Elin Ørjasæter

26

Skilte heteroer

Hver gang jeg blir bedt i kirkebryllup er brudgommen gift fra før. Har vi ikke rådhuset for sånt?

Publisert: 7. feb 2014

LES OGSÅ SUNNIVA GYLVER; Jeg er uenig med Ørjasæter

Det var bryllup i den vakre, hvite kirken midt i bygda. «Vil du elske og ære henne og bli trofast hos henne?», spurte presten. «I gode og onde dager, inntil døden skiller dere?» Og alle i kirken tenkte: Men det har jo brudgommen lovet før? Og da klarte han det ikke? Hva er vitsen med å love igjen?

Så sto de nygifte på kirketrappen og strålte mens mengden kastet konfetti. Den middelaldrende mannen kysset villig vekk sin unge brud og alle jublet.

Ja, alle jublet unntatt to. To unge gutter som sto og sparket småstein i utkanten av flokken. Den ene tok opp mobilen og SMS-et til moren: «Pappa driter seg ut noe helt jævlig. Jeg vil hjem. Kan jeg slippe å gå på festen?»

Moderne mennesker vil ha alt. Bruden vil stå hvit brud og gjøre det i kirken. Brudgommen vil at barna fra første ekteskap skal komme, selv om de ikke har lyst. Og presten vil bevare sin posisjon som bygdas foretrukne seremonimester.

«Dere har gått en lang vei for kjærligheten, Arne og Camilla», sa presten i et annet bryllup, denne gangen i hovedstaden: «Det har vært mange hindre på veien, men dere kom fram til slutt.» Presten mente altså at det å ha bedratt og forlatt den forrige hustruen var en ekstra kvalifikasjon.

«Jeg har aldri opplevd sann kjærlighet før jeg traff deg, Camilla» sa brudgommen i talen. Da reiste en ung mann seg opp, marsjerte ut og slamret med døren. Hans yngre søster brøt sammen først etterpå. «Men da var han jo aldri noe glad i mamma!» hulket tenåringsjenta. Hun tok kjærligheten alvorlig, i motsetning til både pappa og prest.

Faren kunne like gjerne sagt det rett ut: «Det var ikke kjærlighet det der med mamma, jeg bare lot som.» Han tråkket i all offentlighet på hennes barndom, for å tekkes sin nye brud.
Å holde det man lover er dessuten en elementær dyd, noe vi lærer fra barnsben av. Hvorfor gjelder det da ikke for ekteskapet? Hvorfor kan ikke presten vennlig henvise til nærmeste rådhus når en fraskilt brudgom ber om full bryllupsseremoni?

Å be noen gifte seg i rådhuset betyr ikke at man fordømmer noe som helst. Det er bare en praktisk følge av at man brøt troskapsløftet forrige gang. Og en konsekvens av at nettopp den kirkelige liturgien river opp gamle sår hos de i slekten som hadde ønsket familielivet annerledes. Jo mer alvorlig man tar ordene i kirken, jo mer framstår gjengifte foran alteret som absurd teater.

Det finnes like mange skjebner som det finnes skilsmisser. Det finnes lykkelige skilte og ulykkelige. Hva som er bakgrunnen for akkurat dette ekteskapet vet presten lite om, for han møter bare de nyforelskede. Og det vil han vel heller ikke vite noe om. Presten mener folk skal “få en ny sjanse” som det heter. Han burde heller si det som det er: Jeg vier fraskilte fordi jeg vil bli likt.

Da Stein Reinertsen ble biskop i Agder og Telemark skapte holdningen hans til gjengifte avisoverskrifter. Som prost hadde han nemlig ikke viet fraskilte. “Milde himmel! Jeg er veldig overrasket”, sa Helga Pedersen til Aftenposten og flere statsråder fulgte opp.

I møte med opprørte politikere har kirken alltid valgt å fire på sine prinsipper. Reinertsen er foreløpig et unntak. Det store flertall av prestene stiller nemlig villig og rutinemessig opp til omgang nummer to.Homosaken derimot diskuteres opp og ned og bort og fram. Til tross for at gifte homoer foreløpig skaper atskillig mindre mellommenneskelig lidelse enn skilte heteroer. Færre er de også.

Kirken bøyer seg for det skilsmisseglade, heterofile flertall, men holder stand overfor det homofile mindretall. Viljen til å være en ryggesløs seremonimester for flertallet og makta er i hvert fall konsekvent.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LANDS SPALTE GJESTEN 7. FEBRUAR 2014

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #51

Kristian Tungland

0 innlegg  8 kommentarer

Publisert over 6 år siden
Rudi Wara. Gå til den siterte teksten.
I arken som ligger i det aller heligste romment i tabernaklet. Så er nåde sette loket til kisten. Nede i kisten (arken) ligger de ti bud + noe mer. Nådesete representerer Jesus. For å komme til de ti bud, da må du fjerne nådesete - da tar du vekk Jesus.

Men vi kan vel prøve i kjærlighet til Jesus å holde de ti bud? Vi skal ikke vitne falsk, altså ikke lyve. Vi kan vel prøve å holde det fordeom?

Kommentar #52

Rudi Wara

92 innlegg  3720 kommentarer

Synden benyttet seg av budet og vakte all slags begjær i meg,

Publisert over 6 år siden
Kristian Tungland. Gå til den siterte teksten.
Satan bruker ikke loven som våpen mot deg.

Synden benyttet seg av budet og vakte all slags begjær i meg,

Jo derfor kom Jesus og oppfylte loven for deg min venn. Slik at syndens opphavsman ikke lengre kan bruke loven mot deg. Han kan ikke si - se nå har du syndet igjen - se du har løyet igjen. Når du har bedt om tilgivelse for en synd som du har begått og den samme tanken komm igjen opp i deg - da vet du at det er syndens opphavsman som anklager deg. Anklgeren sier du har ikke lest nok i bibelen, anklageren sier, du er ikke flink nok,se for en synder du er. alt dette er av synden sopphavsman. Satan betyr anklageren.

For hensikten til syndens opphavsman er å få deg fordømt, dårlig samvittghet. Fordi da vet syndens opphavsmann at du ikke er i gleden med Herren. Mange tror desverre at det er Gud som gir en dårlig samvittghet og fordømmelse. Det er ikke sant, Det er ikke fordømmelse for den som er i Kristus.

Kommentar #53

Rudi Wara

92 innlegg  3720 kommentarer

Publisert over 6 år siden
Kristian Tungland. Gå til den siterte teksten.
Men vi kan vel prøve i kjærlighet til Jesus å holde de ti bud? Vi skal ikke vitne falsk, altså ikke lyve. Vi kan vel prøve å holde det fordeom?

Nå komemr vi inn på det som er det essensielle. Før du kan vekse i ånden - så må en komme til erkjennelse at en er fullstendig fri i Krsitus. Det er da du begynner å drikke i bøtter og spann og etter av det gode brødet. Men før en kommer dit, så må enn se at loven er oppfyllt. For loven hinder din tro, syndens opphavsmann bruker loven for å fordømme deg, slik at ikke det levende vannet skal få fylte i deg.

Dette fordømmelseflitert som syndens opphavsmann får menneske inn under ved å bruke loven mot de troende - hindrer åndelig vekst. En kan ikke si jeg skal følge loven, for hva prver du å oppnå med å følge loven? Loven er jo oppfylt for deg. Skal du følge loven for å bli mere frelst? Skal du følge loven for å blir merelsket av Herren, nei Jesus har oppfylt loven for deg og du ER høyt elsket - tross dine svakheter. 

Kommentar #54

Rudi Wara

92 innlegg  3720 kommentarer

Publisert over 6 år siden
Morten Slmonsen. Gå til den siterte teksten.
Vi er fortsatt syndige, men gjort uskyldige.

Hva mener du med at vi fortsatt er syndige.

Når jeg ikke var frelst da kunn jeg ikke annet enn å synde fordi jeg satt i syndefenglset. Men nå når jeg har tatt imot Jesus - da har jeg gått fra syndefengslet og over til rettferdighetsfengslet. Det skjedde ved tro - altså ikke ved gjerninger.

Så den kraften som fikk meg til å synde, den er borte nå som jeg har kommet til rettferdighets kraften - den fra Jesus. Vi i INNI jesus vi som er født på ny. Finnes mørke i Jesus? Nei  - så når Han som er på innisden av meg DHÅ - er det da mørke i meg. Nei. 

Men du vil si hvorfor synder vi da? Det er fordi vi fortsatt bærer på et legeme som påvikres av denne verdens ånd. Det er fordi sinnet ikke er fornyet slik at den er i samsvar meg ånden.

Og det er bare enn som kan fornye dette sinnet, det er Jesus.

Derfor jeg er ikke en synder, fordi jeg er i Kristus. Det at "skallet" kan får meg på villspor betyr ikke at Jeg er en synder forid jeg har en inni meg som har vunnet over synden. Derfor vasker Han meg ren hver dag, slik at jeg har ikke noe synd, jeg som er svak og feiler hele tiden.

Kommentar #55

Jan-Inge Eikeset

0 innlegg  1 kommentarer

Ordnung muß sein

Publisert over 6 år siden

Ørjasæter vil sikkert ha det rent og pent omkring seg. Barn sliter sikker ikke mindre der foreldre tar inn en ny samboer i huset.

Kommentar #56

Morten Slmonsen

34 innlegg  1305 kommentarer

Publisert over 6 år siden
Rudi Wara. Gå til den siterte teksten.
Det er fordi når du prøver å følge loven, da er det ved gjerninger du prøver å rettferdigjøre deg framfor Herren.

Dette er feil, det finnes andre grunner enn den du oppgir. Jeg tror ikke jeg vil gå inn i noen lang teologisk debatt med vekt på bibelvers, for jeg tror neppe vi kommer til enighet på den måten. Men slik jeg ser det så har du vært under en undervisning av bestemt teologisk retning som ikke minner om klassisk kristen teologi (på dette spesielle området vel og merke). I kirken har man så vidt meg bekjent lenge hatt en syndsbekjennelse som går slik: "Tilgi meg syndige menneske, som har krenket deg med tanker ord og gjerninger, og kjenner lysten til det onde i mitt hjerte." Luther kalte det arvesynd, og jeg ser det som noe vi er uløselig knyttet til i dette livet. Å tro at du kan unngå å være syndig, og kun tro at det er de gangene du "faller i synd" som er synd, eller at det bare når "du vet det" at det er synd, blir for enkelt. Jeg kom til å tenke på noe Jesus sa: "Når dere som er onde, vet å gi barna gode gaver". Jesus sa det bare sånn i forbifarten, det var ikke hans hovedpoeng. Hva tror du, er vi ikke fortsatt onde - eller er du blitt en person som Jesus vil si er god?

Men det mest spesielle med denne teologien som du forfekter er vel nettopp at den åpner for å ta lett på synd - alt som man ikke vet, etc. Hvis man ikke vet at det er galt å drepe, så er vel ikke det heller synd. Da er det lett og se at dette bærer galt av sted. Det kan faktisk særlig være den synd vi ennå ikke ser som er mest alvorlig.

Kommentar #57

Rudi Wara

92 innlegg  3720 kommentarer

Publisert over 6 år siden
Morten Slmonsen. Gå til den siterte teksten.
Dette er feil, det finnes andre grunner enn den du oppgir. Jeg tror ikke jeg vil gå inn i noen lang teologisk debatt med vekt på bibelvers, for jeg tror neppe vi kommer til enighet på den måten. Men slik jeg ser det så har du vært under en undervisning av bestemt teologisk retning som ikke minner om klassisk kristen teologi (på dette spesielle området vel og merke). I kirken har man så vidt meg bekjent lenge hatt en syndsbekjennelse som går slik: "Tilgi meg syndige menneske, som har krenket deg med tanker ord og gjerninger, og kjenner lysten til det onde i mitt hjerte."

Vi ser hvordan denne tradisjonen har ført Kristendommen. En tradisjon den gir ikke liv. Vi ser Jesus gir velsignese først, da omvender menneske seg. Vi ser ikke Jesus bruke loven, annen enn når Han forfekter det kravet loven krever. 

En som forfekter loven og vil følge den han bryter feks ekteskapet når han eller henne begjærer enn annen. Det vil si at når en begjører en annen så har du brutt ekteskapet.

Matin Luther kaller det arve synd, det er riktig - hel inntil du blir frelst. Da gir Herren oss en ny ånd, i tillegg flytter DHÅ på innside. Da er vi en ny skapning. En ny skapning har ikke fått en arvesynds ånd. For det første så er synden oppgjort med Jesus verk og for den andre så gir ikke Herren oss en ny ånd som er ledet til å synde. Den som Jesus får satt fri, den er virkelig fri.

Men det er ok, enhver har sin tro og en får tro det som er gitt. 

Kommentar #58

Ruth Hauge

0 innlegg  315 kommentarer

Borgerlig vielse - kirkelig vielse - vielse

Publisert over 6 år siden

Ørjasæter sier skilte har mulighet for borgerlig vielse. Det er jo riktig - det har faktisk alle.

Men når hun argumenterer med at barn av skilte har det vondt ved kirkelig vielse, vet hun da at de ikke har det like vondt ved borgerlig vielse?

For sviket er der, uansett hvor man gifter seg igjen. Nytt ekteskap for en forelder setter punktum for håpet til barna om gjenforening. Dette skjer uansett hvor de gifter seg.

Dog er det mere naturlig for en kvinne og en mann å gifte seg, uansett, for de er vanligvis unge nok til å få egne barn sammen, enn det er for gruppen "likekjønnede".

Også en god del homofile er skilt, sånn at det bør være med i betraktningen. På en måte er de dobbelt svikere overfor barna, etter mitt syn, siden de først har valgt en av motsatt kjønn og fått barn, for så å forlate han/henne for en av likt kjønn. Det må jo være helt bånn for barna deres å få dobbelt opp.

Og så er det dette med brudgommen da...ofte har bruden vært gift og ikke han. Ofte har begge vært gift. Noen ganger har begge vært samboere. Uansett; de aller fleste har sine barnekull.

Ikke noe i Ørjasæters innlegg, annet enn barnas sorg, er helt riktig i forhold til fakta. Og hvem bryr seg vel om dem når ens egen egoisme vil ha det bra? De blir sist i køen uansett.

Kommentar #59

Mons Henrik Slagsvold

160 innlegg  2436 kommentarer

Ung brud, eldre brudgom.

Publisert over 6 år siden
Elin Ørjasæter. Gå til den siterte teksten.
Den middelaldrende mannen kysset villig vekk sin unge brud og alle jublet.

Nå har jo tråden tatt andre vendinger, men jeg fikk lyst til å knytte en kommentar til åpningsinnlegget.

Jeg kjenner til noen slike historier uten at jeg skal generalisere. Felles for dem er at det dreier seg om unge damer som gjerne vil gjøre litt høytid, pomp og prakt ut av sin ekteskapsinngåelse met ritualer og hele pakka.Slik foreldre og besteforeldre gjorde det.

De eldre herrene har kanskje mistet hodet og i sin forelskelse gir de etter for flammens ønsker og deltar i ulik grad motstrebende for å glede sin nye flamme. Og det kan jo misforstås om de nekter. Elsker du meg ikke allikevel?

Men du har rett. Det er en ubehagelig situasjon for mange. Flaut og pinlig til og med for de som ikke befinner seg i den forelskelsens rus, sin "annen ungdom" som gjør verden så annerledes. Men det er vel en logisk konsekvens av kulturens utvikling, kvinnefrigjøring og det hele?

Kommentar #60

Ruth Hauge

0 innlegg  315 kommentarer

Eldre herrer?

Publisert over 6 år siden
Mons Henrik Slagsvold. Gå til den siterte teksten.
Jeg kjenner til noen slike historier uten at jeg skal generalisere. Felles for dem er at det dreier seg om unge damer som gjerne vil gjøre litt høytid, pomp og prakt ut av sin ekteskapsinngåelse met ritualer og hele pakka.Slik foreldre og besteforeldre gjorde det.

De eldre herrene har kanskje mistet hodet og i sin forelskelse gir de etter for flammens ønsker og deltar i ulik grad motstrebende for å glede sin nye flamme. Og det kan jo misforstås om de nekter. Elsker du meg ikke allikevel?

Det er ikke mitt inntrykk at de er eldre herrer. Det er nok et fåtall. De fleste brudepar jeg kjenner til (og jeg kjenner til en del) er noenlunde like i alder. Og så er det noen få da, som gifter seg med unge utenlandske jenter. Disse mennene trenger ikke ha vært gift før. Kanskje varierer det ut fra hvor i landet?

Alle er mennesker, og i sin egoistiske tanke vil de har pomp og prakt, uten tanke for hvem som såres (bortsett fra dem selv da). 

Men Ørjasæter mener tydeligvis ikke at noen såres om skilte gifter seg i Rådhuset uten pomp og prakt. Da høres det ikke ut som det er noen problemer for barna. Da er ikke alt håp om gjenforening mellom barnas foreldre ute, etter hennes tankegang?

Eller hva med å gifte seg hos Humanetisk? Er det sånn at selv om de ikke er bekjennende kristne, så ligger det en spire der som vil ha den kristne delen? Eller er det ren egoisme? Romantikk?

Ikke vet jeg.

Kommentar #61

Lars Randby

159 innlegg  5721 kommentarer

Hvorfor sermoni

Publisert over 6 år siden

Kirken har jo en lang tradisjon på dette med å tvinge seg inn på menneskers privatliv, enten det er ved å kirkelig sermonisere fødsel, inntog i voksenlivet, samliv eller død. Greit nok så lenge de kristne avfinner seg med dette og til og med ser ut til å like det.

Det jeg finner mer betenkelig er at staten har adoptert noen av disse kristne tradisjonene. Staten legger begrensninger for hvordan man skal begrave folk og noen av disse er på sin plass. Andre er bare en videreføring av kristen tradisjon og fattes enten for ikke å såre kristne eller av lettvindthet da kirken har hatt dette ansvaret så lenge at man lar dem fortsette å ha det.

Når det kommer til det å gifte seg trenger man strengt talt ikke noe rådhus eller tinghus, det kan fikses på internett for det er jo tross alt bare papirarbeid og registrering.

Nå taler jeg ikke for at de som ønsker en sermoni på et rådhus eller et tinghus skal få dette men jeg taler for at det ikke er nødvendig for prosessen og at de som synes det er like greit å hoppe over hele den offenttlige sermonien kan droppe dette. 

Slik kan vi ha valgfriheten i behold og la de sermoniavhengige holde på som de ønsker.

Tross alt er et kirebryllup ganske kjedelig og ikke minst langtekkelig for mange av oss som ikke tror på den kristne guden. Muligens dagens kristne brudepar burde gi gjestene et alternativ. På inbydelsen kan de skrive du er i invitert til å feire vårt ekteskap i et hyggelig lag med mat og drikke. Du behøver ikke være med på vår religiøse sermoni i kirken men om du også ønsker å være tilstede der er du selvfølgelig velkommen.

Kommentar #62

Morten Slmonsen

34 innlegg  1305 kommentarer

Publisert over 6 år siden
Rudi Wara. Gå til den siterte teksten.
Matin Luther kaller det arve synd, det er riktig - hel inntil du blir frelst. Da gir Herren oss en ny ånd, i tillegg flytter DHÅ på innside. Da er vi en ny skapning. En ny skapning har ikke fått en arvesynds ånd. For det første så er synden oppgjort med Jesus verk og for den andre så gir ikke Herren oss en ny ånd som er ledet til å synde. Den som Jesus får satt fri, den er virkelig fri.

Hei Rudi

Vi er vel i ferd med spore ganske kraftig av, men temaet er viktig. Jeg var på evangeliseringstur til Russland for ca 20 år siden med en menighet som jeg egnentlig ikke kjente noe særlig til - jeg ble bare med noen venner. Med oss hadde vi en pastor som var herlig frelst - han hadde vært narkoman for bare 5 år siden. Etter hva jeg kunne forstå så ble han brukt av Gud på denne evangeliseringsturen, mennesker ble frelst og han kunne sin bibel (slik jeg oppfattet det dengang). For å si det slik: Guds Ånd var i ham og jeg har sett ham som predikant i ettertid, selv om jeg ikke kjenner hans status for tiden.

På den annen side - han var også en psykopat, det skjønte jeg etterhvert. Han brukte Bibelen som en manipulasjonsverktøy og som en vitsebok, han flirtet åpenlyst med jentene (han var gift) og han hånet og tråkket på enkelte "svakere" individer. Han kunne furte dersom vitnemøtet varte for lenge - siden han skulle tale om Guds autoritet (og vitnemøtet stjal tiden hans!), etc. Man kan trygt si at han var ute og kjøre. Kanskje satte denne evangeliseringsturen ham i en ny situasjon hvor han fikk veldig mye mer ansvar enn før, og dermed trigget hans maktinnstinkter. 

Det som gjorde det vanskelig for meg som ung gutt, var å forstå hvorfor Gud brukte denne mannen, samtidig som han var en ufyselig kar?

Slik jeg ser det er din teologi her helt utilstrekkelig - den reflekterer ikke livet, men høres ut som et slags mantra fra OKS på 80-90-tallet. Du vektlegger at vi er en ny skapning - javel, men vi er fortsatt på vei - ikke fullkomne. Og er vi ikke fullkomne, så er vi i synden. Jeg lurer på hvor det er du lærer akkurat dette Rudi?

Kommentar #63

Sølvi Sveen

32 innlegg  4497 kommentarer

Publisert over 6 år siden
Kristian Tungland. Gå til den siterte teksten.
Men jeg sier dere: Den som skiller seg fra sin hustru av noen annen grunn enn hor, han blir skyld i at det begås ekteskapsbrudd med henne. Og den som gifter seg med en fraskilt kvinne, bryter ekteskapet. (Matt 5, 32)

Står det noe mer spesifikt i forhold til om denne mannen som da skiller seg fra sin kone fordi hun har vært utro kan gifte seg igjen? Eller er det opp til hva hver enkelt kristen bare "tolker" seg frem til (i denne teksten fra Matteus står det jo ikke noe spesifikt hvertfall).

Og hva er hor? Er det å ha sex med en annen mann eller kvinne? Er det å begjære en annen mann eller kvinne? Er det å snakke om å ha sex med en annen mann eller kvinne?
Hvor går grensa for hva som er utroskap? Er det en definisjon som hvert par må gjøre seg opp, eller står det noe i Bibelen helt konkret om dette også?

Og hva hvis det er mannen som er utro, kan da kvinnen skille seg? Kan hun gifte seg igjen da?
Står det noe om det noe sted, eller er det kun mannen dette gjelder? Er det rom for tolkninger, og å tenke at ting som er sagt om menn også gjelder tilsvarende for kvinner? Hvem vet noe om dette sikkert, hvor i Bibelen står det i så fall (hvis ikke så påberoper jo bare folk seg å vite noe de jo egentlig ikke kan vite uten selv å ha hatt en personlig samtale med gud utenom det de har lest i bibelen....eller så tolker de, altså noe som da kan bli en forskjellig mening fra andre fordi tolkning alltid innebærer subjektive "tilleggelser" til det man leser).

Jeg bare lurer :)

Kommentar #64

Ruth Hauge

0 innlegg  315 kommentarer

Markus 10

Publisert over 6 år siden
Sølvi Sveen. Gå til den siterte teksten.
Står det noe mer spesifikt i forhold til om denne mannen som da skiller seg fra sin kone fordi hun har vært utro kan gifte seg igjen?

Du kan lese om det her - kanskje det er oppklarende:

2 Noen fariseere kom og spurte ham: «Har en mann lov til å skille seg fra sin kone?» De ville sette ham på prøve.  3 «Hva har Moses påbudt dere?» sa han.  

4 De svarte: «Moses har tillatt mannen å skrive skilsmissebrev og sende henne fra seg.»  

5 Da sa han til dem: «Fordi dere har så harde hjerter, har Moses gitt dere dette budet. 

 6 Men fra begynnelsen av, ved skapelsen, skapte Gud dem som mann og kvinne.  

 Derfor skal mannen forlate sin far og mor og holde fast ved sin kvinne,  

 og de to skal være én kropp. Så er de ikke lenger to; de er én kropp.  9 Og det som Gud har sammenføyd, skal mennesker ikke skille.»
    10 Da de var kommet i hus igjen, spurte disiplene ham om dette. 

11 Han sa til dem: «Den som skiller seg fra sin kone og gifter seg med en annen, begår ekteskapsbrudd mot den første. 12 Og om en kvinne skiller seg fra mannen sin og gifter seg med en annen, bryter hun ekteskapet.» 

Kommentar #65

Sølvi Sveen

32 innlegg  4497 kommentarer

Publisert over 6 år siden
Ruth Hauge. Gå til den siterte teksten.
Du kan lese om det her - kanskje det er oppklarende:

Utifra dette, så leser jeg at man har valget mellom å bli hos sin utro mann/kvinne, eller skille seg og leve alene resten av livet?

Så man har lov til å skille seg dersom den man er gift med er utro?
Men man har ikke lov til å gifte seg igjen?

Står det noe sted om hva som regnes som utroskap?

Kommentar #66

Ruth Hauge

0 innlegg  315 kommentarer

Publisert over 6 år siden
Sølvi Sveen. Gå til den siterte teksten.
Utifra dette, så leser jeg at man har valget mellom å bli hos sin utro mann/kvinne, eller skille seg og leve alene resten av livet?

Så man har lov til å skille seg dersom den man er gift med er utro?
Men man har ikke lov til å gifte seg igjen?

Står det noe sted om hva som regnes som utroskap?

1. Ja, det stemmer. 

2. Svaret står i det Jesus sa.

3. Skal finne det frem til deg.

Kommentar #67

Ruth Hauge

0 innlegg  315 kommentarer

Publisert over 6 år siden
Sølvi Sveen. Gå til den siterte teksten.
Og hva hvis det er mannen som er utro, kan da kvinnen skille seg? Kan hun gifte seg igjen da?

Mest leste siste måned

Tåkelagt
av
Liv Osnes Dalbakken
rundt 1 måned siden / 3448 visninger
Sover heile regjeringa?
av
Lisbeth Marie Austnes
12 dager siden / 1225 visninger
Nei, Lægdene, vi er ikke i mot kvinner
av
Mikael Bruun
rundt 1 måned siden / 959 visninger
Når fest blir dom
av
Kristine Sandmæl
18 dager siden / 883 visninger
Er jeg rett kalt prest?
av
Julie Schjøth-Jovik
10 dager siden / 815 visninger
Takk og farvel, KrF
av
Kristofer Olai Ravn Stavseng
10 dager siden / 627 visninger
Det viktigste er et godt arbeidsmiljø
av
Martin Enstad
22 dager siden / 561 visninger
Kristnes omtale av president Trump.
av
Kjell Tveter
3 måneder siden / 490 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere