i Dagbladet med et eksempel der en ung jente blir sagt opp fordi hun er gravid, og så vel likestillingsombudet som diskrimineringsnemnda fastslår diskriminering. Men et slikt eksempel viser nettopp at nye lover er smør på flesk. Jentas rettsvern finnes jo allerede, i Arbeidsmiljøloven. 

For det første er oppsigelse på grunn av graviditet i seg selv ulovlig ifølge saklighetskravet i arbeidsmiljøloven. For det andre er graviditet også nevnt spesielt i en egen paragraf, og for det tredje faller saken inn under diskrimineringskapittelet i samme lov. Det jenta mangler er ikke lovparagrafer, men eventuelt penger til å kjøre saken.

Følelser og penger.

De nye lovene har en eneste bestemmelse som både er substansiell og som kan håndheves. Det er bestemmelsen om opplysningsplikt. Hvis du mener deg diskriminert på grunn av kjønn, etnisitet, religion, livssyn, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, nedsatt funksjonsevne, seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk, kan du kreve å få vite hva din kollega tjener. 

Det er lang tradisjon for ikke å måtte oppgi sin lønn i Norge. Dagens regjeringspartier har gått hardt ut mot offentliggjøring av skattelistene, av hensyn til personvernet. Det er derfor artig at nettopp en Frp-statsråd velsigner at en tredje person (kollegaen) mister sitt personvern fordi en kollega føler seg diskriminert. Men i disse kaskadene av innholdsløse og latterlige paragrafer er det nesten så jeg hilser opplysningsplikten velkommen. Den er i hvert fall konkret, selv om den er uklok. 

Bifil i lunsjen.

Det er bebudet at de fire lovene etter hvert skal samles til én lov. Det er å håpe at man skreller vekk noen av de nevnte minoritetene samtidig.

Forklaringen på hvorfor bifile trenger eget vern finnes på nettstedet arbeidslivet.no. Der er begrunnelsen for at det er vanskelig å være åpen bifil, at kun 15 prosent av de bifile er åpne om det på jobben og at dette er et problem.

Tja, kanskje folk flest synes seksuell tenning er lite egnet som lunsjdiskusjon? Eller at det hadde vært litt dårlig gjort overfor samboeren å komme ut med sin bifile legning blant kollegene? Igjen har jeg problemer med å se hvilke situasjoner loven skal dekke.

Hvit mann.

Det blir spennende å se hvem som blir førstemann på Jan Mayen til å kreve kollegaens lønnsopplysninger utlevert, og med hvilken minoritetsbegrunnelse. Bortsett fra fullt funksjonsfriske og fullstendig heterofile hvite menn uten noen politiske eller religiøse interesser, har vi jo alle en minoritetsidentitet å bruke i sakens anledning. 

Og heterofile hvite menn kan jo erklære seg bifile, hvis de trenger et påskudd for lønnsopplysninger, de også.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 10. FEBRUAR 2014

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Isak BK Aasvestad

20 innlegg  2107 kommentarer

Prøv med litt empati!

Publisert over 6 år siden
Elin Ørjasæter. Gå til den siterte teksten.
Der er begrunnelsen for at det er vanskelig å være åpen bifil, at kun 15 prosent av de bifile er åpne om det på jobben og at dette er et problem. Tja, kanskje folk flest synes seksuell tenning er lite egnet som lunsjdiskusjon? Eller at det hadde vært litt dårlig gjort overfor samboeren å komme ut med sin bifile legning blant kollegene?

Hver gang en heterofil person omtaler sin partner ved navn eller referer til "kona mi" eller "mannen min", så står dere fram som heterofile, dere gjør "seksuell tenning" til lunsjdiskusjon for å bruke ditt uttrykk (som om seksuell leggning bare handlet om seksuell tenning!)

Men de fleste heterofile innser ikke dette fordi dere har aldri vurdert om dere kan våge å tilkjennegi dere som heterofile, dere har aldri behøvd å frykte at noen skal mislike dere hvis dere tilkjennergir hvilket kjønn deres livspartner har. 

Kommentar #2

Isak BK Aasvestad

20 innlegg  2107 kommentarer

Publisert over 6 år siden
Elin Ørjasæter. Gå til den siterte teksten.
Alle lovene gjelder også på Jan Mayen og Svalbard.

Det burde ikke være kontroversielt at lovene Stortinget vedtar gjelder i hele Norge.

Kommentar #3

Isak BK Aasvestad

20 innlegg  2107 kommentarer

Publisert over 6 år siden
Elin Ørjasæter. Gå til den siterte teksten.
Jan Mayen har ingen fastboende, men de 10-20 som til enhver tid er stasjonert der, må nå slutte å diskriminere hverandre.

Og dette er du motstander av?

Kommentar #4

Morten Slmonsen

34 innlegg  1305 kommentarer

Publisert over 6 år siden
Isak BK Aasvestad. Gå til den siterte teksten.
Men de fleste heterofile innser ikke dette fordi dere har aldri vurdert om dere kan våge å tilkjennegi dere som heterofile, dere har aldri behøvd å frykte at noen skal mislike dere hvis dere tilkjennergir hvilket kjønn deres livspartner har.

Med mindre hele samfunnet går av skaftet, så vil det vel alltid være et lite mindretall som ikke er heterofile. Og det vil alltid være trøblete å være en minoritet. Jeg er kristen, og dermed også en minoritet, og følgelig trøblete. Vi vet helt sikkert at like barn leker best, så enhver minoritet har et handikapp. Noen har litt større handikapp fordi minoritetsmarkøren er synlig, men det gjelder jo ikke bifile. 

Spørsmålet som Ørjasæter tar opp er vel hvor langt vi kan gå i lovregulere at alle skal behandle hverandre likt, på tross av vår iboende tendes til å identifisere oss med de som ligner oss selv. Det er grunn til å tro at man kommer til å få store problemer med å påvise diskriminering, unntatt i de mest opplagte tilfellene, og de er sikkert dekket allerede (som EØ nevner).

Hva angår empati, så har vel homo- og bifile fått mer sympati og empati enn alle andre minoritetsgrupper i dette landet, men det virker som om det aldri kan bli nok. Jeg tror at det de aller mest ønsker seg, er at alle skal tenke at dette er normalt. Men det blir det jo aldri, uansett hvor mange lover som kommer. Skal jeg være ærlig er jeg lei fokuset på folk med unormale sekuelle legninger - de er meget overrepresentert i media og i eliten generelt.

 

Kommentar #5

Bjørn David Bratlie

15 innlegg  4874 kommentarer

Bra Ørjasæter

Publisert over 6 år siden
Elin Ørjasæter. Gå til den siterte teksten.
Ethvert AS har et eget punkt i styrets beretning om likestilling mellom kjønnene, uten at det betyr et gram forskjell i den reelle likestillingen.

Hvis jeg skulle fått leve om igjen er det en ting jeg ikke ville gjort på nytt: Ha folk ansatt. Ikke fordi det normenn og utlendiger er ubehagelige eller kravstore, men fordi myndigheten etablerer et mareritt av regler, rundskriv og lover.  Det er desverre ikke slik i det sekulære samfunn at naturvitenskapelige erkjennelser fungerer som ramme rundt hverdagslivet.  Jeg vet ikke hvordan jeg skal uttrykke det på annen måte enn at føleriet overtar. De menneskelige følelser blir dominerende, ikke fornuften. Et underlig paradoks gitt kristendommen som livsyn på retrett.  Hvordan skal man som kristen ingeniør forholde seg til statsmaktens ansatte eller de som statsmakten setter til å håndeheve paragrafer ikke en kjenner til fysikk og matematikk fra barne og ungdomskole enang?  Det den ene kontrolløren pålegger oss kommer neste kontrollør og pålegger oss å avvikle! Jeg har opplevd å bli gjort oppmerksom at det er mitt ansvar å finne ut av regelverket, etter at han hadde gått seg bort i det regelverket han var satt til å forvalte.  

Kommentar #6

Geir Wigdel

31 innlegg  2088 kommentarer

Her har Ørjasæterulert

Publisert over 6 år siden

et poeng. Faren ved detaljstyring er alltid at en da signaliserer at det som ikke er spesifikt lovregulert, er helt uregulert. Slik er det med (velmente)antidiskrimineringsregler. De som da ikke er spesifikt nevnt, står uten rettsvern. Dette mener jeg er et rettslig tilbakeskritt. Vi har generelle regler mot trakassering og diskriminering. Ut fra disse er det en selvfølge at en ikke trakasserer folk på bakgrunn av anderledeshet, hva nå denne består i. Å gi spesielle grupper spesifikt "vern", innebære en viss stigmatisering av disse gruppene; noe som er det motsatte av det en ville oppnå. I tillegg kommer den generelle latterliggjøringen av lovverket som Ørjasæter nevner, og som svekker rettsvernet generelt.

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere