Sunniva Gylver

75

Jeg er uenig med Ørjasæter

Hvis vi som kirke bare henviser folk videre når det er snakk om gjengifte, diskvalifiserer vi oss selv som samtalepartnere om det risikoprosjekt som kjærligheten og ekteskapet faktisk er.

Publisert: 7. feb 2014

I dagens Vårt Land skriver Elin Ørjasæter at skilte som ønsker å gifte seg på nytt, bør få nei i kirken og henvises til rådhuset.

Hun hevder at vi prester ikke vil vite noe om eventuelle vanskelige sider ved det nye giftermålet, at vi vier fordi vi vil bli likt, og at "viljen til å være seremonimester uten ryggrad for flertallet og makta i hvert fall er konsekvent."

Jeg liker og respekterer Ørjasæter fordi hun ofte overrasker, får meg til reflektere en ekstra gang, orker å stå i stormen. Men jeg kjenner meg ikke igjen i bildet hun tegner av oss prester - heller ikke denne gangen. Og jeg er uenig med henne.

Nåde og tilgivelse er nøkkelord i kristendommen. Hvis vi skulle avvise alle som ikke lever opp til de radikale krav og idealer som troen tegner opp for oss, ville det ikke vært mange igjen, verken i benkene eller foran alteret.

Samtidig er det ikke en løsning å endre på ritualet og unngå de store ordene - hvis vi ikke har noen idealer å strekke oss etter, strekker vi oss heller ikke. Jeg har viet mange gjennom mine 18 år som prest, og statistisk vet jeg at halvparten av dem ikke holder sammen livet ut. Det de sier ja til foran alteret er at de VIL elske og ære og bli trofast gjennom gode og onde dager. De VIL - men ikke alle makter det.

For noen ble vanskelighetene og belastningene altfor store - andre ga seg kanskje for lett. Jeg tenker at løsningen for kirken og oss prester ikke er å nekte å vie noen som har vært gift før, men å bidra til solidarisk bevisstgjøring og kritisk refleksjon der dette mangler.

Ofte kommer det fram i vigselssamtalen at en eller begge har vært gift før. Jeg søker da alltid å finne ut hvordan barn og tidligere ektefeller forholder seg til dette nye giftermålet, og hva man har lært av sine tidligere samlivsefaringer - både for å kunne bidra til en best mulig seremoni for alle de dypest involverte, og et best mulig samliv.

Dessuten er min erfaring at det kan være fint å benytte muligheten som liturgien gir, til en utvidet forbønn. Den kan inkludere bønn for verden i stort, men ikke minst bønn for de blant oss som kjenner på de vanskelige og vonde sidene ved kjærligheten og ved en bryllupsdag - enten det er fordi man selv er midt i et vanskelig samliv eller et brudd, fordi man sørger over en avdød som ikke får vært med på den store dagen, fordi man lengter etter en kjæreste, eller fordi man som barn eller nær familie føler seg i skvis mellom tidligere og nåværende partner til ham eller henne.

Hvis vi som kirke bare henviser folk videre når det er snakk om gjengifte, diskvalifiserer vi oss selv som samtalepartnere om det risikoprosjekt som kjærligheten og ekteskapet faktisk er.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #251

Rune Staven

402 innlegg  12111 kommentarer

Publisert over 6 år siden
Gunnar Opheim. Gå til den siterte teksten.
Stikkord til deg er å lese det jeg skrev i stad. Ditt problem er nok at svaret ikke passer med ditt svar, og derfor søker du å lede meg til å svare det du vil.

Jeg ga deg ett hint for noen dager siden at om det ikke blir noen toveis kommunikasjonsbedring så vil jeg velge å la deg være. Jeg tror faktisk at nå er det nok.

Hei Leif

Du svarer slik du pleier, når du ikke forstår spørsmålet mitt. Slik du svarer Ruth. Jeg forsøker ikke å lede deg til noe du ikke vil selv, men sannheten er den Gunnar at du tyeligvis ikke forstår hva et nye livet og det å vandre i ånden og dø fra seg selv betyr for noe. Du bruker jo mange ord i fra Guds ord, men det hjelper deg ikke vist man ikke er opplyst på denne visdom i Ånden. Men du er sta og uvillig til å overgi din egen visdom.men håpet er jo der.:)

mvh

RUNE

Kommentar #252

Ruth Hauge

0 innlegg  315 kommentarer

Publisert over 6 år siden
Lise Helgesen. Gå til den siterte teksten.
Hei.

Tror forutsetningen er at man selv vet hva man tror på slik det vil kunne være lettere å skille mellom ekte og falsk, i allefall ut fra de forutsetninger man har i egen tro.



Her er du inne på noe.

Det er forskjell på helt eller delvis tillært tro og total omvendelse etter mitt syn.

I den helt eller delvis tillærte troen blir man ofte opplært til å tro at sånn er det. Man kan være en "god troende" for det. Men faren er hvis man blir lært til å tro uten å sjekke med Skriften hva som stemmer. Altså prøve opp mot det skrevne ord. 

Ofte finner man bekreftelse i Bibelen på at man tror "rett" ve å ikke lese helheten. En velger det som bekrefter og ikke motsier. Det viser nok også hvilken ånd man lever i hvis man ikke ser egen feilbarhet, men finner behagelig godkjennelse av feilene fordi Jesus har betalt.

For en som opplever total omvendelse, fremstår det annerledes. Dette fordi en så tydelig ser forskjellen på det gamle og det nye liv. En blir fullt klar over egen feilbarhet. 

Det er også sånn at om en ikke pleier dette nye livet, vil det gamle kunne trekke for hardt i trådene og så har en det gående. Da veksler man mellom å leve i det gamle og nye ganske behagelig. Paulus var f.eks. fullt klar over dette da han snakket om kampen han kjempet, og hvor lett det var å bli lunken.

Den tillærte troen rører ikke sånn ved kampen mellom det gamle og det nye. Den er sånn at har du erklært deg troende, da har du alt på stell og har ingen kamp mellom det gamle og det nye. Veldig behagelig og så er det så enkelt å si at en har ånden, mens andre har en annen.

Men har man Ånden, da er man også fullt klar over at man kan gjøre, og gjør feil, stadig vekk. Og lar seg korrigere.

Kommentar #253

Rune Staven

402 innlegg  12111 kommentarer

Publisert over 6 år siden
Ruth Hauge. Gå til den siterte teksten.
Den tillærte troen rører ikke sånn ved kampen mellom det gamle og det nye. Den er sånn at har du erklært deg troende, da har du alt på stell og har ingen kamp mellom det gamle og det nye. Veldig behagelig og så er det så enkelt å si at en har ånden, mens andre har en annen.

Men har man Ånden, da er man også fullt klar over at man kan gjøre, og gjør feil, stadig vekk. Og lar seg korrigere.

Hei Ruth

Dette er viktig, for hver av dem som har blitt født på nytt å kommet til troen på Jesus , å få tak på denne delen av læren Paulus kommer med. Pa ulus taler veldig mye om sitt nye liv i kristus, at det er et arbeid som følger med i vår nyskapning,og at man må stride mot kjødets lyster og bælæringer. viktig å belyse dette Ruth.

mvh

Rune

Kommentar #254

Rune Staven

402 innlegg  12111 kommentarer

Publisert over 6 år siden
Lise Helgesen. Gå til den siterte teksten.
Tror forutsetningen er at man selv vet hva man tror på slik det vil kunne være lettere å skille mellom ekte og falsk, i allefall ut fra de forutsetninger man har i egen tro.

Paulus sier at vi skal ransake oss selv om vi er i troen (2.Korinterbrev 13.5).

Jakob sier : slik er det også med troen. Dersom den ikke har gjerninger er den død i seg selv. (Jakobs brev 2.17). Videre her vises det også til Abraham som både trodde og hadde gjerninger, det samme med Rehab, som viste omsorg og omtanke i sine gjerninger. Her kommer det frem at troen vises i gjerninger,

Hei Lise

Det er den Hellige Ånd, som hjelper hver en av oss med å skille mellom det som er ekte, og det som er falskt, og ofte er det det som skiller mellom en som vandrer i ånden i forhold til kjødet. men lar gjerne også  sine egene følelser styre vårt sinn, slik at det kan bli til handling og det igjen vil føre til at det går utover sannheten i vårt liv. 

Ja og det verset du siterer fra Paulus er svert viktig å få med seg. Å ransake seg selv, og passe på om man er i troen. Hva betyr det? jo ved å vandre i ånden så vandrer man i lyset, men hvoran kan man forstå at man vandrer i ånden og ikke i kjødet, jo det kan man også kjenne om man har en motstand i mot kjødet, og at man lar ånden drepe kjødets lyster i seg selv, ved å forsake det kjødet vil.om man føler at denne kampen er helt død, så er det på tide å ransake seg selv og se om man er på fortapelsens vei.

Helligjørelsen er den del av våre liv for uten Helligjørelse så kan man ikke se Faderen. Gjerninger i det nye livet betyr frukter som vi skal etterjage. slik som vi skal gjøre med Helligjørelsen.Da bærer man frukt som viser at man vandrer i ånden og ikke i kjødet, og som du sier at våre tanker er lik Guds ord til forandring og til glede og frihet for våre liv. Vi har alle et løp å fullføre Lise:) 

vær med godt mot:)

mvh

Rune

Kommentar #255

Ruth Hauge

0 innlegg  315 kommentarer

Publisert over 6 år siden
Rune Staven. Gå til den siterte teksten.
Hei Ruth

Dette er viktig, for hver av dem som har blitt født på nytt å kommet til troen på Jesus , å få tak på denne delen av læren Paulus kommer med. Pa ulus taler veldig mye om sitt nye liv i kristus, at det er et arbeid som følger med i vår nyskapning,og at man må stride mot kjødets lyster og bælæringer. viktig å belyse dette Ruth.

mvh

Rune

Ja, denne læren og alt det andre. 

Problemet er når man henger seg opp i enkelte bibelvers og han all sin lære basert på disse. Da skjønner man egentlig ikke helheten. Det er sånn typisk sekterisk, faktisk. 

Kommentar #256

Lise Helgesen

12 innlegg  779 kommentarer

Publisert over 6 år siden
Ruth Hauge. Gå til den siterte teksten.
Det er forskjell på helt eller delvis tillært tro og total omvendelse etter mitt syn.

Ja, og omvendelsen kommer av forkynnelsen av Guds Ord.

Å ha Guds lov i hjertet er en god ting, gjennom det vi vi kunne kjenne rettferdighet.

Dette er er den ånd vi skulle etterjage i våre liv. 

De gamle i fordums tid visste også om det og med det åndens frukt som tro, håp og kjærlighet.

Å la seg prege er også et spørsmål om vilje, hva man velger å tro på og til å få innpass i livet.

Bare noen tanker, vi har alle som Rune sier et løp å løpe. Men, tenk så fint at vi er klar over det, da er det også håp.

Kommentar #257

Ruth Hauge

0 innlegg  315 kommentarer

Publisert over 6 år siden
Lise Helgesen. Gå til den siterte teksten.
Bare noen tanker, vi har alle som Rune sier et løp å løpe. Men, tenk så fint at vi er klar over det, da er det også håp.

Ja, fint det du sier.

Vi har alle et løp å løpe, men her er det også noen som mener det er ferdigløpt for oss. Og det er hva som skurrer hos meg. 

Vi må løpe selv, med den styrken vi får fra Ordet selv, han som er Alfa og Omega, han som er Amen. Det er han som bærer oss når det er som tyngst, når vi ikke greier å løpe selv. Men han løper ikke for oss når vi er i stand til det selv, han løper ved vår side.

Derfor er det også at diktet - eller kan det kalles Ordet til en ukjent - Fotsporene - treffer oss så kraftig og er til sånn hjelp. Det er akkurat sånn Livet er.

Mest leste siste måned

Tåkelagt
av
Liv Osnes Dalbakken
rundt 1 måned siden / 3448 visninger
Sover heile regjeringa?
av
Lisbeth Marie Austnes
12 dager siden / 1225 visninger
Nei, Lægdene, vi er ikke i mot kvinner
av
Mikael Bruun
rundt 1 måned siden / 959 visninger
Når fest blir dom
av
Kristine Sandmæl
18 dager siden / 883 visninger
Er jeg rett kalt prest?
av
Julie Schjøth-Jovik
10 dager siden / 815 visninger
Takk og farvel, KrF
av
Kristofer Olai Ravn Stavseng
10 dager siden / 627 visninger
Det viktigste er et godt arbeidsmiljø
av
Martin Enstad
22 dager siden / 561 visninger
Kristnes omtale av president Trump.
av
Kjell Tveter
3 måneder siden / 490 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere